Det beste er alltid bra nok
reiser

Det beste er alltid bra nok

Golfsporten på Algarvekysten i Portugal runder 50 år, og da er det på sin plass med festtaler, kake og portvin. Vi feirer på Morgado, Salgados og Benamor.

Den legendariske golferen Sir Henry Cotton, kjent for å være opptatt av estetikk og det gode liv, sa engang at ‘det beste er alltid bra nok for meg.’ Algarvekysten falt i kategorien ‘det beste’, for Cotton dro nemlig dit og tegnet den første golfbanen der i 1966. Nå er det 50 år siden Sir Henry startet golffesten på Algarvekysten.

Snakk med Algarve-kjennerne, og man får inntrykk av at det ikke fins noe egentlig alternativ. Algarve er en fredelig plett på jord, en strekning på 16 mil langs sørkysten av Portugal, mot Atlanterhavet. Den hektiske turistfabrikkfølelsen man får på steder som Costa del Sol er langt unna. Kysten er vill og vakker, med majestetiske klipper. For ikke å nevne 40-talls golfbaner, nydelig sjømat, gode viner og portugisisk prisnivå.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 NAU Salgados Dunas Suites utenfor Albufeira har en privat sti som går rett ned til stranda. (Foto: Kaia Means)

Oktober og november er topp

Klimaet er en annen styrke. Selvfølgelig er det mildt nok for golf hele året. Oktober og november er som oftest supre måneder, bare ikke så varmt som midt på sommeren. Man opplever gjerne temperaturer på 20-tallet, og det er ikke uvanlig å se folk ligge på stranda, selv midt i november. Sommeren på Algarvekysten er ikke så trykkende varm, siden vinden blåser inn fra Atlanteren. Resultatet er perfekt for golfere.

Og hva med selve golfen? Vi måtte prøve, så vi besøkte to velkjente steder som er i ferd med å renoveres. Morgado Golf & Country Club nord for Portimão og Salgados, som ligger i et naturreservat ved Albufeira, er begge nylig blitt kjøpt opp. Anleggene slet økonomisk etter finanskrisen. De nye eierne, NAU Hotels & Resorts, har 10 fire- og femstjernershoteller i Portugal (hvorav åtte på Algarvekysten). De har åpenbart tenkt å satse.

Morgado ligger mellom Portimão og Monchique-fjellene som man kan se i det fjerne. Her er det veldig stille og rolig – fint for et par, eller for en stor golfgruppe som vil ha alt det praktiske (og to golfbaner) i gangavstand. Og nå slipper man å lempe egne køller ned til Syden. Da vi kom frem til Morgado hadde Blue Sky allerede levert køllene på hotellrommet… Verden blir bedre på mange vis.

Terreng med utsikt

De to 18-hullsbanene på Morgado de Reguengo Resort heter Morgado (par 73, 6433m) og Álamos (par 71, 5710). Morgado, tegnet av European Golf Design og åpnet i 2003, er en fin måte å starte ferien på, spesielt hvis svingen er litt rusten. Fairwayene er tilgivende, og det skjer ikke alt for mye finurlig (et vannhinder her og der kan man alltids hanskes med) før terrenget begynner å bli litt mer bakkete på de siste ni. Standen på banen var litt rufsete enkelte steder, men mest på grunn av renovering og GUR.

Favoritten vår var Álamos, en bane som oppleves som mer panoramisk. Russell Talley designet den, og den åpnet for spill i 2006. Den starter med to hull rundt et vann, og her gjelder det ikke å bite av mer enn man kan tygge (feilberegning=plask). Banen fortsetter med en stor sirkelformet løype rundt en bakketopp og et landskap som kunne vært brukt til innspilling av en spaghetti-western film. Ingen to hull er like. Arkitektene måtte ha lekt seg ordentlig på tegnepapiret med Álamos. Fairwayene er litt mer slyngete, og det er mer trær å passe på. Greenene er enkelte steder utfordrende å lese, og de er mindre enn på Morgado. Vi skulle gjerne spilte denne banen om igjen.

(Artikkelen fortsetter under)

Algarvekysten kan være dramatisk, rå og vill, som her ved Ponta da Piedade utenfor Lagos. (Foto: Kaia Means)

 

Så går Algarve-turen videre sørøstover til Albufeira-området – og vi havner på golfbanen Salgados (par 72, 6080m), en slags portugisisk linksopplevelse som preges av fugler, palmer og vann. Den er tegnet av Pedro Vasconcelos og åpnet i 1994. Banen ligger i et naturreservat, og det er visstnok noen meget sjeldne fuglearter å se (ikke spør hva de heter, men noen påstås å være i fare for utryddelse). Her må du slå relativt rett, for det er vann på alle hullene unntatt 17, et par tre hull. Vinden er også ofte en faktor her ved kysten, siden banen er flat (lett å gå!).

Etter runden bærer det av gårde til den nydelige hvite stranda ved Salgados Dunas Suites for å se på solnedgangen. Dette er livet – spesielt når sesongen er på hell hjemme…

Aller sist reiser vi til Tavira og besøker Benamor – den siste banen Sir Henry Cotton tegnet på Algarvekysten. Benamor åpnet i 2000, lenge etter at Cotton døde i 1987. Men tegningene ble gjort av Sir Henry i 1986 – han var inspirert av en gammel kirke som var der, bygget i cirka 1750.

Benamor er kort (par 71, 5500m) og ligger i kupert terreng – og noen av hullene er uforglemmelige. Spesielt nummer 10, et par tre hull som går bratt nedover fra klubbhuset, gjør inntrykk. Men også sistehullet, med det historiske kirkebygget som ligger i linje med en green som ikke er overmåtes lett å treffe…. Dette er en skikkelig morsom bane med et lite og meget vennlig klubbhus med en del fastboende engelskspråklige som ordner hyggelig miljø.

Etter runden er det bare å skåle for 50 år med golf på Algarve. På Faro venter dessverre flyet for å ta oss nordover igjen. Men i november da er det ingen bønn, da skal vi hit igjen - forhåpentligvis.

 

Mer info:

www.nauhotels.com (golf@nauhotels.com)

www.blueskygolf-rental.com