(Denne artikkelen ble publisert etter Jason Days seier i PGA Championship i august)

Søndag kveld ble Jason Day ble den femte australieren som vinner PGA-mesterskapet, og den 12. australieren som vinner en major. Med en totalscore på hele 20 under par, satte han attpåtil ny majorrekord.

Måten han har kommet seg dit han er i dag er likevel langt mer imponerende enn spillet han vartet opp med på Whistling Straits:

Jason Day ble født 12 november 1987 i Queensland på Australias nørdøstkyst. Moren hans Dening kom fra Filippinene og flyttet til Australia tidlig på 1980-tallet hvor hun møtte Jasons far, irsk-australske Alvin Day.

Familien vokste opp under enkle kår i landsbyen Beaudesert, med et beskjedent innbyggertall på drøye 5000.

Jason Day mimret tilbake til barndommen i Australia etter søndagens majorseier. Han fortalte om minnene fra da moren måtte klippe plenen med kniv, fordi hun ikke hadde råd til å fikse gressklipperen. Familien hadde ikke varmtvannstank, og måtte bruke vannkoker for å ta varme dusjer.

Det var Alvin som introduserte Jason for golfsporten som seksåring. Armert med én enslig golfkølle i bagen tok faren ham med til Beaudesert Golf Club. Der spilte Jason seks hull om dagen frem til han var åtte år og familien flyttet til Rockhampton åtte timer unna. Det var i lokale turneringer der han for alvor begynte å vise sitt store talent.

Hvis navnet Jason Day stod på startlisten, visste de fleste andre barna at de ikke hadde nubbsjans. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vendepunktet

Da Jason var tolv år gammel tok livet hans en helomvending. Hans far Alvin døde av kreft i magen, og hele familien var i ferd med å gå i oppløsning.

Jason mistet den viktigste autoritetspersonen i sitt liv. Han utventilerte ved å slippe løs sin rebelske side. Han innrømmer selv å ha blitt alkoholiker før han hadde nådd tenårene, og havnet stadig i slåsskamper på skolen. En av Days søstre rømte hjemmefra, og viste ikke ansiktet sitt igjen før tre år senere. 

I sin bok «Slaying the Tiger: A Year Inside the Ropes on the new PGA Tour», en samling av små historier fra de største stjernene på PGA-touren, forteller Jason Day forfatter Shane Ryan om den turbulente tiden etter farens død.

I dette utdraget fra boken, tenker Day tilbake på tiden da  «livet hans sporet av»: 

– – –

«Han var bare tolv, men begynte å drikke, kom hjem sent og havnet i slåsskamper på skolen. Det var hans far som hadde gjort det mulig for ham å spille golf, helt fra han skaffet ham den første treerwooden kjøpt på pantelånersjappa, til den dagen han bygget en puttinggreen ved familiens hjem i Rockhampton. Men hans rolle gikk dypere enn som så. 

– Min far var den strenge i familien. Min mor var alltid den som klemmet oss og sa at alt kom til å gå bra etter at vi hadde fått smake på beltet til pappa. Jeg husker jeg sa «hold kjeft» til faren min en gang, og han banket dritten ut av meg. Men det var bare sånn det var. Han hindret meg i å spore av. Så fort han gikk bort skjedde nettopp det.»

– – –

Jasons mor Dening klarte ikke å være vitne til at sønnen sløste vekk sitt unike talent og følte seg tvunget til et desperat valg. Hun tok opp et ekstra lån på huset, og med hjelp fra en av Jasons onkler sendte hun ham avgårde til internatskolen Kooralbyn International – en privat skole som har fostret noen av Australias største idrettsutøvere, blant andre en av spillerne Jason ofte har blitt sammenlignet med de siste årene: Adam Scott.

Uten denne inngripenen fra Dening hadde nok Jason Day aldri kunnet kalle seg en majorvinner i dag. I Slaying the Tiger sier Jason at dette var starten på veien tilbake:

«Day husker godt ensomheten han følte på turen sydover (til skolen), og da han ble dumpet av og overlatt til seg selv. Hans nye skole var i ingenmannsland. Noen av elevene hadde blitt sendt ditt av foreldre som ønsket å bli kvitt dem. Andre var lovende atleter som ønsket å bli profesjonelle. Kulturen der og mangelen på fristelser rundt, gjorde det lett for ham å slutte å drikke, og fokusere igjen».

Ny farsfigur

På akademiet ble Day inspirert av en bok om Tiger Woods han fant på biblioteket. Den fortalte om hvordan Tiger konstant gikk under 70 slag allerede som 15-åring. Boken, kombinert med at han møtte akademiets golftrener, coach Colin Swatton, motiverte Day til å trene mer enn noen gang.

Han byttet ut natterangling med å legge seg tidlig og vekkerklokka stilt på fem om morgenen. Når han stod opp var det bare en ting det handlet om: Han slo ball etter ball etter ball. Time etter time etter time.

– Jeg trente 32 timer i uken. Det eneste jeg gjorde var å gå på skolen og spille golf. Jeg hadde ikke noe sosialt liv, sa Day i pressekonferansen etter å ha løftet The Wanamaker Trophy på søndag.

Coach Swatton ble ikke bare Jasons trener, men også en mentor og en ny farsfigur. 15 år senere jobber han i dag som Jasons caddie.

Da Jason Day ikke maktet å holde tilbake tårene på hull 18 på søndag, var det minnene om hvordan coach Swatton hjalp ham tilbake som strømmet på:

– Jeg mistet faren min da jeg var tolv. Så møtte jeg Colin. Han har gått en utrolig reise sammen med meg. Å ha ham der sammen med meg på vei opp hull 18 var et veldig spesielt øyeblikk. Det er noe jeg aldri kommer til å glemme.

Den andre personen Day krediterer mye av æren for at han fikk livet tilbake på plass er hans kone Ellie.

Day var bare 17 år da han møtte to år eldre Ellie på en diner i Twinsburg, Ohio. Day var sjenert i starten og redd for å ta kontakt, men da de to møttes igjen på en avgangsfest til en felles venn noen uker senere, bestemte han seg for å sette inn støtet.

Deres første date var en middag og en skrekkfilm, med Jasons reservepappa og caddie Colin Swatton med som tredje hjul på vogna! Jason og Ellie giftet seg i 2009. De har i dag en tre år gammel sønn, Dash, og venter sitt andre barn i oktober i år.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

(Jason Days caddie Colin Swatton har vært ved hans side siden han var 12 år gammel. Foto: Getty Images)

Fighter

Det tok ikke lang tid før det harde arbeidet på Kooralbyn International begynte å gi resultater. Etter å ha dominert i australske amatørturneringer steg han inn i de profesjonelles rekker i 2006, og signerte samtidig en sponsoravtale med TaylorMade og Adidas. De forstod raskt at de hadde med et spesielt talent å gjøre.

Som fersk proff besøkte 18 år gamle Jason TaylorMades testsenter i Carlsbad i California for å få tilpasset sitt nye golfsett. Omringet av dataskjermer, svingradarer og TaylorMade-representanter dro han opp femmerjernet og begynte å slå.

Kølletilpasseren som observerte monitoren påpekte at det så ut som Jason svingte roligere enn vanlig.

182 centimeter høye Jason ladet opp på nytt med femmerjernet og klinte til. Skjermen viste nå en køllehastighet på 105 mph, nesten 170 kilometer i timen. Det var like under PGA Tour-snittet.

Med driveren!

Jason Day debuterte som proff på PGA-touren gjennom sponsorinvitasjoner, og takket for tilliten med å klare cuten i fem av sine seks første turneringer – deriblant en 11. plass i Reno-Tahoe Open.

Gutten som måtte dusje ved vannkokeren hadde nå en velfylt bankkonto, og kjørte plutselig rundt i en Cadillac Escalade til 60 000 dollar. 

Pengebruken til Day var likevel preget av barndommens trange kår. Han delte en spartansk innredet leilighet i Orlando sammen med en kompis, og sov på luftmadrass i sine første måneder på touren. Sjekken fra Reno-Tahoe Open brukte han til å betale ned boliglånet til mamma Dening hjemme i Australia. 

Senere det samme året kom Day til kort i det siste steget av Q-School-finalen, og måtte dermed gå omveien via andredivisjonen Nationwide Tour – i dag kjent som Web.com Tour. 

I juli 2007 ble Day tidenes yngste spiller til å vinne på en av PGA Tours tre tourer, da han gikk til topps i Nationwide-turneringen Legen Financial Group Classic. Han avsluttet året på femteplass på pengelisten, og sikret PGA Tour-kortet for 2008.

Etter to uspektakulære sesonger på golfsportens øverste nivå, kom Day sitt store gjennombrudd i 2010. Han ble den yngste australske vinneren på PGA-touren i HP Byron Nelson Championship i Texas,

Siden den gang har Jason Day blitt en fast gjenganger nær toppen av leaderboardene – og spesielt i de største turneringene. Før PGA-mesterskapet på Whistling Straits var det mange som regnet Day som «den beste spilleren som aldri har vunnet en major». Han stod med ni topp-10-plasseringer i golfens fire store, inkludert tre topp tre-plasseringer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Også som proff fortsetter Day å få kastet mer enn en håndfull av livets utfordringer mot seg.

I november 2013  mistet han åtte familiemedlemmer, inkludert bestemoren sin, da tyfonen Haiyan herjet som verst på Filippinene.

Han har slitt med skader i både rygg og tommel, og i 2013 begynte det å krype inn tanker i bakhodet om han måtte legge opp. Han lever også med Benign posisjonell vertigo, en tilstand i det indre øret som forårsaker kraftige anfall etter spesielle hodebevegelser.

Mest dramatisk var det under U.S. Open på Chambers Bay for to måneder siden, da han kollapset på direkten under andre runde. Day har imidlertid alltid vært en fighter, og nektet å trekke seg. Han vant mange golf-hjerter da han til slutt endte turneringen på en mirakuløs niendeplass. 

Jason Day sier hans liv er en historie om tålmodighet og hardt arbeid. Selv om han har vært gjennom mer enn de fleste andre 27-åringer, vil han ikke ha vært det foruten:

– Dersom min far ikke hadde dødd vet jeg ikke hvor jeg ville vært i dag. Jeg hadde det ikke bra etterpå, men hvem vet hva alternativet kan ha vært? Jeg har endret meg så mye fra hvordan jeg var den gang. Det er en utrolig, utrolig følelse og en fantastisk historie å kunne fortelle andre.