I helgen var landets golfklubber samlet på Quality Airport Hotel Gardermoen for å stake ut kursen for Golf-Norge de kommende årene.

Der var et viktig tema hvordan man skal klare å bremse medlemsnedgangen, som har pågått i ni strake år.

De siste årene har medlemsnedgangen flatet ut, men i fjor økte nedgangen i igjen etter en tøff sesong med store vinterskader etterfulgt av en knusktørr sommer. Nedgangen fra 99 606 medlemskap i 2017 til 95 794 er den tredje største medlemsnedgangen noensinne, og antallet medlemskap er nå det laveste siden år 2000.

Så hvordan skal utviklingen snus? Lørdag presenterte André Jåtog, tidligere daglig leder i Bærum Golfklubb, og Kate Hege Nielsen i NGF, utdrag fra medlemsundersøkelsen «Golfspilleren i sentrum», der 10 175 norske golfspillere har svart på en rekke spørsmål om deres tilfredshet og lojalitet til golf.

Noen av tallene der kan gi Golf-Norge verdifulle svar på hva man skal fokusere på, for å få sporten til å vokse igjen.

Grunn til bekymring

17 prosent av respondentene i undersøkelsen har svart at de IKKE ser for seg at de fortsatt er medlem i sin nåværende klubb om to år. Av disse 17 prosentene har hele 80 prosent svart at de ikke kommer til å melde seg inn i annen klubb, noe som tilsvarer cirka 12 000 medlemmer.

Blant spillerne som vurderer å slutte med golf, er det spesielt to forklaringer som går igjen:

1. De utnytter ikke i tilstrekkelig grad medlemskapet sitt

2. Medlemskontingenten er for dyr

– Da kan ikke vi klubber fortsatt forfekte at «golf er en idrett som ikke er så dyr». Kunden har alltid rett, og dette er våre EGNE medlemmer som sier at de opplever golf som for dyrt, konstaterte André Jåtog fra scenen under presentasjonen på Golftinget.

Det er spesielt blant de yngre alderssegmentene at golfen oppleves som dyrest.

Jåtog understreker at løsningen ikke er å gjøre golf billigere. Klubbene har allerede store kostnader knyttet til å drifte sine baner, og det er dermed begrenset hvor lavt de kan prise seg:

– Mitt postulat er at golf OPPLEVES som for dyrt, og det er fordi golfspillerne ikke får utnyttet medlemskapet i tilstrekkelig grad.

Oppfordrer til månedsprising

Jåtog sier et enkelt første grep golfklubbene kan gjøre, er å markedsføre sine medlemskontingenter med priser per måned i stedet for årskontingent.

For å illustrere sitt poeng trakk han frem Bærum Golfklubb som eksempel, der Jåtog frem til i fjor jobbet som daglig leder. Der gikk opplevelsen av prisnivået NED det samme året som klubben skrudde OPP medlemskontingenten med noen hundrelapper.

Grunnen var at de plutselig begynte å kommunisere månedspris i stedet for årskontingent til sine medlemmer.

– Netflix har skjønt det, Gjensidige har skjønt det, SATS Elixia har skjønt det. Og Telenor hadde aldri i verden solgt hundretusener av iPhoner hvis du måtte betale 10 000 kroner med én gang. Det virker som om alle har skjønt det, bortsett fra oss i golfen, sier Jåtog til Norsk Golf.

– Golfklubbene må ta bort all kommunikasjon som handler om årspris. Å oppgi pris per år er antikvarisk! Ønsker vi å være «en idrett for alle», må også prisoppfattelsen gjenspeile at det er noe «alle» har råd til.

Jåtog sier at det allerede er mange klubber som deler opp fakturaen på forespørsel fra medlemmene, men at dette ikke kan brukes som motargument.

– Veldig mange klubber sier «vi har jo dette allerede. Det er bare å spørre, så deler vi opp fakturaen for medlemmer». Men hvordan er følelsen til et medlem når man går inn til administrasjonen og «innrømmer» at man har så dårlig råd at man ikke klarer å betale årsgiften i mars?

– Det er kanskje ikke så rart at golf dessverre fortsatt oppleves som en elitistisk idrett av mange, sier Jåtog.

Prisoppfattelse henger sammen med tilfredshet

Jåtog sier prisopplevelsen henger tett sammen med at spillerne ikke får utnyttet medlemskapet i tilstrekkelig grad. Dette henger igjen sammen med hvor tilfredse de er i klubben.

Tilfredshetsundersøkelsen fra «Golfspilleren i sentrum» viser at norske golfere i snitt er «relativt tilfreds» med sin klubb, men mindre fornøyd enn svenske medlemmer og ganske betydelig mindre fornøyd enn i Danmark

Det er imidlertid store interne forskjeller mellom aldersgruppene, og tallene viser at det er de eldste aldersgruppene som er mest fornøyd, mens aldersgruppene 20-30 og 31-50 år er minst fornøyde. Dette er også gruppene som i størst grad synes at golf er for dyrt.

Jåtog sier det verken er gresskvalitet, greenhastighet, treningsfasiliteter eller utvalg i proshopen som er mest utslagsgivende for tilfredsheten i klubben. Det er det sosiale miljøet og atmosfæren som veier tyngst. Og de som er aller mest tilfreds, er de som er aktiv i en gruppe i klubben.

– De som er medlem av en gruppe, er soleklart mest tilfreds! Disse er i snitt dobbelt så fornøyd som medlemmer som ikke er med i en gruppe. For å øke tilfredsheten må vi derfor øke følelsen av gruppetilhørighet.

Jåtog understreker at de ulike segmentene har ulike behov, og 20- til 30-åringer ønsker noe helt annet enn seniorer.

– Det denne undersøkelsen viser oss, er at vi må holde de som kommer inn i klubben, i hånden helt til de finner tilhørighet i en gruppe. Vi trenger en plan og et system for dette fra første dag de melder seg inn i klubben!

André Jåtog beskriver verktøyet «Golfspilleren i sentrum» som «Trackman for klubbdrift», og viser til at tallene fra undersøkelsene, gir klubbene svar på spørsmål de alltid har lurt på.

– Resultatene viser at meningene til den mest høylytte «terassemafiaen» sjelden er representative for resten av medlemmene.

 Per dags dato er det 43 klubber som bruker «Golfspilleren i sentrum».

Kate Hege Nielsen i NGF håper og tror at det tallet øker mye neste sesong.

– NGF har nettopp besluttet å delfinansiere en større del av kostnadene som klubbene har for bruk av Golfspilleren i sentrum. Med en mer kunnskapsbasert ledelse vil hver klubb i mye større grad treffe riktige beslutninger på vegne av sine medlemmer.