Kommentar av Christian Døvle, nettredaktør i Norsk Golf

I disse dager pågår en intens kamp mellom tourene om å vinne de største golfstjernenes gunst, og nåløyet for dem som ønsker å bryte gjennom i verdenstoppen, krymper stadig. 

Dette er en utvikling som har pågått i en årrekke, men Saudi-Arabia og LIV golfs infamøse inntog i golfsporten har akselerert utviklingen og satt i gang et kappløp der det nå virker som om det er om å gjøre å kaste mest mulig penger etter de beste spillerne.

Onsdag kom nyheten om at PGA Tour-sjef Jay Monahan svarer på saudi-trusselen med store endringer i turneringsprogrammet, og fra og med neste år pumper PGA Tour inn hundrevis av millioner i både eksisterende og nye turneringer. 

Les også: Klarer PGA Tour å stanse Saudi-blødningen?

Samtidig med dette reduseres antallet spillere som kvalifiserer seg til det meget lukrative FedEx Cup-sluttspillet, fra 125 til 70. 

Dette, kombinert med milliardene som saudiene kaster etter de største stjernene, bidrar til å flytte tyngdepunktet av tourens utbetalinger enda mer mot toppen enn hva som har vært tilfellet tidligere.

Når mer penger flyttes til toppen, blir også veien opp dit både lengre og brattere for spillere som er på randen av et gjennombrudd og forsøker å etablere seg på touren – slik som Kristoffer Ventura, som i fjor rykket ned fra PGA-touren til Korn Ferry Tour.

Mer penger til de beste spillerne betyr ikke bare drøyere villaer, sprekere Ferrarier og større yachter, men også at de kan investere mer i kvaliteten på egen satsing gjennom tilgang til bedre baner og trenere, utvide og spisse støtteapparatet, reise med privatjet fra turnering til turnering slik at de alltid kan stille uthvilt til start, og bo mer komfortabelt under turneringsukene. Men viktigst av alt: de trenger aldri å slå et eneste slag med pengebekymringer.

Det står i skarp kontrast til hverdagen til de aller fleste som satser på golf internasjonalt. Ifølge Golf-Norges «puttedoktor» Jon Karlsen sine estimater er det omtrent 20 000 spillere på verdensbasis som har golf som «heltidssatsing», hvorav 15 000 er menn og 5000 kvinner.

Nesten alle disse har smertelig erfart hvor raskt utgiftene baller på seg som satsende golfspiller. Premiepottene på de mindre tourene har riktignok også økt den siste tiden, men golfen skiller seg fortsatt fra andre profesjonelle sportsligaer på ett vesentlig punkt: Selv om en spiller har arbeidstillatelse på en tour, er vedkommende fortsatt ikke garantert inntekt, ettersom en misset turneringscut betyr null kroner i lønn den uka (unntaket er nyoppstartede LIV Golf).

I tillegg blir prisene på fly og hotell stadig høyere, støtteapparatet skal naturligvis ha sin del av kaka, og etter hvert som spillerne kommer seg opp på stadig bedre tourer, blir det også påkrevd med en caddie som skal ha sin garantilønn i tillegg til en andel av premiepengene.

Ifølge tidligere landslagstrener Jonas Lilja-Tverdal er det årlige budsjettet bare for å gå i null for en gjennomsnittlig Challenge Tour-spiller (nivå 2 i Europa) rundt en halv million kroner i året, og hvis man lykkes i å rykke opp til europatouren, må man spille inn mellom 700 000 og én million kroner for å «break even». 

Det ultimate målet til brorparten av disse spillerne er å komme seg opp på PGA-touren, men når nåløyet i toppen begynner å krympe til det mikroskopiske, vil det skremme mange fra i det hele tatt forsøke å jakte drømmen. Fordi fjellet oppleves som uoverstigelig.

Som om ikke forskjellene var store nok fra før, vil det fra og med neste måned også komme store endringer i beregningen av verdensrankingpoeng. Disse endringene vil gjøre det enda vanskeligere for europeiske golfere å trenge inn på PGA-touren og i majorene.

Frem til nå har den offisielle verdensrankingen, Official World Golf Ranking (OWGR), delt ut rankingpoeng til spillerne basert på hvor sterkt startfelt det er i turneringene.

Tidligere har denne beregningen basert seg på hvor mange i startfeltet som befinner seg i topp-200 på OWGR. Fra juli vil beregningen derimot ta utgangspunkt i hele startfeltet – ikke bare topp-200-spillerne.

Denne endringen kommer til å gå ekstra hardt utover DP World Tour (europatouren), der det er langt mer «listefyll» av (relativt sett) dårligere spillere i hver turnering sammenlignet med på PGA-touren.

Eksempelvis ville de 24 verdensrankingpoengene Thorbjørn Olesen fikk da han vant DP World Tour-turneringen British Masters nylig, blitt redusert til bare ni poeng (!) med den kommende utregningsmåten.

Det innebærer at DP World Tour vil bli langt mindre attraktiv i fremtiden, og det gjør veien oppover verdensrankingen desto lengre for Espen Kofstad, Kristian Krogh Johannessen og co.

«Endringene i verdensrankingen kommer til å knuse europatouren», spår Ryder Cup-kaptein og europatour-legenden Padraig Harrington bekymret.

«For unge spillere i Europa er det ingen vei videre med det nye systemet. Det kommer til å bli ødeleggende for unge spillere. De blir tvunget til å forlate Europa. Det er ingen måter en ung spiller vil være i stand til å komme inn blant de 100 beste i verden for å kvalifisere seg til majorene på den måten jeg selv har gjort», fastslår iren i et intervju med Independent.

Dermed tvinges unge spillere med store ambisjoner over Atlanteren. Og her er forskjellen på dem som er inne i varmen på toppen av næringskjeden, og de som er ute i kulda, større enn noen gang.

Vi får passe på å nyte Viktor Hovland-eventyret så lenge det varer.