Losby-golferen hadde forrige uke sin sesongstart i Sør-Afrika, hvor han slo til med en knallsterk 13. plass – hans tredje beste plassering på Europa-touren.

I 2015 skal 27-åringen forsøke å bli den fjerde nordmannen noensinne som beholder Europa-tour-kortet uten å måtte gå omveien via Q-School. Han har med seg verdifulle erfaringer i bagasjen fra debutsesongen på Europa-touren i 2013 – og ikke minst fra syv måneder på sidelinjen med ryggskade denne sesongen:

– Ja Espen, hvordan har de siste ukene vært?

– Det har vært helt vilt! Jeg trodde i utgangspunktet ikke at jeg skulle få spille kvalifiseringen, jeg hadde ikke satt meg veldig godt inn i regelverket. To uker før Q-School-begynte fikk jeg plutselig en telefon fra managementet mitt som lurte på om jeg var klar. Jeg hadde bare rukket å spille ti treningsrunder i Norge, men dro til Spania. Det passet meg perfekt at andresteget skulle spilles på en vanskelig bane som El Saler, jeg har spilt bra der tidligere.

– Turneringscomebacket gikk veldig bra, og jeg fortsatte i samme spor i finalen uken etter. Jeg klarte å holde meg unna feilene jeg har gjort tidligere. Før har jeg pleid å ha to dårlige runder. Nå klarte jeg å redusere det til en runde. Akkurat nå har jeg det veldig bra!

– Spilte du med lave skuldre i finalen, med tanke på at du hadde vært syv måneder vekk fra touren?

– Det glemte jeg med en gang jeg stod på første tee. Q-School er en ekstremt tøff uke. Selv om jeg ikke hadde forberedt meg like mye som jeg pleier, hadde jeg såpass gode forberedelser at forventningene til meg selv var høye.

– Din siste turnering før du ble skadet var i april. Hvordan var rehabiliterings-perioden?

– De 13 første ukene gjorde jeg absolutt ingenting. Da de tre første månedene hadde passert kunne jeg begynne å slå 20 putter to ganger i uken. Etter ytterlige to-tre uker kunne jeg slå chipper og pitcher hvor jeg gradvis økte lengdene. Men jeg begynte ikke å slå fulle slag før rundt for tre måneder siden. Heldigvis satt slagene veldig bra ganske kjapt.

– Jeg la et bra grunnlag på Olympiatoppen, og jeg har jobbet masse med visualiseringsøvelser med mentaltrener Cecilie Ystenes. Selv om jeg ikke spilte golf fysisk, slo jeg veldig mange golfslag i hodet. Jobben med å komme tilbake har vært en fantastisk laginnsats. Det har blitt fryktelig mange timer på Olympiatoppen. Folkene på Olympatoppen har vært helt fantastiske. Alt det fysiske og mentale arbeidet har vært kooridinert sammen med min trener Mark Davies, slik at øvelsene passer til golfsvingen min. Jeg hadde ikke klart å komme tilbake til Europa-touren uten all hjelpen fra dyktige folk rundt meg.

(Intervjuet fortsetter under bildet)

TEAM WORK: Espen Kofstad sier veien tilbake var en laginnsats. Her med trener Mark Davies. (Foto: Benjamin A. Ward/Norsk Golf)

– Hvor lenge har du slitt med ryggskaden?

– Jeg hadde vondt allerede da jeg vant på Challenge-touren i 2012. Jeg måtte stå over flere «pro-amer» fordi jeg hadde vondt i ryggen. Før europatour-kvalifiseringen for ett år siden stod jeg i vinkel i ni dager, men fysioen fikk fikset meg i tide. Jeg har alltid trodd problemene har vært muskulære, og MR-bildene har ikke vist noe.  Jeg merket smertene for alvor under en Team Norway-samling hos Tutta i Orlando i januar. Noen uker senere følte jeg meg bra, men da jeg oppdaget at jeg hadde en skivesprekk i ryggen var det bare å ta en pause. Heldigvis slapp jeg å operasjon.

– Fra påske og gjennom hele sommeren lå jeg i Frognerparken og solet meg eller spilte Playstation.  Men det har kommet noe godt ut av det: Jeg har blitt veldig god i Fifa!

– Henrik Bjørnstad tippet til Norsk Golf etter Q-School-finalen deg at dette var det lykkeligste du har vært på en golfbane. Hadde han rett?

– Ja, jeg tror det. Det føltes bedre nå enn da jeg vant Challenge Tour i 2012. Jeg hadde ikke i mine villeste drømmer sett for meg dette da jeg lå i Frognerparken for bare noen måneder siden.

– Var du noen gang i tvil mens du var skadet om du ville komme tilbake til golfen?

– Nei. Jeg har ikke lyst til noe annet enn å spille golf.

– Hvilke endringer har du gjort i treningsregimet?

– Jeg er fortsatt under rehabilitering og er ikke tilbake i full trening riktig ennå. All trening har blitt satt i system, og det er mye mer kvalitet i øktene. Jeg har lyst til å bare dunke i vei baller, men jeg har lært meg å trene smartere. Dersom jeg har gjennomført oppgavene jeg har fått av Mark på rangen, er det ikke vits å stå der i to ekstra timer bare fordi det er gøy. Jeg er veldig glad i å slå baller, men jeg må dempe meg selv litt. Det er sinnsykt deilig omsider å kunne slå helt smertefri. Det er lenge siden sist!

– Hvordan opplevde du overgangen fra Challenge Tour til Europa-touren i 2012/2013?

– Bortsett fra at det er mer forstyrrelser og vanskeligere baner på Europa-touren, er nivået på vinneren i en Challenge Tour-turnering og en europatour-turnering er ganske lik. Den største forskjellen er dybden på feltet. Det er mange flere om beinet, og du må spille veldig bra bare for i det hele tatt å klare cuten.

(Intervjuet fortsetter under bildet)

ROLIGERE PROGRAM: Espen Kofstad planlegger færre turneringer i 2015. Her fra BMW PGA Championship på Wentworth i fjor. (Foto: Benjamin A. Ward/Norsk Golf)

– Hva er den viktigste lærdommen du tar med deg fra debutsesongen?

– Jeg spilte alt for mye. Jeg spilte 30 turneringer, og reiste i 40 uker. Neste år skal jeg legge opp programmet klokere. Jeg vet det er noen steder jeg ikke liker, og noen baner som ikke passer meg. De er det best å stå over. For eksempel vet jeg at jeg blir syk hver gang jeg er i India – det er ikke en optimal turnering for meg. Nå har jeg spilt de fleste banene, og vet hvem jeg liker og ikke liker. Det er en grunn til at veteranene som har vært på Europa-touren i 10 år er der fortsatt. De reiser til de samme stedene hvert år. De vet hvor de spiller bra, og hvor det er mye penger å hente.

– Det er godt vite at man bare trenger noen få plasseringer i toppen for å hevde seg bra på pengelisten. Golf er ikke som fotball, hvor et lag på bunnen av tabellen ved sesongslutt er ille ute uansett hvordan de siste kampene går. I golf har man alltid mulighet til å redde seg inn.

– Færre turneringer på baner man liker – ikke ulikt strategien til Tiger Woods?

– Nettopp! Nesten halvparten av hans seiere på touren har jo vært på syv baner eller noe sånn. Adam Scott spiller 15 turneringer hvert år, men er likevel nesten på toppen av verdensrankingen. Nå er så klart de spillerne i en helt annen situasjon en meg, men man må våge å ha den tankegangen litt selv. Noen ganger kan det lønne seg å ta en uke fri og trene seg god, fremfor å stresse til et nytt sted man ikke liker for å kjempe seg til å klare cuten. I fjor spilte jeg for mye fordi jeg tenkte at jeg måtte «redde sesongen».

– Å være mer selektiv bør hjelpe til en mer offensiv tankegang. Dersom jeg stiller til start og føler jeg er godt forberedt, blir fokuset å hevde seg i toppen fremfor å klare cuten. Men jeg er uansett glad for at jeg spilte de fleste turneringene i fjor. Da lærte jeg hvilke baner som passer meg.

– Vet du hvordan Europatour-sesongen din vil se ut?

– Jeg skal spille South African Open 8. januar, og har søkt om å komme med i Abu Dhabi og Qatar i andre halvdel av januar. Jeg regner med å spille rundt 25 turneringer i 2015.