Det snakkes mye om viktigheten av samarbeid i Golf-Norge. Ingen klubber har tatt det lenger enn Sola GK og Solastranden GK, som for to år siden slo seg sammen til én klubb. 

Det innebar blant annet at medlemmene nå fikk to baner å boltre seg på, og en spillegaranti om at hvis det er turnering på den ene banen, skal man vite at det alltid vil være ledig på den andre banen.

Nå har klubben tatt en fot i bakken for å evaluere hvordan sammenslåingen har fungert så langt, og tallenes tale er klare:

– Ved sammenslåingen hadde klubbene totalt 1940 medlemmer. Ved utgangen av 2019 lå klubben på 2114 medlemmer.

– Klubben har fått inn cirka 550 nye medlemmer på to år

– Kontingentinntektene har økt med cirka 1,5 millioner kroner

– Sponsorinntektene har økt med cirka 550 000 kroner

– Ambassadørscoren i medlems- og gjestespillerundersøkelsen «Golfspilleren i sentrum» har økt fra 37 til 45

– På spørsmålet «ser du deg selv som medlem om to år», svarer 64 prosent av respondentene «ja», sammenlignet med 48 prosent for to år siden.

– Antall bestilte runder på banene (uten turnering/blokkering) har økt fra 33 130 til 41 000.

(Artikkelen fortsetter under)

Solastranden (bildet) og Forus skiller seg fra hverandre – og utfyller hverandre. (Foto: Christian Døvle)

Mer attraktivt produkt

André Mortensen, daglig leder i klubben som har beholdt navnet Sola Golfklubb, sier forklaringen på de positive tallene er enkel: 

– Hovedgrunnen til at vi ønsket å slå oss sammen, var at vi så at vi kunne lage et mye bedre produkt, både overfor medlemmer og samarbeidspartnere, hvis vi ikke lenger stod hver for oss. 

Etter oljesmellen for fem år siden gikk Sola GK fra syv milioner kroner i sponsorinntekter til 3,5 millioner. Dermed ble de nødt til å ta grep og forsøke å få engasjementet rundt golf tilbake.

Intensjonen var ikke å spare penger, men å øke interessen for golf, og dermed også inntektene gjennom å bli mer attraktive

André Mortensen

– Vi følte at en sammenslåing ville gi en boost med tanke på motivasjon og interesse i distriktet. Intensjonen var ikke å spare penger, men å øke interessen for golf, og dermed også inntektene gjennom å bli mer attraktive for medlemmer, samarbeidspartnere og ikke minst ansatte, konstaterer Mortensen.

Noen som har satt ekstra pris på sammenslåingen, er klubbens banemannskap. De har fått et større miljø til å utveksle erfaringer og dele på sin kompetanse.

– Det har ført til økt kvalitet på vedlikeholdet på begge banene, og vi har spart litt med tanke på investeringer i nye maskiner.

Den positive veksten i Sola GK gjør at Mortensen nå er optimistisk med tanke på å endelig snart få realisert to store prosjekter som har vært i planleggingsfasen i over ti år:

– Solastranden har utredet og drømt om nytt klubbhus de siste 10-15 årene, men har ikke hatt økonomi til å gjennomføre. Forus har i nesten like lang tid planlagt og utredet muligheten for å ha trening og golf gjennom hele året i en innendørs treningshall. Til årsmøtet i 2020 er det konkrete planer for begge disse prosjektene som vi håper å få gjennomslag for og gjennomført i 2020/2021.

Foran skjema

På spørsmål om han mener sammenslåing er en løsning andre klubber også bør vurdere, svarer Mortensen at det var to forhold som gjorde det ekstra gunstig for Sola. Det ene er at banene bare ligger ti minutter fra hverandre. 

Det andre er at banene utfyller hverandre godt og tilbyr medlemmene to helt ulike spilleopplevelser. Derfor er det kanskje ikke så rart at antallet starttidssbestillinger i Golfbox på de to banene økte betraktelig i 2019.

– Solastranden er en linksaktig bane som er åpen hele året, mens Forus er en mesterskapsbane med veldig bra treningsfasiliteter. På Solastranden er det ekstra trykk tidlig og sent på sesongen når forholdene på andre baner er dårlige eller banene er stengt, mens Forus får mer trykk i høysesong. Dessuten er Solastrandens primetime på dagtid, mens på Forus er det mer aktivitet på ettermiddagene etter jobb.

(Artikkelen fortsetter under)

Flyfoto over Sola GKs bane på Forus. (Foto: Klubben)

Da Sola og Solastranden slo seg sammen, beholdt de muligheten for at medlemmene fortsatt kunne være tilknyttet kun én av banene. I dag har imidlertid hele 85 prosent av klubbens medlemmer en medlemskategori som gjør at de har spillerett på begge banene i den nye klubben.

Mortensen sier det har gjort at mange av medlemmene raskt har klart å føle tilhørighet til den nye klubben.

– Vi ER en klubb, men vi er fortsatt ikke helt i mål. Da vi slo oss sammen, snakket vi med en del svenske klubber som også hadde slått seg sammen, blant annet Ørebro GK. De sa at det var først det femte året hvor de begynte å føle seg som én klubb. 

– Vi føler vi ligger godt foran det skjemaet, smiler Mortensen.