Årets Ladies European Tour-sesong består av 13 turneringer, og hvis man ikke regner med majorene, er det kun 11 turneringer på programmet. Til sammenligning var det for syv år siden 27 turneringer på LET-kalenderen. 

Sesongen preges av hele fem lange turneringspauser på nesten en måned hver seg, og stadig flere europeere har nå trukket over Atlanteren for å prøve lykken i USA for å komme seg inn på enten Symetra- eller LPGA Tour, som begge har velfylte turneringsprogram gjennom hele sesongen.

Likevel var det bare to norske spillere som tok fatt på den amerikanske Q-school-kvalifiseringen da den slo i gang tidligere i høst: Celine Borge og Guro Rambjør. Borge er den norske spilleren som gikk videre til 2.steg og fortsatt har mulighet til å kvalifisere seg til en av de to amerikanske profftourene i 2019.

Team Norway-sjef Jon Karlsen sier det er litt ulike forklaringer på hvorfor ikke flere norske spillere prøver seg i USA, til tross for det glisne Ladies European Tour-programmet:

– En grunn til ikke å spille LPGA kvalet er at spillere ønsker å være «gode nok» for LPGA Tour når de først tar steget, og de ønsker heller å utvikle seg i Europa enn på Symetra Tour. Har du full kategori på Symetra Tour, så er det totalt 21 turneringer. Men hvis man kombinerer spill på europatouren med LET Access-turneringer (nivå 2 i Europa journ. anm.) og Swedish Golf Tour-turneringer, så kan man spille flere uker totalt enn man gjør på Symetra Tour. I tillegg så har spillerne mye bedre tilgang på støtteapparat om de bor og spiller i Europa, sier Karlsen, og fortsetter:

(Artikkelen fortsetter under)

– Likevel så skulle jeg ønske flere hadde prøvd seg i USA, da det er veldig god læring i å spille én tour-schedule som også kan ta deg videre. Per i dag så er LET, LETAS og SGT «blindvei-tourer» som ikke leder til det endelige målet.

– En annen grunn er at LPGA-kvalifiseringen er veldig dyr, og den økonomiske situasjonen for damespillerne har vært relativt tøff de siste årene. Spill på LET har også fordelen med å enklere kunne kvalifisere inn til majors og Solheim Cup.

Vestfold-spillerne Tonje Daffinrud og Celine Borge er gode eksempler på strategien med å kombinere spill på ulike tourer i Europa: De har spilt henholdsvis ni og åtte turneringer hver seg på Ladies European Tour så langt i år, men også fylt på med ni turneringer hver seg på LET Access- og Swedish Golf Tour.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Betyr dette at det fortsatt bør være en ambisjon for de norske spillerne å forsøke å komme seg til USA når de mener at de har nådd et tilstrekkelig nivå?

– Ja, alle Team Norway-damene har en soleklar ambisjon og mål om å spille og prestere på LPGA Touren, men de tenker litt ulikt om hvordan de skal komme seg dit, konkluderer Karlsen.