(Pressemelding Newswire)

– Ordningene som regulerer tilskudd til idretten har ikke fanget opp den oppslutningen og det helsepotensialet golfen har, sier Tor-Anders Hanssen, påtroppende generalsekretær i Norges Golfforbund.

Han mener at både mangelfull kunnskap og holdninger i kommunene bidrar til en altfor fastlåst fordeling av midler.

– Det vanlige har vært at norske golfspillere selv har finansiert bygging og drifting av baner og tilhørende anlegg. Å drifte en idrettshall, fotballbane eller svømmehall tar derimot kommunene helt eller delvis ansvar for, og leien idretten eventuelt betaler gjenspeiler på ingen måte de reelle kostnadene ved driften.

Hanssen mener det er urimelig at golfen ikke får sin naturlige del av driftsmidlene, til tross for at golfidretten er medlem av Norges Idrettsforbund, forholder seg til samme regelverk og drives etter samme prinsipper som annen idrett.

– Forskjellen har gjort golf mer kostbart enn nødvendig og skapt myter om at det er en sport for de få, sier Hanssen.

Treningsanlegg

Ett av tiltakene golfforbundet mener det er stort behov for, er bygging av mindre treningsanlegg i nærheten av befolkningssentre.

– Det finnes altfor få slike nærmiljøanlegg, som utvider treningsmulighetene betydelig, ikke minst for barn og unge.

– Hvis alle norske kommuner bygget en golfbane og gjorde det gratis eller svært rimelig å spille, ville det vært et kjempeløft for folkehelsen, sier professor i idrettsmedisin ved Norges idrettshøyskole, Roald Bahr.

Ut fra Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet og helse er golf en god aktivitet, mener han. Bahr har selv vært med på en måling der man sjekket de fysiske utfordringene ved å gå 18 hull på en golfbane. Til sammen ble det gått i 290 minutter.

– På en slik runde vil en mann på 80 kilo forbrenne rundt 1600 kalorier. Jevnlige runder med golf er tilstrekkelig til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og andre livsstilsrelaterte plager.

Forlenger livet

Jan Ove Tangen, professor ved institutt for idrett og friluftsfag på Høgskolen i Telemark, er i ferd med å sluttføre et større utredningsprosjekt om golfens helseregnskap. Han mener samfunnet kan høste en betydelig sunnhetskapital ved å bidra til å senke terskelen for å starte med golf.

– En halv time daglig fysisk aktivitet på moderat intensitetsnivå antas å være helsebringende. Med to nihulls golfrunder i uken har man mer enn oppfylt dette. Det gir gevinst i form av redusert sykdom, økt levealder og lavere behandlings- og medisinkostander, sier Tangen.

Han mener uavhengigheten av alder gjør golf særlig viktig for folkehelsen.

– I mange andre idretter er frafallet stort og tilbudene dårlige når ungdomsårene er over. Som golfer kan man spille og konkurrere uansett alder. Hvis du midt i livet går fra en fysisk passiv tilværelse til å bli en moderat aktiv golfspiller, vil du statistisk sett forlenge livet med et par år.