Er du som golfere flest, har du et vanlig treningsmønster så fort du ankommer driving-rangen.

Først noen rolige wedger, deretter noen korte jern, en god del syverjern, før du beveger deg over til hybrider, wooder og til slutt driveren.

Ofte bytter du ikke kølle, før du har slått såpass mange gode slag med den du holder i hånden til at du kan si deg fornøyd – sammenlignbart med en musikker som ikke vil gå videre til andre passasjer før det første verset sitter ordentlig.

Slik trening kalles «blokkert treningsprogram», og er en arbeidsmetode som de fleste av oss bruker. Det er også ekstremt ineffektivt.

I hvertfall om vi skal tro Dr. Christine Carter, en klarinettist som har skrevet en avhandling om effekten av kontekstuelle forstyrrelser, omtalt i Golf Digest denne uken. 

Tilfeldig trening mest effektiv

I sin avhandling nevner hun ikke golf en eneste gang, men Golf Digest har likevel trukket flere paralleller med Carters teorier og golf.

Carter skriver at problemet med gjentagelser og repetisjon, er at det gjør jernen mindre mottakelig. Det hjernen virkelig responderer bra på er forandringer.

Oversatt til golf: Om du har slått 13 gode syverjernslag på rad, er ikke det ensbetydende med at treningen er effektiv.

Med mindre du plutselig skulle ha bruk for å slå 13 syverjern på rad ute på banen.

– Faktum er at gjentatt informasjon ikke behandles like effektivt av hjernen som ny informasjon. På et eller annet nivå, vet vi allerede dette. Konstant repetisjon er kjedelig, og vår kjedsomhet forteller oss at hjernen ikke er engasjert, skriver Dr. Carter.

Så hvordan kan du trene mest mulig effektivt?

Carter sier et såkalt «random practice schedule», eller «tilfeldig treningsprogram» tvinger hjernen din til alltid å være på tå hev.

For en musiker betyr det hele tiden å veksle mellom ulike passasjer av en sang. For en golfspiller betyr det å skifte køller ofte. En driver, etterfulgt av et jernslag, en wedger, et syverjern og så videre.

Når økten er over har du sannsynligvis slått nok slag med hver enkelt kølle uansett – bare mer likt slik du spiller golf på banen.

Oppsiktsvekkende resultater

Carter har brukt baseball som eksempel for å illustrere sin forskning. Hun har  studert to grupper baseballspillere som har trent på hver sin måte:

Den første gruppen baseballspillere har fått kastet baller mot seg i et forutsigbart mønster: Først noen harde baller uten skru, deretter noen baller med underskru, noen baller med sideskru og til slutt noen med toppskru.

Den andre gruppen fikk kastet de samme ballene mot seg, men skruene kom her i helt tilfeldig rekkefølge.

Resultatene etterpå var oppsiktsvekkende.

Etter 12 økter med slik trening, hadde spillerne i den førstnevnte gruppen økt treffprosenten med 25. Spillerne i den sistnevnte gruppen hadde på sin side økt treffprosenten med hele 57!

Neste gang du drar på rangen bør du derfor tenke deg ekstra godt om, før du velger å dunke ut bøtte etter bøtte med syverjernet.

Norsk Golfs instruksjonsserie «Golfsskolen» har tatt for seg hvordan du kan gjøre rangetreningen mest mulig effektiv. For å gjøre overgangen til banen så lite brå som mulig, lønner det seg å trene så likt banespill som mulig.

I videoen under kan du se Henrik Bjørnstad forklare hvorfor du bør se for deg banen mens du står på rangen.