«Den beste banen jeg har spilt på touren i år.»

«De sykeste greenene jeg har puttet på.»

«Dette er en europatour-bane, ikke en Challenge Tour-bane.»

Til tross for værguder som satte seg på bakbeina og førte til store utsettelser under Viking Challenge, har superlativene haglet fra alle spillerne Norsk Golf har pratet med denne uken – både norske og internasjonale.

Greenene, som har rullet godtover tolv fot på stimpmeteret hele uken, har vært ukas snakkis – og ikke minst en verdifull «reality-check» for spillere som ikke er vant til greener av topp, internasjonal standard.

Les også: – Blant de sykeste greenene jeg har spilt på

Slike greener skulle man nesten ikke tro var mulig i Norge – et land hvor det sies at det er «ekstremsport» å drive golfbane. 

– Det betyr enormt mye å få så mye skryt av spillere som spiller så mange bra baner i løpet av et år. Det er veldig kult. Vi har alltid bra greener, men det er gøy å få det bekreftet av veldig dyktige spillere, sier Miklagards bansesjef Stefan Schön til Norsk Golf.

– Medlemmene våre kommer til å få en veldig bra bane når spillerne her pakker sakene og reiser videre, smiler Stefan.

Han understreker likevel at han selv ikke bryr seg så mye opp i om greener måler 8, 10 eller 13 på stimpmeteret.

– Jeg fikk en bestilling på ekstremt raske greener denne uken, og det er det vi har levert. Men det aller viktigste er at greenene er jevne, forutsigbare og ruller likt hver gang. Hvis de ikke gjør det, gjennomskuer spillerne det.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Får hjelp fra New Zealand og Wentworth

Viking Challenge er den første Challenge Tour-turneringen i Norge siden 2014. At klubben nå har høydepunktet på den norske golfkalenderen, har gjort rekrutteringen av dyktige greenkeepere mye enklere.

Til daglig er det 17 greenkeepere som jobber på Miklagard, men i forbindelse med Viking Challenge har banemannskapet bestått av 30 personer. 

Klubben blant annet fått hjelp fra to av sine samarbeidsklubber Gamle Fredrikstad GK og Losby GK.

– Viking Challenge har gitt en ekstra «boost» til alle som jobber i klubben. Ser du på min greenkeeperstab i år, er det folk fra Jack’s Point i New Zealand, som er en verdensbane, og jeg har fått tre karer fra Wentorth. Alle i apparatet mitt kunne vært head-greenkeepere på sin egen bane. Det er et enormt bra team, og det er deres fortjeneste at banen ser så bra ut, sier Stefan.

– Hvordan er det egentlig mulig med så gode greener i Norge, hvor vinteren er så lang og sommeren er så våt?

– Jeg tror alle i Norge kan få slike greener. Vi har ikke noe spesielt gunstig klima for golfbanedrift her på Kløfta. At de er så raske og jevne som de er, er det banearkitekten (Robert Trent Jones Jr.) som skal ha mesteparten av æren for. Grunnarbeidet som arkitekten gjør, er ekstremt viktig.

– Greenkeepernes viktigste jobb er å sørge for at greenene overlever vinteren med god gresskvalitet. Det finnes bare én måte å gjøre det på, og det er å ha folk på plass hele vinteren. Her er det alltid noen på standby, selv når det er ferie, forklarer Schön, som gjerne bruker sine egne ferier på å holde et øye med klubbens web-kamera for å se hvordan været er.

– Jeg har også en hel-gal daglig leder (Tore Waagø, journ. anm.), som nesten alltid er her og holder meg oppdatert. Jobber på plass er det viktigste. 

– Hva er nøkkelen til å være en dyktig greenkeeper?

– Man må bry seg. Enkelt og greit. Det må være en person som brenner for jobben sin, som aldri sier seg helt fornøyd, og en person som alltid ser fremover og tenker på hva som kan bli bedre. Man må virkelig elske det man driver med, sier Schön.

Han understreker at det er viktig at de som jobber i en golfklubb, også tar seg tid til å bruke klubbens viktigste produkt selv.

– Det er ekstremt viktig å spille banen selv. Da blir man kjent med den på en annen måte, og man får en mye bedre forståelse for tilbakemeldingene man får fra spillere.

– Norske greenkeepere fortjener mer ros

Klubbens daglige leder, Tore Waagø, er full av lovord om jobben Stefan, banemannskapet og alle de frivillige gjør. 

– Viking Challenge er en fantastisk mulighet for klubben til å vise hva vi kan.

Waagø legger ikke skjul på at det er veldig ressurskrevende arbeid å holde banen i topp stand.

– Det er dyrt å drive golfbaner i Norge. Det er høye lønninger, høye kostnader, kort sesong og lang vinter. Norske golfspillere får veldig mye golf for pengene, og drar man til andre land, er golf ofte både fire og fem ganger dyrere for den samme kvaliteten.

– Greenkeepere i Norge får mye pepper hvis det kommer vinterskader på banen, men vi bor tross alt nesten på Nordpolen. Norske greenkeepere fortjener veldig mye mer ros. De gjør fryktelig mye gratisjobb, og de står på for banene sine, sier Waagø til Norsk Golf.

Han har ikke noe problem med å overlate ansvaret til Stefan Schön når det kommer til å bestemme når banen skal både åpnes og stenges for sesongen – en av de vanskeligste, og viktigste, avgjørelsene en golfklubb gjør i løpet av året.

– Selv om jeg som daglig leder har det siste ordet, har jeg ikke noe grunnlag for å overstyre en greenkeeper. Det er viktig at vi som leder klubbene lytter til fagfolkene som kan dette best.

Stor forskjell på Norge og Sverige

Stefan kom til Miklagard i 2010 etter å ha jobbet som banesjef ved Haga Golf i Bærum. Han ble imidlertid så lei av den lange pendletiden fra hjemmet hans i Töckfors i Sverige at han måtte se seg som etter en ny arbeidsplass.

– Miklagard er en fantastisk utfordring. Det er ikke mange slike baner i Skandinavia. Noen henger seg opp i at man kan se motorveien fra banen, men for meg er det en av de beste banene jeg spiller. Det er en utrolig vakker bane, hvor hvert hull rammes inn av hedelandskap. Banen har et ekstremt bra design.

Teamet på Miklagard har fått bryne seg på store vekslinger i været den siste tiden. I løpet av de siste to ukene har det kommet over 200 millimeter nedbør over Miklagard, og etter utsettelser to dager på rad ble turneringen til slutt kortet ned til 54 hull.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hvis det hadde blitt avholdt en vanlig klubbturnering på Miklagard, hadde det derimot ikke blitt noe utsettelser.

– Vi har gjort store oppgraderinger i dreneringen av anlegget de siste årene, og banen har tatt unna vanvittige mengder med vann. Men når det regner så ekstremt mye som det har gjort, kommer man til slutt til et metningspunkt.

– Problemområdene har vært landingsområdene på bare fire hull, og årsaken er at gresset er klippet mye kortere enn vanlig. De siste ukene har vi klippet fairwayer og greener to til tre ganger hver dag, og med en klippehøyde på bare åtte millimeter i fairway, blir det litt mer sårbart for regn. Hadde gresset hatt normal lengde, hadde det ikke vært noen utsettelser.

Stefan sier den største utfordringen som greenkeeper, er tid. Eller mer presist: mangelen på det. 

– Vi har begynt å endre vår filosofi, og gjør stadig mer jobb på kvelder og netter for ikke å forstyrre spillerne. Banen har ikke vært stengt en eneste dag i sommer.

Stefan har bakgrunn fra golfbanedrift i Stockholm. Han ble overrasket da han kom til Norge over hvor stor forskjell det faktisk er på å drive golfbane i Sverige og Norge.

– Da jeg først kom til Norge, tenkte jeg at det ikke var så stor forskjell på Stockholm og Oslo. Men det er en ekstremt mye vanskeligere jobb. Det går ikke an å sammenlikne. Det er så mye raskere vekslinger i været, så man må være på tå hev hele tiden. 

– Jeg er veldig imponert over den jobben som mange greenkeeperne i Norge gjør!