Det er torsdag kveld på Moss & Rygge GK. Under eiketrærne nede ved driving rangen står Elyasa Salih Adam med skarpt blikk og åpen jakke. Han spisser ørene når instruktøren forteller om det grunnleggende i golfspillet – grep, oppstilling, balanse og sikte.

I ringen rundt instruktøren står over 40 mennesker med ulike nasjonaliteter. Alle er de deltagere i prosjektet som har til hensikt å integrere innvandrere som kommer til Norge.

Jakten på et bedre liv

– Vi hadde det ikke bra i Sudan, forteller Elyasa når praten er over og han endelig skal omsette teori til praksis.

– Hjemlandet vårt var herjet. Sudan har slitt med borgerkrig i flere tiår. Og til slutt måtte jeg ta med familien min og flykte.

Familiens søken etter et bedre liv tok dem først til Syria, Somalia og Eritrea. Flukten fortsatte til Tyrkia, Romania og så til Norge. Med kone og fire barn har han bodd i Rygge i snart et år. Han trives i sitt nye hjemland.

– Vi har det bra her i Norge, forsikrer han.

– Vi har et godt liv nå, men vi vil gjerne bli bedre kjent med norsk kultur og flere nordmenn. Jeg har skjønt at sport er viktig her. Og golf ser morsomt ut. Derfor vil jeg prøve.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lærer om norsk kultur

Prosjektet på Moss & Rygge GK er et samarbeid mellom Inkludering Norge, flyktningtjenesten i kommunen og den lokale golfklubben. Hovedansvarlig for gjennomføringen er Aqeel Shafqat, instruktøren som nettopp har fortalt om grep og sikte.

Aqeel var selv flyktning. Han kom til Norge som innvandrer i 2010. For fire år siden etablerte han Inkludering Norge, en frivillig organisasjon med tiltak for innvandrere.

– Denne treningen handler om noe mer og større enn bare golf, sier Aqeel.

– Mennesker med røtter i en annen kultur opplever at forskjellene mellom egen kultur og norsk kultur er store, og det gir utfordringer. Mange innvandrere unngår å møte nordmenn på grunn av forskjellene.

Så hvordan kan vi skape felles arenaer for å bli bedre kjent med hverandre? For Aqeel Shafqat er golf en del av svaret.

– Golf er en sport som gir tid til den gode samtalen, sier han.

– Golf bidrar til kulturutveksling og knytter nye vennskap. Som innvandrere har vi en annen bakgrunn, et annet kroppsspråk. Gjennom golfklubben kan vi lettere forstå norsk natur og kultur, og lære de sosiale kodene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Må senke terskelen

Ved inngangen til 2020 var det registrert 25 400 flere innvandrere enn året før. Det bor nå over 800 000 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, noe som tilsvarer 15 prosent av befolkningen.

Men tallene fra Statistisk sentralbyrå gjenspeiles ikke i norske golfklubber. Ikke i medlemsregisteret, ikke i styrene. Og ei heller i startfeltet på landets ungdomsturneringer.

– Å tilrettelegge for flere innvandrere i golfen er både et ansvar og en mulighet, sier Jørgen Hillås, headpro på Moss & Rygge GK.

Denne torsdagskvelden har han først trent klubbens yngste. Etter en kaffepause med nystekte vafler til samtlige deltagere, følger han nå Aqeel og gjengen ned igjen til rangen, hvor han deler sine tips og råd.

– Vi forsøker å gjøre terskelen for å starte opp så lav som mulig, forklarer han.

– Vi vet at økonomi er en stopper for mange. Samtidig som vi tilbyr rimelige startpakker, kurs og medlemskap, forsøker vi å samarbeide med andre organisasjoner. Vi må åpne opp vårt eget klubbmiljø og ønske alle velkommen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Utdanning og fremtid

– Golf er vanskelig, fastslår Elyasa Salih Adam, og ler en hjertelig latter.

Den 49-årige flyktningen fra Sudan har slått ut sine første baller på en driving range. De fleste ligger fortsatt irriterende nær han.

– Teknikken er vanskelig, sier han. – Men med trening skal det bli bedre.

Noen meter bortenfor svinger unggutten Mombamungu Safari med all kraft. Han flyktet til Norge fra krigen i Kongo. På Voksenopplæringen i Moss traff han Aqeel Shafqat, som tipset om golfkurset. Nå er han her for sjuende gang.

– Det begynner å bli bra, nikker han under den hvite NASA-capsen, og snakker om mer enn lengden på slagene.

– Livet i Kongo var vanskelig. Som barn var jeg redd for å bli hentet til militæret og krigen. Å komme hit til Norge gir meg muligheter for skole og utdanning, jobb og fremtid.

– Her på golfklubben kan jeg bli kjent med andre mennesker, lære språk og kultur. Jeg er glad for å være her.