I 2019 hadde Elias Bertheussen sin beste sesong i karrieren. Ni topp 10-plasseringer på Nordic League, med seieren i Esbjerg som høydepunktet. Tredjeplass sammenlagt innebar opprykk til nivå to i Europa, Challenge Tour.

– Planen var å få et godt år på challengetouren; å gjøre en god jobb i vinter og legge et godt grunnlag for starten i Sør-Afrika. Men så fikk jeg uhellet mitt i jula.

– Uhellet?

– Jeg skada skuldra etter at jeg fikk et epilepsianfall.

Bertheussen skadet skuldra andre juledag etter å ha fått et epilepsianfall. (Foto: Erik Eikebrokk)

Blod på gulvet

På andre juledag våkna Bertheusen opp i Trondheim. Alene. Han satt på stua i stillongs, og hadde planer om skitur i marka. Så ble alt svart.

– Det kom helt ut av ingenting. Jeg hadde vært på et familieselskap kvelden før. Jeg hadde stått opp, tatt på meg tøy, spist frokost og satt i sofaen med superundertøy og Bjørn Dæhlie-jakka på. Plutselig våkna jeg, og skjønte ikke noen ting. Jeg huska ikke noe av det som hadde skjedd dagen før, og alt var helt svart. Så kom jeg ut i stua og så at stuebordet stod mitt på gulvet og det var en blodflekk på teppet.

– Ble du redd?

– Ja, litt.

Ute i tolv uker

Turen gikk videre til sykehus. Skuldra var skada, og sesongstarten ble utsatt i månedsvis, uavhengig av utsettelsene og avlysningene som skulle komme senere, som resultat av koronavirsuet.

– Det førte til at jeg ikke spilte golf på tolv uker. Men det verste var at jeg mista førerkortet som følge av anfallet.

– Vet du hva som skjedde?

– Nei, og jeg var alene hjemme. Det er vanlig at man får muskelkramper i ett minutt cirka, og så sovner man etterpå. Men jeg husker ingenting.

Bertheussen hadde en rough start på 2020-sesongen. (Foto: Erik Eikebrokk)

Åpen

Det er først nå at 29-åringen snakker åpent om epilepsianfallet. At han var skadet i skuldra, har for så vidt vært kjent, men ikke årsaken til det.

– Ja, å er jeg åpen om det. Jeg syns det var litt ekkelt i starten, og det å være avhengig av andre siden jeg mista lappen. Men jeg har vært heldig å fått hjelp av andre. Martin Ulseth har vært mye i Oslo, så jeg har sittet på mye hos ham. Kristoffer Reitan og Peter Kaensche har vært greie. Jeg har vært heldig sånn sett, men det gjør jo at man blir veldig avhengig av andre.

– Var det vanskelig å akseptere?

– Ja. Fordi jeg syntes det var litt flaut. Jeg visste ikke helt hvem jeg skulle si det til, om jeg skulle være åpen om det til alle, eller holde det i den indre sirkelen. Så innser man etter hvert at det går fint at kompisene bryr seg om deg. Jeg har vært mye i Oslo, og kompisene mine der har vært veldig behjelpelige. Jeg lever jo et helt vanlig liv, men jeg må holde igjen litt på alkohol. Det er ikke noe problem å ta et par glass vin til maten, men den verste fylla bør jeg holde meg unna.

Koronagolf

Før koronaviruset satte golfsesongen, og verden, i pause, ble det spilt tre turneringer på challengetouren i Sør-Afrika. Bertheussen skulle spilt alle tre, men fikk ikke deltatt i noen av dem.

– Sesongstarten ble ikke som jeg hadde tenkt. Jeg var så skada at jeg klarte ikke å slå en golfball. Så kom dette med korona. 

Koronaviruset skulle vise seg å bli hell i uhell for trønderen. Først ble turnering etter turnering utsatt, så avlyst. Nå ligger det an til at det kan bli spilt noen turneringer til høsten, men sesongen blir uansett ikke fullført etter planen. Det er fordel for Bertheussen.

– Selv om det heter seg at jeg har fulle rettigheter, så er det i realiteten ikke slik. Man får ikke spille alt man vil. Når det ble slik det ble, så sa Europatouren at det blir ikke noen former for opp- og nedrykk, slik at 2020-sesongen blir egentlig flytta til 2021.

Fortsatt i balanse, flere sekunder etter balltreffet. (Foto: Erik Eikebrokk)

Sesongstart til høsten

Dermed kommer Bertheussen, og alle andre, til å starte 2021-sesongen med samme forutsetninger som før 2020-sesongen.

– Det verste som kunne skjedd for meg i år, var at det hadde blitt halv sesong med tolv turneringer, for da hadde jeg kanskje kommet med på fire, fem av dem. Da hadde jeg ikke hatt sjanse til å beholde korten med fire starter, når de andre har femten turneringer å gjøre det på. Så for meg var det egentlig ganske greit at det ble pause. Da får jeg trent godt og bli frisk i skuldra. I tillegg kommer de turneringene i Norge som kommer til å bli spennende og gir god matching. Da kribler det etter å komme igang med å spille runder som teller.

Samtidig som verden er i ferd med å normalisere seg, ser det også ut til å bli et slags turneringsprogram for golferne.

– Det blir noen turneringer på challengetouren på høsten, men de blir ikke tellende. Slik vi forstår det vil de ikke telle på en ranking. Vinner man noen turneringer, er det sagt at de skal honorere eksepsjonelle prestasjoner. Så om man vinner tre turneringer, for eksempel, så kan det hende at vedkommende blir flyttet opp til europatouren, men det blir ikke noe Q-school. Det er greit for meg, da får jeg tid til å utvikle meg og tenke langsiktig i treningsarbeidet.

Trener i Oslo

Norsk Golf møter Bertheussen på hjemmeklubben Byneset sør for Trondheim. 29-åringen benytter fridagene i pinsa til å spille golf med kompiser på solfylte trønderdager.

– Jeg fikk ikke sove i natt fordi jeg gleda meg sånn til kompisgolf og grilling. Jeg lå våken et par timer på kvelden og våkna én time før vekkerklokka ringte. Jeg var så klar. Dette var første turen hjemme i år, etter å ha vært mye i Oslo.

Bertheussen har tilbragt mye tid i Oslo denne våren. Mer enn vanlig.

– Jeg har snakka litt med psykolog gjennom Olympitatoppen om det å ha et best mulig treningsmiljø. Han har spurt meg om de beste forutsetningene for å bli best mulig å være mye i Oslo eller mye i Trondheim. Da sier svaret seg selv.

Bertheussen har mistet førerkortet i ett år, og er avhengig av kompiser for å komme seg til og fra golfbanen. (Foto: Erik Eikebrokk)

Trener med Krogh og Reitan

Derfor har Bertheussen gått mange runder sammen med blant andre Kristian Krogh Johannessen og Kristoffer Reitan, som begge spilte på Europatouren i 2019, og er blant Norges beste golfere.

– Nå har det vært bra forhold og fint vær i Oslo, og bedre spillere å trene med. Det er fint å spille med kompisene, det er sykt artig, men blir man best mulig av å spille med dem, eller med Krogh og Reitan, som jeg har spilt mye med, og med Peter Kaensche, og Michael Mjaaseth?

– Du stilte spørsmålet selv, hva kom du frem til?

– Det er litt vanskelig å måle effekten. Man matcher seg mot hverandre, og konsentrasjonsnivået blir nok høyere enn om man spiller med kompiser. I tillegg blir det mer naturlig å trene et par timer i forkant eller etterkant av runden. Sånn som i dag handlet det bare om å gjøre putterutinene mine og slå 25 baller på rangen, før jeg gikk ut. Det er nice det, men man er avhengig av å gjøre litt mer for å bli bedre.

– Suksess

Å tilbringe mer tid i Oslo, blant bedre golfspillere, er bare én av tingene Bertheussen har gjort for å ta nye steg. Han har også byttet trener, og hjemmeklubb fra Trondheim golfklubb til Byneset golfklubb.

– Det har helt klart vært en suksess. Jeg har klart å holde på styrkene i spillet mitt, som er putting og chipping. Det treningsarbeidet har jeg hatt god kontinuitet i, for det kreves mindre å holde noe ved like enn å bli bedre på ting. I tillegg har jeg jobba med Jon Karlsen med puttinga. Utfordringa mi har vært fra tee. Det er der jeg har tatt grep, jeg slår nå flere driver og gjør noen tekniske endringer som gjør at jeg skal slå andreslaget oftere fra fairway. Det fungerte veldig bra i 2019. Det var en steady, fin sesong.

– Det er viktigere å lande ballen i fairway enn å slå tjue meter lenger?

– Ja, jeg er ikke blant dem som slår lengst, men jeg slår langt nok. Så det handler om å treffe fairway. Det er ganske stor forskjell på å slå det neste slaget fra fairway eller rough. Man har bedre kontroll på hvordan ballen kommer ut, og hva som skjer med den når den lander. Har man en fin lie i semiroughen er det ikke noe forskjell. Men jo nærmere vannhinder og tøff rough man er, så begynner det å koste.

Trønderen har gått nye veier for å bli endra bedre. Han mener resultatene i 2019 taler for seg. (Foto: Erik Eikebrokk)

2021-sesongen

Med kortet for 2021-sesongen allerede «i lomma», blir det fort årets norgesmesterskap som blir årets høydepunkt for trønderen, og andre norske toppspillere. Der er det lagt opp til en historisk stor premiepott på til sammen halvannen million kroner fordelt på de beste i herre- og kvinneklassen.

– Det er litt utfordrende sponsormarked nå, så selvfølgelig er pengene viktig. Jeg har aldri stressa så mye med penger så lenge jeg har hatt nok til å drive med golf på fulltid.

Golfspillere lever av sponsorer og premiepenger. Bertheussen får heller ikke økonomisk støtte av golfforbundet.

– Det er ganske viktig å slippe å ta deltidsjobber inn mot neste sesong. Må man, så må man, men da tror jeg satsingen blir veldig halvveis. Det er nok av herregolfere der ute som satser fulltid, og legger ned et godt treningsarbeid. Det er vanskelig nok fra før å lykkes, så hvis man må jobbe ved siden av, så blir det enda mer krevende.

Aldri lavere hcp

Dagens digitale scorekort viser en runde på 65 slag, sju under par. Golfbox, med de nye handicapbestemmelsene, viser at Bertheussen har et handicap på +5,5.

– Jeg tror ikke jeg har hatt lavere enn nå. Jeg hadde 4,8 eller noe sånt før, med det nye systemet. Så ble det 5,5. Men det er ikke noe vi tenker på.

– Mange amatørgolfere tenker knapt på noe annet. Hvorfor gjør ikke dere det?

– Det er ikke noe tema, annet enn at jeg var hos Reitan på en treningscamp forleden. Han pirka litt på meg fordi han var akkurat litt bedre enn meg på verdensrankinga, men da så jeg tilfeldigvis på golfbox at jeg hadde 0,1 lavere handicap enn ham, så da var det en liten kontring for meg. Men det betyr ingenting for oss. Til et visst nivå sier handicappet noe om hvor god du er, men ikke som profesjonell.

– Hvordan skal du bli enda bedre i 2021?

– Det handler hovedsakelig om driveren. Og så har jeg en tanke om å bli bedre på lange jern og wooder. Jeg har ganske dårlig snittscore på par 5, så dette er for å ta bedre vare på par 5-hullene. Ser du på pga-touren så «voldtar» de par 5-hullene, og der har jeg vært for dårlig. Det vises på scoren også.

– På en dag som denne, der du spiller med kompiser. Er det trening eller avslapping

– Jeg blir preget av å ikke ha lappen, for den får jeg ikke tilbake før i desember, så det gjør at det blir litt mindre trening og spill, siden jeg er så avhengig av andre. Jeg har tenkt som så at jeg må bruke den tida jeg har på golfbanen jævlig godt, og prøve å være fokusert og få mest mulig ut av det.

Bertheussen går for gull i NM, men tror Marius Thorp kan bli sneaky i seierskampen. (Foto: Erik Eikebrokk)

En «sneaky dark horse»

Årets Garmin norgescup spilles på en slik måte at det er den med flest rankingpoeng etter tre turneringer, som vinner. For å vinne sammenlagt må spilleren delta i alle de tre turneringene, der vinneren av den siste av de tre, blir norgesmester. Med unntak av Viktor Hovland og Kristoffer Ventura, er de fleste av det beste, ventet å stille opp – samt en ikke ukjent dark horse, om Bertheussen har rett i sine mistanker.

– Jeg tror det blir kult. Eurosport har varsla en stor satsing mot NM. Jeg håper Marius Thorp skal jobbe i Eurosport, for han har trent mye på egen hånd og har vært sykt sneaky. Han har stukket av med en trackman og har trent mye med den. Han kommer garantert til å stille opp og si at han ikke har rørt ei kølle på lang tid. Jeg tror han kommer til å gjøre et lite comeback til NM, og være en dark horse der.

– Ellers er det mange norske herrespillere som kan spille bra runder på norske baner med norsk setup. Så det blir ikke bare å komme og hente ut penger. Det er definitivt mange som kan vinne.