- Fansens energi hjelper meg opp igjen

Mandag ble Phil Mickelson innlemmet i golfens Hall of Fame. Sammenligningene med en annen publikumsfavoritt, Arnold Palmer lot ikke vente på seg.

Publisert

– Fansen har gjort dette til et morsomt eventyr. Det har vært mange høydepunkter og lavpunkter vi har delt sammen. Det har vært mange ganger jeg har slitt, og det er deres energi hjelper meg opp igjen. Jeg har prøvd å gjengjelde det ved å slå drive etter drive i retning av publikum, spøkte Lefty fra podiet under sin tale.

Under seremonien på World Golf Village i Florida, økte Hall of Fame-medlemslisten fra 136 til 141. Det ble også kastet klans over Golf Digest-skribent Dan Jenkins, kommentator Peter Allis, tidligere LPGA-spiller Hollis Stacy, og den doble majorvinneren Sandy Lyle. Men det største navnet av alle var Mickelson.

Lefty fikk æren av å avslutte takketalene, og ble gjennom kvelden sammenlignet med et annet Hall of Fame-medlem en rekke ganger – selveste Arnold Palmer.

– Jeg tror Arnold Palmer var den eneste som var bedre på å begeistre fansen, og få dem til å elske ham. Måten han behandler supporterne på, gir dem øyekontakt, signerer autografer og håndhilser hver gang han har muligheten. Slik er det også med Mickelson. Hvor hen du går i landet og nevner ordene Phil Mickelson, så sier folk de elsker ham, sa PGA Tour-kommisjonær Tim Finchem.

– Jeg vil takke ham for at han har vært den rollemodellen han har vært for unge spillere. Han har vært et forbilde for de som bare vil spille golf for moro skyld, fortsatte han.

41 år gamle Mickelson har i løpet av sin 20-årige proffkarriere rukket å vinne tre US Masters, ett PGA-mesterskap, to World Golf Championships, 40 PGA Tour-titler, vært med i åtte Ryder Cup-lag, og alle Presidents Cup-lagene siden turneringen ble startet opp i 1994. Ved gangveien til World Golf Village står alle signaturene til Hall of Fame-medlemmene skrevet i sten. Mickelsons signatur havnet på stenen ved siden av Arnold Palmer.

– Arnold var en kar jeg virkelig så opp til, og jeg forsøkte å kopiere hvordan han spilte golf, hvordan han oppførte seg og hvordan han behandlet de rundt seg. Min første US Open i 1994, var også hans siste Open. Han pratet med og signerte autografer for de frivillige i over en halvannen time, tok bilder med dem, selv om han ikke måtte det. Han bare takket dem alle for deres bidrag.

Powered by Labrador CMS