Den unge lovende

Kristoffer Reitan har ikke latt seg lokke av ungdomstidens mange fristelser i jakten på å nå den store drømmen. Nå er han klar for europatouren.

Publisert

NB! Dette portrettintervjuet stod på trykk i Norsk Golf i 2016, mens Kristoffer Reitan fortsatt gikk på Wang Toppidrettsgymnas i Oslo. Vi har gravd frem intervjuet igjen i forbindelse med at Reitan kvalifiserte seg til europatouren på torsdag og nå tar steget inn i de profesjonelles rekker.

– – –

Tekst: Christian Døvle Foto: Benjamin A. Ward

«Når skal jeg møte dere?»

«Klokken 09.00 på Bogstad?»

«Bra! Da rekker jeg å trene først :)»

Dette var de siste tekstmeldingene før vi skulle møte Kristoffer Reitan en fredag morgen i mai. Der 18-åringer flest jubler for en time ekstra i senga, jubler Kristoffer over å kunne huke av enda en time i treningsdagboka.

I en hektisk periode fylt opp av tentamener og golfturneringer, kapret vi den første ledige dagen i kalenderen hans. Vi møter ham kort tid etter hjemturen fra Junior Invitational i South Carolina, verdens største juniorturnering. Her har han møtt sitt store forbilde siden han var syv år gammel, Tiger Woods, for første gang. Men Kristoffer har ikke hatt så mye tid til å dvele over det. Noe av det første som ventet ham da han kom hjem, var tentamen i nynorsk.

– Jeg tror det gikk ganske bra, sier han beskjedent i det vi møter ham på parkeringsplassen på hjemklubben hans, Oslo GK.

– Det er krevende å komme rett fra turnering og hjem til prøver, men skolen min legger bra til rette for meg. Jeg ligger ikke så langt bak som du skulle tro, smiler han.

Han snører på seg skoene, trekker glidelåsen på jakka tett oppunder haka og konstaterer at det er alt for sent på kalenderen til at det skal snø. Men det har det altså gjort. Han løfter bagen ut av bilen og smeller igjen bagasjelokket, som har en tykk rød ”L” klistret på bakruta.

Kun glattkjøring, langkjøring, teoriprøve og oppkjøring gjenstår.

Tentamener og lappen. Kristoffers målsettinger skiller seg likevel litt fra 18-åringer flest.

– Ambisjonen er å kvalifisere meg til Junior Ryder Cup i september, sier han med brennende overbevisning.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

(Kristoffer Reitan trener 1800 timer i året. Da er det ikke rart man blir god.)

Gjennombruddet

Kristoffer har opplevd stor fremgang hvert år. For to år siden ble han rangert som Europas beste 16-åring, og i dag er han nummer åtte på listen over verdens beste 1998-modeller.

2015 var et år Kristoffer ikke kommer til å glemme med det første.  I juli vant han slagspillet i lag-EM for gutter i Finland – en stor bragd i internasjonal juniorgolf. På listen over tidligere vinnere finner vi blant andre verdensstjernen Victor Dubuisson. To uker senere tok han seg til kvartfinalen i U.S. Junior Amateur – verdens største juniorturnering. I august ble han juniornorgesmester foran hjemmepublikummet på Oslo GK, og i romjulen fikk han navnet på samme trofé som Tiger Woods, Jose Maria Olazabal, Hal Sutton, Mark Calcavecchia og Craig Stadler, da han gruset konkurrentene i storturneringen Junior Orange Bowl i Miami.

Årets sesong har ikke startet mye dårligere. For noen uker siden fikk han prøve seg mot proffene i Nordic League i Spania. Det endte med hans første pallplassering i en proffturnering.

– Det siste året har vært utrolig kult. Det har vært mange høydepunkter. Jeg er veldig fornøyd med hvordan jeg har utviklet meg. Men det er fortsatt mye mer å gå på, lover Kristoffer.

– Det var en annerledes opplevelse å spille mot proffene. Det var ingen som forventet noe. Det gjorde det lettere å spille offensivt og med senkede skuldre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han sier han jobber med å ha lignende mental innstilling hver uke. I juniorturneringer er nemlig forventningene noe helt annet. Spesielt hjemme i Norge. Kristoffer har måttet vende seg til å ha mange øyne rettet mot seg hver eneste gang han pegger opp i turnering. Ikke bare fordi han er Norges kanskje største juniortalent siden Marius Thorp og Anders Kristiansen, men også fordi han har et etternavn som er kjent for de fleste nordmenn.

– Jeg merker at det er mer press å spille hjemme. Det er en mental prosess å lære seg å takle andre menneskers press og forventninger, som til slutt kan bli til forventninger jeg legger på meg selv. Til syvende og sist må jeg minne meg selv på at det er jeg som skal få ballen i hullet. Det er jeg selv som bestemmer om jeg skal gjøre det bra eller ikke. Det er det ingen som kan ta fra meg. Kontrollen er alltid i mine egne hender.

Og kontroll har Kristoffer alltid hatt.

Det er ikke juniorgolfen som avgjør om du blir verdens beste golfspiller. Dette er bare en mellomstasjon og et av mange trappetrinn på veien oppover. Kristoffer Reitan

I Kristoffers treningsdagbok stod det vanvittige 1800 timer i 2015. En vanlig dag består av trening både før og etter skolen. Det er imidlertid ikke bare antallet treningstimer som har gjort at Kristoffer har skilt seg ut fra de andre i ung alder. Det er måten han trener på.

Helt siden han var en liten pjokk, har han ført metervis med statistikk. Hvert eneste fairwaytreff, bunkerslag, putt og greentreff blir omhyggelig notert i et Excel-dokument på laptopen. Ingenting overlates til tilfeldighetene. Fire ganger i året i setter han seg ned med trenerne sine for å evaluere tallene. Der peker de ut hvor det er størst rom for forbedring, og innen hvilke områder av spillet det skal legges ekstra trykk.

– Det mentale er det største steget jeg har igjen for å løfte meg til neste nivå, slår han fast.

– Hvordan trener du deg opp til å bli mentalt sterk?

– Det er det samme spørsmålet som gjorde at jeg kontaktet mentaltrener Cecilie Ystenes for to år siden.

Kristoffer ser på utviklingen som golfspiller som en fase i tre stadier: Først må man bli god i golf. Deretter må man ha de fysiske forutsetningene på plass. Etter det er det mentaliteten som skiller klinten fra hveten.

– Ser du på topp-50 i verden, slår de ganske likt. Men ser du på mentaliteten til Rory, Spieth og Day, skiller den seg ut fra de andre. Det er kult at de er så unge. Mental styrke handler ikke om alder. Det lar jeg meg inspirere av.

– Det er fascinerende hvor mye prestasjoner påvirkes av hvordan man tenker. Det er noe jeg har blitt mye mer bevisst på.

Da Kristoffer og kompisen Viktor Hovland nylig fikk møte helten Tiger Woods i USA, forsøkte han å suge til seg så mye han kunne av den tidligere verdensenerens erfaringer og visdomsord.

– Han blir et enda sterkere forbilde av at han tar seg tid til å møte oss og engasjerer seg i juniorgolf. Vi hadde en spørsmålsrunde med ham. Det ble veldig tydelig for meg hvorfor han dominerte golfsporten i ti år. Han er definisjonen på en vinnerskalle. Når han ser på motstanderen sin, tenker han: ”Han her skal jeg knuse”. Det behøver ikke å være sant, men det handler om å våge å si det til seg selv.

Hjemme i Norge har Kristoffer allerede blitt sammenlignet med kompisen Casper Ruud, Norges største tennistalent. De to er klassekamerater på WANG Toppidrett og gikk også på ungdomsskole sammen. Kristoffer er smigret over sammenligningen. Han sier Casper har en mentalitet og et ”killer-instinkt” som han forsøker å etterligne.

– …men foreløpig har jeg ikke noen planer om å farge håret mitt blondt!

Voksen for alderen

Det er vår på Bogstad. Året er 2008, og hundrevis av ivrige juniorer i alle aldere er samlet og inndelt i treningsgrupper på ulike stasjoner. På stasjonen ved klubbhusterrassen sitter en av klubbens proer, Caroline Diethelm. Hennes program for dagen er verken å lære bort oppstilling, bunkerslag eller putting, men å prate med alle juniorene – en etter en.

Etter et par timer er det en liten kar med Nike-caps sin tur. Han setter seg ned på stolen foran henne, tar høflig av seg capsen og legger den i fanget. Han svarer pliktoppfyllende på alle spørsmål, men Caroline merker at den beskjedne gutten helst kunne tenke seg å være et annet sted. Han ser ned på føttene sine, småbiter litt på neglene og er rød i kinnene. Hun avslutter med spørsmålet: ”Hva er drømmen din?”

For første gang hever han hodet og ser henne rett i øynene.

”Jeg skal bli den nye Tiger Woods”, svarer han selvsikkert.

Caroline smiler når hun tenker tilbake på sitt første møte med Kristoffer. Ett år senere ble hun treneren hans, noe hun fortsatt er i dag.

– Han var veldig reservert, men hadde samtidig en selvtillit som gjorde at jeg ble veldig nysgjerrig på hva slags gutt dette var. Han kalte seg selv ”white Tiger”, humrer Caroline.

Hun begynte å jobbe med Kristoffer da han var elleve år gammel. Han sluttet helt med fotball. All tid skulle nå vies til golfen.

Noe av det første Caroline understreker for juniorer som ønsker å bli gode, er viktigheten av å legge ned arbeidet som kreves. Det har hun aldri behøvd å fortelle Kristoffer.

– Han hadde en tydelig plan helt fra dag én. Det var lek og moro i fokus, men samtidig var han veldig profesjonell.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hun forteller at hun ser mange av de samme kvalitetene i Kristoffer som da hun møtte Matteo Manassero før et europamesterskap for noen år tilbake.

– Han er like høflig og ydmyk, men selv om han er veldig voksen for alderen, beholder han fortsatt humoren og barnsligheten.

– Og Kristoffer ELSKER golf. Det går ikke an å komme så langt uten at det ligger i bunn. Gløden må komme innenfra, ikke fra andre som forteller deg hva du skal gjøre. Jeg har ennå til gode å høre ham klage på at han er sliten. Han simpelthen elsker å trene.

Kristoffer sier drivkraften er så enkel som at han elsker å slå gode golfslag.

– Jeg elsker jakten etter forbedring hver eneste dag. Ettersom jeg har vunnet noen turneringer, har jeg fått oppleve hva det vil si å være best av hundre andre mennesker akkurat den uken. Det er noe jeg har lyst til å kunne si flere ganger, og mot de aller beste i verden.

– Med nesten 2000 treningstimer i kalenderen må det vel komme noen perioder der du blir ordentlig lei?

– Jeg tror alle opplever slike perioder. Som oftest kommer mine negative tanker om vinteren. Da gjelder det å minne seg på hvorfor man driver på med dette. Svaret på hvorfor jeg spiller golf er jo enkelt: Det er dødsfett!

Da Caroline Diethelm begynte å trene Kristoffer, var hovedprioriteten å bygge et solid teknisk fundament. Deretter handlet det mye om å utvikle ferdighetene hans ute på golfbanen. Hun var også opptatt av at han skulle spille mange turneringer og følge med på hva de beste i verden gjorde på TV.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

(Kristoffer har hatt en tydelig plan på hvor god han ønsker å bli – og hvordan – helt siden han begynte med golf)

– Det er mange juniorer som trener mye på rangen, men ikke vil spille turneringer. For meg var det viktig at Kristoffer tidlig vendte seg til at turneringer og banespill på krevende golfbaner ble en naturlig del av golfen.

Derfor er det heller ingen tilfeldighet hva Kristoffer selv rangerer som sin største styrke som golfspiller.

– Jeg mener jeg har evnen til å slå veldig mange typer slag. Det kommer fra en god forståelse for svingen min, og at jeg har spilt veldig mange krevende baner. Jeg elsker å leke meg med ulike ballbaner fra alle mulige situasjoner, enten det er bak trær, i meterhøy rough eller under greiner. Det er kanskje det kuleste med golf.

Det får vi demonstrert etter at vi er ferdig med å knipse bilder Kristoffer under et av eiketrærne langs venstresiden av hull 14 på Bogstad. Kristoffer har tålmodig stått og posert over ballen med femmerjernet sitt det siste kvarteret. Idet fotografen omsider sier seg fornøyd, griper Kristoffer muligheten.

– Kan jeg være så snill å slå den snart?, spør han høflig.

 15 sekunder senere ser han en lav draw fly over Bogstadvannet. Ballen sneier vannspeilet og tar fire fiskesprett før den bryter overflaten og forsvinner ned mot bunnen.

– Ah, takk! Det var digg.

I starten var det Caroline som styrte showet i treningene med Kristoffer. Nå er rollene snudd tvert om. Nå kommer han til henne før hver økt med en nøye gjennomtenkt plan over hva han vil jobbe med.

– Han har stålkontroll. Det gjelder for meg å alltid være oppdatert på det siste. Jeg har ikke tid til å sove i timen, sier Caroline.

Kristoffer har gjennomgått ganske omfattende svingendringer det siste året. Det er det han selv som var initiativtaker til.

– Men er det ikke risikabelt å endre noe som har gjort deg til en av Europas beste juniorer?

Det er ikke slik at alle som jobber hardt, kommer til å nå langt, men han har den lille ekstra ”X-faktoren”. Caroline Diethelm

– Jeg mente den teknikken jeg hadde for et par år siden ikke var god nok til at jeg kunne bli så god som jeg ønsker å bli. Det er veldig gøy å vinne juniorturneringer, men det er ikke juniorgolfen som avgjør om du blir verdens beste golfspiller. Dette er bare en mellomstasjon, og et av mange trappetrinn på veien oppover.

– Jeg fokuserer på det jeg ønsker å oppnå i fremtiden.

I Norge har det opp gjennom årene vært mange eksempler på talentfulle juniorer som har forsvunnet fra radaren etter å ha tatt steget inn i de profesjonelles rekker. Kristoffer medgir at det er noe han har i bakhodet. Han forsøker likevel å snu det til noe positivt.

– Selvfølgelig tenker jeg litt på det. Det er ikke noe jeg forsøker å blokke ut. Dette er noe jeg må forholde meg til. I Norge er det litt ekstra press på unge spillere som hevder seg tidlig, fordi vi har så få spillere i toppen. Jeg forsøker å bruke det som en motivasjon, i stedet for å være redd for å skuffe de som har store forventninger til meg. Det er smigrende at mange følger med.

Caroline Diethelm mener uttalelsene vitner om en gutt som er mentalt mye eldre enn det alderen tilsier. På spørsmål om hvor langt hun mener Kristoffer kan nå, svarer hun:

– Om han fortsetter å jobbe like hardt, så kan han nå så langt han vil. Det er ikke slik at alle som jobber hardt, kommer til å nå langt, men han har den lille ekstra ”X-faktoren”.

Den nye generasjonen golfere

Lyden av ”It’s Britney, bitch!”dundrer ut fra høytalerne og fyller rommet, kun overdøvet av lyden av metall som skjærer mot metall og noen tunge stønn innerst i lokalet.

”Kom igjen, du orker tre til!”, roper Kim Røtnes Jensen til Kristoffer, som heiser seg opp og ned med et tolv kilo tungt lodd festet rundt hoftene.

Kim driver treningssenteret Edge hvor han jobber som fysisk trener for Kristoffer og flere andre av Norges beste golfspillere. Kristoffer tilbringer syv–åtte timer hver eneste uke i gymmen, både hos Kim og på skolen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

(Kristoffer bruker mye tid på fysisk trening. Her sammen med Kim Røtnes Jensen, hans personlige trener.)

Kroppen har forandret seg mye det siste året. Han har vokst i en bråfart og gått opp nesten ti kilo. I kombinasjon med målrettet teknisk og fysisk trening, har han økt svinghastigheten fra 167 kilometer i timen til rett i underkant av 200. Dagene der det var enkelt å se forskjell på golfspillere og andre idrettsutøvere, er i ferd med å være talte.

– Kristoffer har vært en ledestjerne. Han startet tidlig med seriøs jobbing og har dratt med seg mange. Han har vært et forbilde for veldig mange i miljøet, både for juniorer og spillere godt oppe i pensjonistalder som har innsett at det må litt trening til for at de skal utvikle seg som golfspillere, forklarer Kim.

Han jobber tett med Kristoffers tekniske trenere, Caroline og Niklas Diethelm. Når de oppdager noe som bør forbedres i svingen, samarbeider Kim med dem for å finne øvelser i gymmen som kan hjelpe Kristoffer ytterligere.

Han har vært et forbilde for veldig mange i miljøet, både for juniorer og spillere godt oppe i pensjonistalder som har innsett at det må litt trening til for at de skal utvikle seg som golfspillere Kim Røtnes Jensen

– Med unntak av Tutta, er det sannsynligvis få som har trent ”fys” bedre enn ham i Norge. Det er på grunn av målene han setter seg. Han er ekstremt dedikert og trener med høy kvalitet. Det er mange som følger med på treningsvideoene han legger ut på Facebook. Han er et veldig bra ansikt utad for den nye generasjonen golfere.

Kim understreker viktigheten av at at Kristoffer og andre golfspillere trener ”golfspesifikt” når de er i gymmen. Med det mener han treningsøvelser som gjenskaper bevegelsene i golfsvingen. Da er grunnpilarene mobilitet, stabilitet og kraft.

Kim forteller at han ikke bare ser på Kristoffer som en golfspiller, men som en atlet som trener spesifikt mot golf.

– Hvis jeg hadde kjørt et program med Kristoffer med styrkeløft i to og et halvt år, hadde han sett massiv ut, men han hadde ikke vært i nærheten av å prestere på det nivået han gjør nå.

– Jeg synes jeg ser ganske massiv ut nå, jeg, fleiper Kristoffer fra sidelinjen.

Han setter seg oppå en medisinball og tar noen slurker av sportsdrikken mens svetten siler nedover ansiktet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hvordan prioriterer du hvor mye tid du skal tilbringe i gymmen, kontra for eksempel putting eller andre deler av golfen?

– Det er alltid en avveining ut fra hvilket nivå jeg befinner meg på i dag, og hva jeg må jobbe med for å bli bedre. Treningen i gymmen har hjulpet meg veldig mye, både fysisk, golfteknisk og mentalt. Jeg føler det gir meg et mentalt overtak ute på banen.

Kim sier han aldri har hatt en elev som har så kort innlæringstid som Kristoffer.

– Han er voksen, reflektert og smart. Han er en veldig følsom, empatisk og bra kar med mange andre kvaliteter enn golf.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

 

Har mot til å si nei

Om ett år er det duket for russetid for Kristoffer og klassekameratene. Som hovedstadsgutt er han vokst opp i en del av Norge der russetiden utgjør en viktig del av ungdomsidentiteten.  

Kristoffer hadde i utgangspunktet bestemt seg for å droppe russefeiringen, men har nå kommet på andre tanker.

– Jeg kom med et forslag til noen av vennene i klassen min og spurte dem om de var interessert i å droppe russebuss, men heller være med på en litt annerledes russegruppe.

– Vi skal forsøke å gå frem som et godt eksempel og vise at man ikke må drikke seg kjempefull hver eneste kveld for å ha det gøy. Jeg liker å ha det gøy, men kanskje ikke på samme måte som mange andre ungdommer.

Foreløpig har han fått med seg Casper Ruud, to andre tennisspillere og to av golfkompisene.

Vi skal forsøke å gå frem som et godt eksempel og vise at man ikke må drikke seg kjempefull hver eneste kveld for å ha det gøy Kristoffer om russetiden

Kristoffer forteller at han aldri har vært på en eneste fest. Han har heller ikke smakt en dråpe alkohol.

– Det har aldri vært et behov jeg har hatt. Mine drømmer er litt for store til å rote bort en helg på å drikke. Jeg har bestemt meg for noe og satt meg et mål. Jeg vil ikke kødde med det.

– Har du andre måter å utagere på?

– Jeg trener veldig mye, så jeg får ut mye energi gjennom det.  Når jeg først er med venner, er det for å kunne slappe av, ha det gøy og være meg selv. 

Kristoffer sier det ikke er noe stort offer å droppe alkohol og festing, men innrømmer at det til tider er litt kjipt å nedprioritere vennene sine.

– Det er noen ganger jeg heller har lyst til å være med kompisene mine på hyttetur enn å dra og trene. De har heldigvis stor forståelse for det. Hvis de presser meg til å gjøre ting jeg ikke har lyst til, er det ikke de vennene jeg har lyst til å omgi meg med.

– Så å si alle vennene mine er idrettsutøvere selv. De har samme tankegang og holdninger som meg. Vi støtter og har forståelse for hverandre.

– Hva liker du å gjøre når du ikke spiller golf?

– Jeg hører sinnsykt mye på musikk. Musikk betyr veldig mye for meg. Nå går det mest i Kygo. Jeg skal på min første konsert med ham i høst.  Jeg har allerede begynt å glede meg.

Ellers går det stort sett i golf for Kristoffer. Med unntak av litt tennis og fotball på TV.

– Livet mitt er ganske tomt uten golf!

Hardhudet

Kristoffer er ambassadør for MOT. Det er en holdningsskapende organisasjon som jobber for å skape varmere og tryggere oppvekstmiljø for ungdom. De jobber for å beskytte mot de mest negative utslagene i ungdomstiden, som mobbing, mistrivsel, gruppepress, ensomhet og rusmisbruk.

Kristoffer har alltid på seg MOT-armbåndet sitt. Det er en påminnelse om verdiene han brenner for, og som han ønsker å lære andre unge.

– For meg handler ‘mot’ om å kunne gå mine egne veier, uten å ta hensyn til det alle andre mener. Det handler om å ha mot til å være den personen jeg er, ha respekt for meg selv og valgene jeg tar.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kristoffer har lært seg å leve med at mange mennesker har en mening om ham. Han er barnebarn av Rema-gründer Odd Reitan og vokst opp i en av Norges rikeste familier.

Det har også ført til mange slengbemerkninger. Han har fått høre fra alt fra motspillere til foreldre at han ikke hadde vært der han er i dag, dersom det ikke hadde vært for familiebakgrunnen. Nå har han sluttet å ta seg nær av kommentarene. For de har det blitt mange av opp gjennom årene.

– Jeg har hørt sånne kommentarer like ofte som du ville forestille deg. I starten var det tøft, men nå absorberer jeg det ikke i det hele tatt, sier Kristoffer og fortsetter:

– De som klager over at jeg er vokst opp med mye penger, glemmer at jeg trener drithardt hver uke, hver dag, time etter time. Det er det som har gjort at jeg har kommet meg til det nivået jeg er på i dag, og det er det som er nøkkelen til at jeg skal fortsette å kunne ta nye steg.

De som klager over at jeg er vokst opp med mye penger, glemmer at jeg trener drithardt hver uke, hver dag, time etter time. Kristoffer Reitan

Nå har Kristoffer lært seg å bruke de negative kommentarene som bensin på bålet.

– Jeg forsøker å ta lærdom av alle situasjoner og bruke det til noe positivt.

– I toppidrettsfaget på skolen viste de oss en graf som illustrerte sammenhengen mellom familiebakgrunn og personlig innsats i en idrett. Alt står på din egen innsats. Hvis du trener riktig, mye og målrettet, er det garantert det viktigste – uavhengig av hvilken idrett du holder på med.

– Hvis du ikke har viljen til å trene så mye som det kreves, så hjelper ikke penger det minste, sier Kristoffer.

Han bærer navnet sitt med stolthet og ydmykhet.

– Det er en veldig stor motivasjon for meg å være i familie med så mange flinke mennesker. De vil bare at jeg skal ha det bra. De har aldri presset meg til å satse på noe jeg ikke ønsker. Det er ikke det økonomiske som er den viktigste støtten. Det er støtten og omsorgen vi viser overfor hverandre.

Han sier familien alltid har vært støttende i hans jakt på golfdrømmen.

– Bestefars, pappas og onkels drøm var å drive matvarebutikker. Min drøm er å bli verdens beste golfspiller. De vet hvor mye hardt arbeid som kreves for å lykkes.

– Siden jeg kommer fra den bakgrunnen jeg gjør, har jeg muligheten til å satse hundre prosent. Jeg er veldig takknemlig og har lyst til å ta vare på den muligheten. Jeg skal fortsette å trene knallhardt!

Flytter snart hjemmefra

Sommeren 2017 starter et nytt kapittel i livet til Kristoffer. Da flytter han hjemmefra og over Atlanterhavet til Texas. Kristoffer kunne nærmest velge og vrake i tilbud fra prestisjetunge universiteter, men til slutt var valget enkelt. Han har forpliktet seg til å representere The University of Texas, samme skole som Jordan Spieth. Ben Crenshaw, Tom Kite, Jhonattan Vegas og Justin Leonard er noen andre navn som har kommet gjennom rekkene der.

Kristoffer flytter til Austin sammen med dansken Christoffer Bring. De har blitt gode kompiser når de har konkurrert med og mot hverandre internasjonalt. Kristoffer sier det er godt å vite at han skal bo med en han kjenner fra før.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

(Kristoffer Reitan og kompisen Christoffer Bring blir medstudenter om et halvannet år. (Foto: Kristoffer Reitan/Instagram)

– Det gjør det litt tryggere å flytte så langt hjemmefra. Mange av de studentene jeg har snakket med, sier det er en stor fordel å ha en å reise med.

– Kommer det til å bli college på deg uavhengig av hvor bra du spiller det kommende året?

– Det er fortsatt mye som kan skje, men det er planen ja. Dette er noe jeg har drømt om lenge. Jeg ser ikke noe negativt i å ha en utdanning. Dessuten har jeg lyst til å bidra litt i familiebusinessen en eller annen gang i fremtiden. Da er det ikke bare å hoppe rett inn. Jeg vil være forberedt og ha noe å bidra med.

Det er likevel ingen tvil om hva som er hovedambisjonen med college.

– Jeg føler meg veldig klar. Det er tydelig at University of Texas har gjort mye riktig gjennom årene. Det er en skole som forbereder spillerne til PGA Tour-nivå.

– Jeg håper de kan hjelpe meg med å gjøre akkurat det samme.

– – –

Fakta

(Noen av) Kristoffers meritter

2016

Delt 3. plass i Nordic League-turneringen Mediter Real Estate Masters. Hans første pallplassering i en proffturnering

Seier i Titleist Tour på Larvik GK

2015

Seier i kvalifiseringen av European Boys Team Championship

Delt 5. plass i U.S. Junior Amateur, verdens største juniorturnering

Seier i junior-NM på Bogstad 

5. plass i Spirit International Amateur sammen med Viktor Hovland

Seier i Junior Orange Bowl Championship

2014

Delt 3. plass i French Boys International Championsip

Delt 2. plass i German International Boys Amateur Championship

Med på laget da Norge vant gull i Toyota Junior World Cup, uoffisielt lag-VM for juniorer

Delt 3. plass i slagspillet i European Boys Team Championship.

3. plass i European Young Masters U16

2. plass i Jacques Leglise Trophy

Seier i Suzann Junior Challenge

Seier i Skandia Junior Open

Seier på Titleist Tour i Kragerø. Totalt fire pallplasseringer den sesongen

Seier i finalen av Norgescup

2013

2. plass i lag-EM for gutter i Skottland

Seier igjen i Suzann Junior Challenge. Denne gang med åtte slags margin

Seier i Italian Internatinoal U16 Championship, hans første triumf i en stor internasjonal juniorturnering

2. plass i Doral Publix Junior Golf Classics U15-klasse

Tre pallplasseringer på Team Norway Junior Tour, nå Titleist Tour

2012

Første pallplassering på Titleist Tour

Seier i Suzann Junior Challenge med 14 slags margin

Blir scratchspiller for første gang i en alder av 14 år

Blir juniorklubbmester på Oslo GK. Får lov til å spille i den eldste aldersgruppen, selv om han skulle spilt i U14-klassen

Delt 3. plass i U15-klassen i Doral Publix Junior Golf Classic i Miami, en av verdens største juniorturneringer

2011

2. plass i Suzann Junior Challenge

Powered by Labrador CMS