(Alle foto: Masters.com)

Hva er de vanskeligste hullene på Augusta National. Tallenes tale er klar: starten på back nine er mest krevende, mens par 5-hullene er de enkleste.

Her er den fullstendige oversikten over hvilke hull som gir spillerne mest hodebry, og hvor man kan angripe for birdie.

Hullene er rangert fra vanskeligst til lettest.

 

Hull 10: Camellia, par 4, 452 meter

Historisk snittscore: 4,31 (nr. 1 – vanskeligst)

Stor dogleg venstre med ekstrem høydeforskjell fra tee og ned mot fairway. Krever en draw fra tee. Hard green som krever høyt innspill som lander mykt. Falske fronter på green; lander man i kanten renner ballen av. Det var fra skogen til høyre for fairway hvor Bubba Watson reddet seg mesterlig inn for å vinne omspillet i 2012 mot Louis Oosthuizen, og det var her Adam Scott senket sin birdieputt i omspill i 2013 for å sikre karrierens første grønne jakke.

 

 

 

Hull 11: White Dogwood, par 4, 461 meter

Historisk snittscore: 4,29 (nr. 6)

Blindt utslag gjennom en trang port av furutrær. Før kunne man misse i skogen til høyre og likevel ha innspill mot green. Nå er det plantet ekstra mange trær der for å forhindre dette. Greenen er beskyttet av en dam på venstresiden, og hele green- og fairwayområdet heller mot den. Utslaget krever en fade, mens en draw passer best for innspillet. Søndagens flaggplassering er i bakkant av green rett bak vannet. Nesten alle spillere sikter kort høyre på green for å holde seg unna vannet.

 

 

 

 

Hull 12: Golden Bell, par 3, 141 meter

Historisk snittscore: 3,28 (nr. 3)

Augustas korteste hull er også et av de vanskeligste. Det kan også Jordan Spieth skrive under på, etter at han rotet bort Masters-seieren i 2016 med to baller i vannet her. Greenen er bred, men også så smal at lengden på innspillet må være perfekt. Slår man i bunkeren som er lang venstre er up and down nesten umulig. Innspill som lander kort havner enten i sand eller vann. Slår man for langt, må man chippe seg ned en nedoverbakke raskere enn parkett. I tillegg kan vinden skifte retning et par-tre ganger mens ballen er i luften for å gjøre utslaget ekstra krevende.

 

 

 

 

Hull 4: Flowering Crab Apple, par 3, 219 meter

Historisk snittscore: 3,28 (nr. 4)

Et langt par 3-hull hvor det er vanskelig å få ballen til å stoppe på green. En stor bunker rett foran green gjør at man må fly ballen hele veien opp, og lande den mykt. Vanskelig up-and down om man slår for langt.

 

 

 

 

Hull 5: Magnolia, par 4, 452 meter

Historisk snittscore: 4,26 (nr. 5)

Beskrives som en av de vanskeligste greenene å lese på Augusta, til tross for at det ikke er de store onduleringene på den. Greenen er fordelt på to store platåer. To gigantiske fairwaybunkere lurer venstre for fairway. Med høye bunkervegger må spillerne nøye seg med å slå seg ut med en wedge eller et kort jern. Ble forlenget med 37 meter for to år siden.

 

 

 

 

Hull 1: Tea Olive, par 4, 406 meter

Historisk snittscore: 4,24 (nr. 6)

Spillerne kunne vanligvis fly over den massive fairwaybunkeren på høyre side fra tee. Nå krever det en carry på 300 meter. Innspill til green er nesten umulig fra bunkeren, så spillerne misser ofte utslaget venstre blant furutrærne.

 

 

 

 

Hull 18: Holly, par 4, 425 meter

Historisk snittscore: 4,23 (nr. 6)

Trangt utslag hvor du plutselig må justere ballbanen fra tee. Etter å ha stort sett slått draw fra tee på de foregående hullene, kreves nå en fade. Store fairwaybunkere til venstre helt på lengde med driverens landingssone. Innspill inn til en forhøyd green på flere platåer. Slår du innspillet for langt og skal putte returen i nedoverbakke er det godt gjort å begrense seg til to putter.

 

 

 

 

Hull 14: Chinese Fir, par 4, 402 meter

Historisk snitt: 4,17 (nr. 8)

Det eneste hullet på banen uten en eneste bunker. Banens mest ondulerte green, og dårlige balltreff på innspillet renner av green med en gang.

 

 

 

 

Hull 16: Redbud, par 3, 155 meter

Historisk snitt: 3,15 (nr. 9)

Søndagens flaggplassering inviterer til birdies – bakkant venstre, der innspill til høyre ruller ned bakken og mot flagget. Den vanskeligste flaggplasseringen er bakkant høyre, tett inntil en stor greenbunker. Derfra er up-and-down alt annet enn enkelt.

 

 

 

 

Hull 17: Nandina, par 4, 402 meter

Historisk snitt: 4,15 (nr. 10)

Landingssonen fra tee er gjort enda smalere, og skjeve utslag blir fort straffet med furutrær midt i siktelinjen. Innspillet er vanskeligere enn det ser ut. Greenens høyeste punkt er midt på green, og alle innspill ruller vekk fra midt-punktet. Greenens helling brukes også til spillernes fordel når flaggplasseringen er tett bak greenbunkeren i forkant. Bunkeren er en av banens store ballmagneter.

 

 

 

 

Hull 9: Carolina Cherry, par 4, 420 meter

Historisk snitt: 4,12 (nr. 11)

Bred landingsone fra tee, der god avstandskontroll på innspillet er avgjørende. Greenen er fordelt på tre platåer. Lander man på det nederste, eller det midterste med for mye spinn, risikerer man å ende opp 20 meter kort av green. 

 

 

 

 

Hull 7: Pampas, par 4, 411 meter

Historisk snitt: 4,14 (nr. 11)

Greenen er designet for å ta i mot wedge-innspill, men etter at hullet ble forlenget, er innspillene nå med mellomlange og korte jern. Greenen er den mest opphøyde på banen, og er bevoktet av bunkere på alle kanter.

 

 

 

 

Hull 6: Juniper, par 3, 165 meter

Historisk snitt: 3,13 (nr. 13)

Selv om problemene befinner seg på venstre side, er greenen designet slik at trygge utslag til høyre også straffes. Greenen heller kraftig mot venstre, og det er vanskelig å få stopp på chippen om du har dyttet utslaget høyre. En av greenene hvor det oftest treputtes på.

 

 

 

 

Hull 3: Flowering Peach, par 4, 320 meter

Historisk snitt: 4,08 (nr. 14)

Banens korteste par 4-hull. Slår man aggressivt fra tee med driver har man bare en kort pitch igjen, men det er vanskelig å få innspillet til å stoppe på den smale greenen. Det har blitt stadig mer vanlig å slå ut med jern eller en wood på dette hullet for å få en lengre wedge inn, slik at man kan fly innspillet høyt og lande det med nok spinn til å stoppe fort.

 

 

 

 

Hull 8: Yellow Jasmine, par 5, 521 meter

Historisk snitt: 4,83 (nr. 15)

Dogleg venstre med en stor fairwaybunker som vokter høyresiden. Et av bare fire hull på banen med en snittscore under par. Skal man nå inn på to må man slå en kraftig hook med fairwaywooden. De fleste legger seg opp kort høyre av green.

 

 

 

 

Hull 2: Pink Dogwood, par 5, 525 meter

Historisk snitt: 4,79 (nr. 16)

Kraftig dogleg venstre i nedoverbakke, der long-hitterne virkelig favoriseres. Den solutsatte fairwayen er steinhard, og heller kraftig nedover. Utslag på tett opp mot 400 meter forekommer når forholdene er optimale. Søndagens flaggplassering er bak til høyre, og innspill midt på greenen ruller mot flagget – som da Louis Oosthuizen gjorde albatross på dette hullet i 2012.

 

 

 

 

Hull 13: Azalea, par 5, 466 meter

Historisk snitt: 4,79 (nr. 17)

Høyrehendte spillere velger stort sett treerwooden fra tee på dette hullet for å enklere kunne drawe ballen rundt furutrærne på venstre side. Kraftig dogleg venstre, før hullet retter seg ut. Innspillet voktes av en bekk foran green, og bunkere i bakkant. Den vanligste missen på utslaget er blant de høye furustammene til høyre for fairway, der man fortsatt kan ha innspill til green om man er heldig med hvordan ballen ligger.

 

 

 

 

Hull 15: Firethorn, par 5, 484 meter

Historisk snitt: 4,78 (nr. 18 – lettest)

En drive i fairway og man har et jern inn til green på andreslaget. Den vanlige missen på innspillet er lang, for å forsikre seg mot den truende vanndammen foran green. Spillerne må imidlertid være oppmerksomme på ikke å slå for langt, for det er vann også et stykke bak green. Slår man andreslaget i vannet kort av green har man fortsatt en god mulighet til å pitche seg inn for par etter å ha droppet ballen. Bunkeren til høyre for green suger til seg mange baller, men det er ikke en vanskelig up-and-down herfra sammenlignet med andre greenbunkere. Dette hullet er ikke bare en god birdiemulighet, men gir utvilsomt banens beste eaglemulighet også. 

 

 

 

(Kilder: golfweek.com, masters.com, EA Sports)