Den rullende caddien

HAGA (Bærum): – Julie er kjæresten til broren min, forklarer Magnus Valø Balchen (25) der han sitter ved den sjuende greenen på Haga Golfklubb.

Noen meter unna står Julie Boysen Hillestad (25) bøyd over ballen, klar til å senke en ny parputt i kampen om kongepokalen. 

– Jeg fikk bare en melding fra broderen i forrige uke. «Har du lyst å være caddie for Julie under NM?» Og da tenkte jeg med en gang at det er kul ting å gjøre.

ALDRI VÆRT CADDIE // Som dere vet, rapporterer Norsk Golf fra mange turneringer gjennom året. Noen er profesjonelle, andre er selv spillere, de fleste er mammaer og pappaer. Men aldri har vi sett enn rullende caddie som på Haga lørdag.

– Jeg har jo aldri vært caddie før, så jeg var litt stressa med tanke på toppnivået og bakgrunnen Julie har som profesjonell. Sjøl har jeg bare et handicap på 20. Så hva kan jeg bidra med? Jeg skal innrømme at jeg er litt nervøs i dag, sier Magnus.

Parputten er allerede i hullet. Julie og caddien har siktet seg inn mot det åttende flagget. Sammen diskuteres køllevalget. Caddien bøyer seg framover, griper en håndfull av Hagas grønne gull, og kaster stråene i lufta for å sjekke vinden.

– Bare for show, vettu! påstår han etterpå. 

– Julie har så god kontroll og peiling på hva hun skal gjøre at det ikke har den store betydningen. Men jeg forsøker å være en god støtte. Prate med henne. Og roe henne litt ned når hun er litt sinna etter dårlige slag.

– Lærer du noe golf sjøl da? spør jeg.

– Ja, jeg lærer av å se hvordan hun spiller, jeg var litt nysgjerrig på det. Og så plukker jeg opp noen tips og triks her og der. Men å utføre det, er jo noe annet da.

BÅTULYKKEN // Det var egentlig fotballstjerne han skulle bli. Som ung spiller ble han rekruttert fra moderklubben ROS IL til Strømsgodset, hele Drammens stolthet.

Men en brutal båtulykke endret livet. Magnus ble delvis lam fra livet og ned.

– Jeg var 16 år da jeg havnet i en båtkollisjon med noen kompiser. Resultatet var brudd i seks ryggvirvler og stort press på nervesystemet. I perioder har livet vært ganske mørkt, innrømmer 25-åringen.

I dag er han paraalpinist på landslagsnivå. Men åpent har han fortalt om depresjonen og rusen som fulgte i de vanskelige årene. Om betydningen av idrett i livet hans. Og hvordan et tilfeldig møte med paraidretten trakk ham ut i lyset igjen.

– Det er full trening om dagen. Vi starter på ski igjen i starten av september. Det store målet er Paralympics i Italia neste vår, forteller han.

Vi er på vei opp bakken mot klubbhuset. I gruppene bak oss kjemper paraspillerne om NM-tittelen for funksjonshemmede og døve. Magnus vet godt at golfforbundet forsøker å bygge noe bra for sine parautøvere. Som paraalpinist er støtten betydelig.

– Vi har jo litt mer ressurser i alpint, flere sponsorer og mer support, forklarer Magnus. – Foreløpig kan jeg ikke kreve for mye, men det er iallfall en satsing som nesten går rundt. Og de aller fleste idrettsutøvere sliter jo med penger.

PROFFENS VALG // Det kan Julie skrive under på. Hun er verdensmester i hundekjøring og norgesmester i golf. De siste årene som profesjonell golfspiller var hun innom Ladies European Tour, det høyeste nivået i Europa, før hun la køllene på hylla – og takket ja til sivil jobb og fast inntekt.

Men norgesmesteren fra Miklagard i 2021 synes fortsatt golf er gøy. Derfor er hun på Haga.

– Da jeg hørte hvor lyst Magnus hadde til å være caddie for meg, begynte jeg faktisk å gråte, forteller Julie når runden er over. – Jeg tenkte bare: «Har han det?»

Og ja, det hadde Magnus. Og han smiler fortsatt bredt der han sitter i den avanserte golfrullestolen, en såkalt paragolfer, utenfor klubbhuset. Rundt oss står familie og venner med de samme glade ansiktene.

– Det ble litt mange bogeys på starten av runden, men når du hjelpes og støttes rundt av denne fine fyren, får du samtidig et annet perspektiv, en påminnelse om at dårlige golfslag ikke er så ille likevel, sier Julie.

– Klarte du å holde det perspektivet hele veien?

– Jeg tror det, smiler hun. – Jeg ble vel ikke sur i dag. Ikke veldig lenge iallfall. Og jeg tror at vi begge synes dette var ganske fint.

Magnus nikker bekreftende. Og blikkene de veksler seg i mellom forteller om en god match.

PERSONEN VIKTIGST // – For meg har det alltid vært viktigst å ha en caddie som gjør at jeg slapper av, en jeg kan ha det gøy med og snakke med om andre ting, fastslår Julie.

– Selvfølgelig er det fint med golfkunnskap også, men det personlige har alltid betydd mest. Og da spiller det ikke så stor rolle hvem det er, så lenge vi går overens.

Da er det mindre viktig at Julie og Magnus glemte det de planla på forhånd.

– Vi sa jo at vi skulle snakke om «mord og sånn», få tankene bort fra golfen, ler hun.

– Ja! Vi glemte jo det helt! sier han. – Og jeg sa det til deg på hull 16: «Hva skjedde med alle de makabre historiene vi skulle prate om?»

– Det ble bare golf, sier Julie. – Det ble bare golf, gjentar Magnus. – Jeg bare pumpa deg for tips og triks hele veien.

– Når se vi deg som aktiv spiller i paragolfturneringer da, Magnus?

– Vi får se, svarer paraalpinisten. – Gøril (Hansen) i golforbundet har prøvd å rekruttere meg en stund. Foreløpig reiser jeg så mye med alpinten, så det er litt vanskelig. Men jeg er jo blitt helt hekta på golf nå, så hvem vet? ◼️