Oslo-golferen fortsatte fallet nedover leaderboardet i lørdagens fjerde runde av Q-School-finalen. Etter en skuffende tredjerunde på 77 slag fredag, var hun avhengig av to knallrunder for å komme seg innenfor topp-20.

 

I stedet ble det en ny runde over par, og misset cut.

 

Med fem bogeys, en birdie og resten par, stod det til slutt 76 slag på scorekortet. Dermed falt hun ned til 102. plass, åtte over par sammenlagt og fem slag bak cuten.

 

En skuffet og overrasket caddie og bror, Haakon oppsummerer runden og målene for 2014 slik:

 

«Dag 4:
 

Dagen starter bedre enn gårsdagen med Birdiesjanser på to første men begge stopper 30 cm kort i linjen. Dessverre går utslaget på hull 12, det tredje for dagen, i vannet og bogey på blokka.
 

Hull 13 – to putt fra 3 meter for par.
 

Hull 15 – Utslaget går i fairwaybunker, ruller opp i gresset men snur og ruller tilbake ned i bunkeren og legger seg trasig til like under kanten. Greit ut med 56 grader men dagens andre bogey noteres.
 

Spillet første ni er egentlig ganske greit – men med en stor og en liten miss og en putter som kun produserer tap-ins uten at noe detter i koppen runder vi på +2. Følelsen av at dette blir en dag som «nesten er bra» kommer krypende. Vi antar at +2 totalt vil klare cuten, kanskje +3 eller +4. Vi ligger altså 2-4 slag bak skjemaet og må begynne å produsere fugler snart.
 

Hull 1 – Litt kort utslag, men når inn til forkant på greenen med en hybrid. Treputter for bogey. Dette var ikke planen.
 

Hull 2 – Utslaget i fairwaybunker. 8 jernet ut går kort av greenen og Marita klarer ikke Up’n down. Vi er nå 4-6 slag bak skjemaet og nå kan kun en skikkelig sluttspurt redde situasjonen.
 

Hull 3 – spillet tar seg opp og herifra og inn fungerer både driver og ikke minst jernslagene.  Marita klare birdesjanser på hull 3-4-5-6-8. Alle på distanser mellom 2 og 5 meter. Kun birdien på hull 4 går i. Selv ikke en 25 meters eaglechip på hull 5 gir birdie.
Dagens fortsetter å fortone seg som dagen det nesten gikk bra.
 

Hull 18 – Kanskje kan en eagle redde cuten? Det er tvilsomt men det kan jo tenkes mange går høyt i dag – Håpet henger i en syltynn tråd. Marita går all-in velger en hårete linje og moser til med driveren. Igjen går det bare nesten og det ender med dropp og derfra er det bare å spille pent inn til bogey.
 

Det virker nesten utrolig at det går an å spille + 4 i dag med såpass bra golf, men bare +5 i går da ingenting lot til å fungere.

 
Oppsummering:

Årets runder kan golfmessig kort beskrives som bra-veldig bra-elendig-nesten bra.

 

Dette kunne fort endt annerledes, men slik det utartet seg var det ingenting å si på resultatet. Klart uvant å se Marita rådvill og frustrert på tredjerunden, og uvant å ikke klare cuten.

 

Utfallet av Q-school 2013 gir spill på neste års Symetra Tour. Noe som før Q-school nok var det mest sannsynlige utfallet sett året 2013 under ett.  Det er klart skuffende og ikke klare cuten og også skuffende og ikke klare topp 45. Men det er det bare å riste av seg.

 

Marita er nå endelig godt etablert i Florida i leid leilighet ved og medlemskap på Bay Hill banen. Med 365 dager i året med golfvær og perfekte treningsfasiliteter, samt kun én Tour å fokusere på, er det bare å glede seg til neste år.
Målet er allerede satt: Topp 10 etter endt sesong på Symetra Tour 2014.»

 


 

 

 

 

Runde 3

 

Marita Engzelius raste 47 plasser nedover leaderboardet i fredagens tredje runde av Q-School-finalen i Florida.

Dermed ligger hun nede på 77. plass når to runder gjenstår. Engzelius maktet ikke å følge opp torsdagens gode 69-runde, og måtte opp i 77 slag, fem over par.

 

Da dagen var omme stod det fem bogeys, en dobbelbogey og to birdies på scorekortet.

 

Med fire over par sammenlagt, har hun nå syv slag opp til topp-20 som sikrer LPGA-kortet for 2014. Hun er med andre ord avhengig av to gode avslutningsrunder om hun skal ha håp om LPGA-spill neste år. Topp-70 får full spillerett på neste års Symetra Tour.

 

Maritas caddie og bror, Haakon oppsumerer runden slik:

 

«Dag 3: 

 

Opp 0645. Stemningen fra i går er god og vi gleder oss til en god runde på Hills.
Vindstille og fint på oppvarmingen, som går bedre enn på dag 1 & 2 og alt føles meget bra.
 

Hull 1: Bra utslag og innspill. 2 meter for kort putt og koppsnurr på 2. putten.
Dagen starter uventet med en bogey.
 

Hull 2: Nytt bra hull men birdieputten stryker like utenfor fra 3 meter.
 

Hull 3: Utslaget hookes venstre og kun en super chip redder par.
 

Hull 4: 90 graders dogleg høyre. Driven pushes høyre og blir liggende bak et tre uten innsyn på pinnen, elendig et ok jernslag som lander på den så vidt synlige delen av green men ruller 2 meter av  – ny up’n down for par.
Formiddagsvinden tar seg opp og det begynner å påvirke spillet.

 
Hull 5: Trøbbel igjen – Marita er tydelig frustrert og det er slitsomt å måtte jobbe så hardt for nok en ny reddet par. Marita forsøker å roe ned tempoet i baksvingen, men det har ingen synlig effekt.
 

Hull 6: Langt par 4 hull i motvind. Usikkerheten rundt hva som ikke fungerer i svingen ser ut til nå også å affektere driveren. Utslaget går i vannet og tredjelaget må tas fra droppsonen 300 yards fra green. En shakey hybrid klarerer vannhinderet med knapp margin og nytt jernslag misser greenen. Nærspillet redder en dobbeltbogey.
 

Dette fungerer ikke. Marita er kun 3 over og det er 12 hull igjen. Det er plenty av tid og hull og gjøre det på, men uten sving så føles det mer som om det er 12 hull igjen å dumme seg ut på. Dette er ikke mindre enn krise.

 
Hull 7: Blir stående å vente lenge på at flighten foran skal gjøre seg ferdige. Vinden er nå betydelig og vi må opp to køller fra innspillet. Utslaget drar ut venstre og til tross for to køller mer går slaget kort i bunker på venstre side. Bunkerslaget blir litt for langt og Marita to-putter greit for bogey.

 
Hull 8: Skjevt utslag og enda skjevere innspill – til alt overmål spretter ballen bortover betongveien til venstre for greenen og unngår bare så vidt en liten elv 30 meter bak greenen.
Tydelig at godt spill og flaks, henger like godt sammen somdårlig spill og uflaks.
Dette ser ikke ut til å ha noen ende. Marita melder at hun føler seg fysisk kvalm og dårlig – dette er nok et resultat av ren frustrasjon. Caddy’en er nå bekymret og i ukjent farevann. Ikke kan jeg hjelpe henne teknisk og alle triks for å snu dette mentalt føles oppbrukt etter 6 mentalt krevende hull på rad.  

 

Marita fridropper ut av betonggrøften langs veien og så ut av hatten trekker Marita frem et 30 meters floppshot som settes opp til 30cm. Tap-in for par, reddet av nærspillet nok en gang.

 

Hull 9: Nydelig utspill, innspill og 2 meters putt for dagens første birdie.
Kan dette være vendepunktet? Vi bestemmer oss for å knuse på de siste 9.

 

Hull 10: Møter en dommer på tee som mener vi spiller for sakte og som gir en offisiell advarsel. Dette føles helt urimelig etter å ha ventet på flighten foran til og med hull 8. Den lille luken foran oss kunne umulig være større enn at vi hadde tatt den inn med normalt tempo til par 3 hullet på 12. Uansett startes stoppeklokken og setter preg på flighten da begge de andre tidligere i år hadde fått straffeslag for tregt spill. De ble tydelig stresset og dommeren følger oss tett de neste 4 hullene. At vi ikke hadde sett flighten bak oss siden hull 3 teller visst ikke. De hadde sannsynligvis (forhåpentligvis) egen dommer hengende over seg.
McChrystal stresser og får dagens første bogey. Marita får en trygg par.
 

 

Hull 11: Bra utspill i sterk motvind som dessverre legger seg halvmeteren ut i lett rough. Flagget står helt i bakkant. Et godt innspill med 7-wood når ikke frem til greenen engang.

 

Chip og dobbeltputt etter nok en koppsnurr. Dette er virkelig dagen der ingenting kommer gratis. Ny bogey.
 

Hull 12: Fortsatt stress med dommeren hengende tett på og verst går nok dette utover blide og hyggelige Joanna Klatten. Etter strålende spill første ni med -3 der hun lett kunne vært lavere, mister hun fokus. Stemningen i flighten synker enda et hakk og hun får ufortjent nok 4 bogeys på rad. Marita misser så vidt greenen og har dagens eneste dårlige chip og to-putter for bogey.
 

Hull 13: Marita bestemmer seg for å heller øke tempoet i svingen.
Vi vender også nesen mot klubbhuset og får nå medvind på de neste hullene.
Det virker som om svingendringene hjelper. Missene blir mindre og en trygg par kan noteres i boka.
 

Hull 14: Nå har spillet løsnet litt igjen. Legger opp med 5-jern og setter opp en fin 3 meters birdieputt som dessverre stryker kanten og ender med par.
Spillet er ikke like mørskt i alle fall.
 

Hull 15: Pin high, men venstre av green. Chip’n putt for par.
 

Hull 16: Nydelig spill. Lander i en skikkelig divot, men setter opp 110 meters innspillet for en enkel birdie.
 

Hull 17: Nok et bra hull. Trygg to-putt for par. Vinder stilner og det blir enklere forhold. Selv om de som gikk ut tidlig slapp litt billigere unna, fikk nok alle tøffere forhold i dag.  
 

Hull 18: Dagens beste utspill. Pent innspill som stopper 10 meter fra hullet.
«When it rains, it pours» heter det visst og da var det utgjort at dagen matte ende slik den startet med en unødvendig trippelbogey for bogey.
 

Oppsummering:

 

En vanskelig dag for å si det mildt. Hills banen i vind er vanskelig nok. Men uten sving så ble det et lite mareritt. Mentalt sliten etter runden, men Marita går rett på rangen og trener til den stenger kl 1700. Dette er et realt marathon. Ny banerekord på Jones banen i dag med -11 for dagen. Det er helt rått, men viser at det er mulig å gå lavt på denne.
Om Marita finner igjen svingen i morgen er det fullt mulig å gå en ny runde på 60-tallet. I så fall kan vi komme i posisjon til en sluttspurt på søndag.

 

Hvis ikke vil topp-45 gi kategori 17 på LPGA og dermed direkte plass på Q-school steg III neste år.
Fulle rettigheter på Symerta Tour blir det uansett.
Nå bærer det ut for å få i oss litt velfortjent mat og så får morgendagen bringe det den vil.    
Innsatsen skal det i alle fall ikke stå på.!»

 

 

 


 

Runde 2

 

Etter en tung start på Q-School-finalen, fikk Marita Engzelius skuta tilbake på rett kjøl på andrerunden.

Det gjorde hun takket være en sterk 69-runde (-3). I dagens første ball klatret hun hele 58 plasser oppover leaderboardet til en delt 30. plass.

 

Med en under par totalt ligger hun nå bare ett slag bak kvalifiseringsgrensen for LPGA-touren, og fire bak topp-10.

 

– Fortsatt med i dette maraton-racet. Tre dager til å levere lave scorer på. Driver og putter funker bra, men jeg må forbedre jernslagene. Forhåpentligvis vil spillet mitt skinne i morgen!, skrev Engzelius på sin Facebook-profil etter runden.

 

Det stod til slutt fire birdies og bare en bogey på Oslo-jentas scorekort.

 

Hennes bror, og caddie for anledningen, Håkon oppsummerer runden slik:

 

«Opp 0520. Havregrøt og yoghurt med bær, nøtter og rugblanding til frokost. Oppvarmingen starter i lyset fra lyskastere, men ikke lenge etter titter solen opp over horisonten og varmer opp de mest optimistiske iført kun shorts og kortermet. Undertegnede hadde også feilberegnet hvor kaldt det kan være en duggfrisk morgen i Florida. Men ettersom jeg har blitt for gammel til å måtte se kul ut, fikk jeg heller tåle uvant mye oppmerksomhet fra et par av de andre mannlige caddiene der jeg sto iført Maritas åletrange lyselilla Team-Norway jakke og en på kanten fargesprakende Pumabukse 🙂 
 

I dag slo vi ut først av alle på hull 10 kl 0800 på Jones banen. Spillet går radig idag uten folk foran, og det er lett å holde fokus og flyt når runden går unna på 4 timer og 20 minutter. Dagen starter strålende med birdier på hull 10 og 12, og en koppsnurr på hull 13 kunne fort ha gitt en fantomåpning. Trygge par på 14. og 15. 
 

Hull 16 holder på å gå skikkelig galt. Utslaget kicker hardt venstre og ruller ut i et sidevannshinder. Droppen blir liggende vanskelig og 3. slaget går i bunkeren til venstre foran greenen med 30 meter igjen til pinnen. Bunkerslaget blir 7 meter for langt og ligger av greenen i bakkant.  Det lukter dobbeltbogey. Men med dagens beste putt redder Marita dagens eneste bogey på  strålende vis!
 

Hull 18 spilles med motvind i dag, og vi velger å legge opp kort av greenbunkerene.  Pen pitch’n putt fra 60 meter for dagens 3. birdie.

 

Hull 1 (dagens tiende)  – dagens andre koppsnurr på birdieputt fra 15 meter. Putteren er HOT og absolutt alt under 4 meter detter i koppen i dag. Langputtene er også tett på og som i går er det mange trygge tap-ins for par.
 

Kendra Little fortsetter og banke drivene langt opp i fairway. På det lengste var hun vel 60 meter lenger enn Marita som hilser hjem til Markus med beskjed om at her hadde han endelig fått bank av en jente fra Tee 😉 
Marita anslår at Little driver «omtrent som Knut Børsheim» og sender med det et stort komplement til Bergen!
 

Hull 5 – Går for greenen på andreslaget. Får dages eneste eaglechip fra 25 meter. 30 cm venstre for hullet og dagens enkleste birdie noteres i boka.
 

Hull 8 – Trøbbel fra tee. Utslaget pulles venstre og spretter ut i et sidevannhinder.
Gleden var stor når ballen finnes liggende spillbar i hinderet. Og enda større når et fantastisk femmerjern lander på greenen og sikrer dagens andre klare stang inn.
 

En god dag på jobben med god golf, god mental fokus og -3 på blokka.
 

Andre og siste runde på Hills i morgen. En god runde der blir viktig!»

 

 


 

Runde 1

 

Marita Engzelius ligger et godt stykke ned på leaderboardet etter første runde av Q-School-finalen i Florida.

Oslo-jenta åpnet med en runde på to over par på Daytona Beachs Hills Course, noe som bare holder til en delt 88. plass så langt. Det er tolv slag bak teten, og fire bak topp-25 som er målet for uken.

 

Bærumsfødte Caroline Westrup, som representerer Sverige, hadde en solid start på turneringen. Med tre under par er hun helt oppe på delt 13. plass.

 

Marita har sin bror Haakon på bagen denne uken. Han oppsummerer Maritas runde slik:

 

«Mye bra idag. Mest gledelig var 13 av 14 fairwaytreff. Dette har Maita jobbet mye med siste halvår, så at det løsner nå senhøstes og at hun slår ut så bra på Hills banen var viktig! Dette er definitivt noe å ta med seg videre de neste dagene. Jernspillet fungerer på det jevne, men antallet 7-9 meters putter er betydelig idag. Vanskelig å gå lavt da, men mange svært trygge par. Antall GIR var idag bare 7, men ytterligere 6 lå innenfor 1 meter i fringekanten og var alle greit puttbare. Likevel er det nok på innspillene det er mest å hente imorgen. 

 

Ellers var Marita litt uheldig med sine to siste bogeyer. Den første skyldtes en drop etter at ballen legger seg uspillbar rett under en halvmeterhøyt enslig liten palme helt i roughkanten. Bogeyen på 14 kommer etter vakkert spill, der innspillet fra 120 meter ser ut som en birdie helt til ballen treffer bunnen av pinnen, endrer retning og skyter fart av greenen. Det gode spillet på backnine fortsetter og de to neste hullene detter birdier fra 2 og 4 meter. Putteren fungerer generelt meget bra idag innenfor 4 meter. 

 

Hull 18. blir en real nedtur. God drive, innspillet går 10 meter venstre om greenen og klorer seg fast i en en bratt skråning med en 3 meter høy kolle foran og en skjult green bak som heller ifra. Floppshotet blir tynt og farer over green og ned i vannhinderet på 10 meter ut på motsatt side. Ballen er knapt spillbar, men Marita forsøker, kommer seg på green, men med med en 10 meters putt så må hun bite i det sure dobbeltbogeyeplet. Surt, men slik er det noen ganger. Det er godt det er 4 dager igjen. 

 

Golfen idag er god nok til å hevde seg, og imorgen blir det parkbane med gode scoringsmuligheter. Palmeskogen byttes imorgen gladelig ut med bunkere og vannhinder. Skal vi henge med, så er det bare å gi gass. »  

 

 


 

Før turneringen

 

Marita Engzelius har hatt alt annet enn en enkel debutsesong som proff. Denne uken rundes sesongen av med LPGA-kvalifisering på Daytona Beach i Florida.

Oslo-golferen skal fra onsdag til søndag avgjøre hva som blir hennes skjebne for 2014-sesongen. Engzelius imponerte stort i fjorårets LPGA-kvalifisering da hun tok seg helt til finalen. Der endte hun til slutt på 24. plass – ett fattig slag bak spillerne som sikret en god kategori på årets LPGA Tour.

 

Det ble spådd at Engzelius med sin kategori 17 ville spille rundt ti turneringer på LPGA-touren i 2014. Det ble til slutt bare fire.

 

Engzelius tilbragte første halvdel av sesongen i USA, på Symetra- og LPGA-touren. På LPGA-touren ble det fire missede cuter. På Symetra Tour klarte hun cuten i fire av de seks turneringene hun spilte, med 6. plassen i Symetra Classic i mai som hennes beste plassering for sesongen.

 

Les også: Marita klar for LPGA-touren!

 

Engzelius begynte å spille turneringer på LET Access Tour hjemme i Europa fra september. Der klarte hun cuten i fire av fem turneringer, med to 14. plasser som bestenotering.

 

Topp-25 blir målet etter fem runder, når Q-School-finalen braker løs på LPGA Internationals Champions og Legends Course på Daytona Beach.

 

Plassene fra 26. til 70. plass vil gi full kategori på Symetra Tour i 2014. Bærumsjenta Caroline Westrup, som representerer Sverige, står også på startstreken.

 

Engzelius slår ut klokken 15. norsk tid, mens Westrup har starttid klokken 14:40.

 

Etter en skuffende Q-School-høst på herresiden krysser vi fingrene for at jentene leverer varene…

 

Turneringsinfo