«Det er fortsatt ikke bra nok, men jeg vet hva jeg må utvikle»

PALM CITY (Norsk Golf): – Jeg vet ikke, sier Mats Ege. – Helt ærlig, så vet jeg ikke.

Han står ved den strøkne chipping-greenen på fasjonable Panther National i Florida. Bak de nybygde og sjelløse millionvillaene, større enn noe menneske har bruk for, er sola på vei ned. De varme, naturlige strålene deler ansiktet hans i to. En halvdel er lys og glødende, den andre mørk og skyggefull.

I dag som i går, har Mats Ege gjort det han kan. Hvert eneste minutt av dagslys er fylt med golf, med målrettet trening. Han vet ikke hvor han får spille i 2026. Han vet ikke engang hvor han bor. Han har pakket alt han eier i en garasje i Tennessee. Klar for nye eventyr. Klar for neste nivå.

Om to uker skal det gå skeis i kvalifiseringen. Men det vet ikke Mats Ege nå. 

– Litt opp og ned

– Det har vært litt opp og ned, sier han om månedene bak seg. – Det har vært mange gode runder, men jeg har ikke klart å sette det sammen til gode turneringer. Jeg vært i toppen fra start og fått en dårlig avslutning. Jeg har åpnet svakt og spilt meg opp på tampen. Men du kommer ingen vei uten fire gode runder på rad i dette gamet.

La oss fastslå at Mats Ege er på vei. Han har fire gode år bak seg på college, først på California State, deretter East Tennessee. For to år siden vant han NM på hjemmebane i Kristiansand og et historisk VM-sølv for Norge. I fjor ble han hedret som en av de beste college-spillerne i USA, og endte 2024-sesongen høyt oppe på PGA Tour University-rankingen.

De fem beste fikk kortet til PGA Tour. 

De fem neste til Korn Ferry Tour. 

Mats Ege ble nummer elleve.

– Jeg kan ikke si meg fornøyd med resultatene i år, fortsetter Mats, der han står i kveldssola og snakker om året som har vært. – Målet var å spille meg opp i ranking. Til Korn Ferry eller noe mer i Europa. Et eller annet, bare en bedre tour. 

Broen til profflivet

Det er lettere sagt enn gjort. Du kan bygge så mange broer du vil fra collegegolf til proffnivå. Men broene er smale og skjøre. På begge sider av Atlanteren.

– Jeg valgte først å spille på invitasjoner til DP World Tour og Challenge Tour. Men jeg var rett og slett ikke god nok til å beholde eller få en bra kategori i Europa. Og da valgte jeg heller Latin-Amerika. 

– Håpet du egentlig å bite deg fast i Europa? 

– Ja, det var planen, nikker Mats. – Få nok poeng i de første turneringene til å beholde kortet der. Men sånn ble det ikke.

I stedet ble det PGA Tour Americas. Flott navn, men ikke et sted du vil være. Ikke en tour du kan leve av. En tour alle prøver å komme seg bort fra. Ut av jungelen, golfens bakgård.

– Det har gått relativt greit, sier Mats. – Det er selvfølgelig lange reiser, små premiepotter og mange om beinet. Men det har vært kult å oppleve steder som Brasil, Argentina, Ecuador, Colombia og Peru. Selv om man ikke ser så mye annet enn golfbaner og hotellrom.

– Er det trygt overalt? 

Mats smiler. Han har hørt historiene. Om de nedslitte rommene, vaktene med våpen og bussene som blir stoppet på landeveien. Litt av hvert har han vel sett, han også.

– Det er et liv med fly på økonomiklasse og enkle hotellrom. Men husk at vi bor og spiller på de fineste plassene, svarer han endelig. – Det er det jeg forteller mamma.

– Går i riktig retning

Som mor til en av de 258 spillerne på PGA Tour Americas' poengliste, hadde du bare ett ønske til jul. At ungen din ble blant de ti beste og sikret seg en bussbillett ut av jungelen, opp til Korn Ferry Tour. 

Mats la 229 navn bak seg på lista. Men 29. plass gir ham bare en returbillett til bakgården.

– På et tidspunkt var jeg nær de ti beste, som fikk kortene. Så da valgte jeg å fullføre sesongen der framfor å dra hjem til Europa og spille Challenge-turneringene jeg kom med i. Målet er jo å få et Korn Ferry-kort. Å slippe å dra tilbake til Latin-Amerika. Men går det ikke, så må jeg tilbake. 

– Hvordan vurderer du nivået på spillet ditt nå? 

– Jeg føler at jeg har blitt mye bedre, egentlig. Ting går i riktig retning. Det er fortsatt ikke bra nok, men jeg vet hva jeg må utvikle videre. Utfordringen har vært å finne tid til å ta tak i de større tingene. Og når jeg først har hatt tid, så har det ikke satt seg helt før en ny turnering.

– Hva er det du vil utvikle? 

– Stabiliteten. Og lengden. Blant annet, sier Mats. – Jeg slår for kort. Når de andre hamrer ut en bra drive, har de kanskje 20 meter inn. Jeg har 50. Det er stor forskjell. Spesielt mot slutten av sesongen ble det tydelig. Jeg brukte bakken for dårlig. Det føltes som jeg bare sto og viftet med armene.

– Viktor er et geni

Sola er nede nå. Villaene like mørke som tomme. Stjernene blinker over hustakene. Mats Ege slenger bagen over skulderen og går mot parkeringsplassen. Den er tom, den også.  

I en snau uke har han jobbet tett med Viktor Hovland og NextUp Golf Team. Godt hjulpet av samarbeidspartnere har sportssjef Peter Kaensche samlet gjengen i ett hus nede i Palm Beach Gardens, noen kilometer unna. Det er Viktor som har åpnet porten til Panther. 

– Viktor er et geni, fastslår Mats uten å blunke. Han snakker ikke om portåpning, men om chipping.

For to dager siden sto de sammen på nærspillsområdet. Verdensstjernen forklarte, læregutten lyttet. 

– Jeg fikk veldig gode innspill, røper Mats. – Viktor har jo bygd opp ekstremt mye kunnskap, og det går ikke bare på det tekniske, men også livet på touren. At han villig vekk deler med oss andre, og at vi sammen kan få til samlinger som dette, er veldig verdifullt for meg.

Mats Ege har mange i ryggen. En idrettsfamilie med stor interesse,  trener Are Friestad i Stavanger Golfklubb, Christer Robertson på golfklinikken i samme by, fysikk og helse i USA – og flere gode hjelpere på sitt gamle college.

–  Jeg har et stort og bra apparat, alt jeg trenger for å lykkes, sier han, før han setter seg i bilen og gir gass inn i mørket.

To uker etter intervjuet i Florida gikk det skeis for Mats Ege i kvalifiseringen til Korn Ferry-touren. Han åpnet turneringen strålende, men ble straffet hardt for små feil på den siste runden. Han forbereder seg nå til innledende turneringer på Challenge Tour i Europa – og en ny sesong på PGA Tour Americas. Den starter i Brasil midt i april.