Doktor Gordon løser golfens skjulte plage 

Det hele startet for nesten 20 år siden. Gordon Morrison, som i dag er PGA-pro ved Vestfold Golfklubb og fersk doktor fra University of Birmingham, satt og rettet eksamensbesvarelser. Plutselig nektet fingeren å bevege seg slik den alltid hadde gjort når han skrev bokstaven «e».

– Jeg prøvde å skrive en liten bokstav, men hånden bare stoppet. Plutselig gikk pennen i helt feil retning. Jeg trodde jeg hadde fått slag. Etterpå tvang jeg hånden til å skrive, men det ble helt galt, forteller han.

Golfens skjulte plage

Vi møter Gordon på hans kontor i Tønsberg. Utenfor vinduet er morgenfriske medlemmer på vei ut på banen. Inne serverer treneren kruttsterk pulverkaffe, og forteller om den personlige opplevelsen som ble starten på en  lang forskningsreise. 

Halvparten av doktorgradsarbeidet har han gjort innen motorisk kontroll, halvparten innen idrettspsykologi med vekt på konsentrasjon og oppmerksomhet.

– Da jeg leste meg opp, oppdaget jeg at det kunne ligne på det golfere opplever når puttingen eller chippingen plutselig kommer helt ut av kontroll. Jeg ble nysgjerrig. Hvordan kan en ferdighet du har øvd på hele livet, bare bryte sammen? spør han.

Yips er et fenomen de fleste golfere har hørt om, men som få tør å snakke åpent om. Morrison fikk selv føle på hvor utbredt det er da han for over ti år siden sendte ut en internasjonal spørreundersøkelse via et britisk golfmagasin.

– Jeg fikk over 600 svar i løpet av kort tid. Halvparten rapporterte chipping-yips. Rundt 30 prosent hadde både putting- og chipping-yips. Det var langt mer vanlig enn jeg hadde trodd, sier han.

I samtalene med spillerne fant han ut at yipsen ofte ikke oppsto i pressede situasjoner. – Halvparten fortalte at problemene kom på treningsfeltet, uten konkurranse. Det utfordret forestillingen om at yips bare handler om nervøsitet eller «choking».

To former for yips

Forskerne skiller mellom flere typer yips. Morrison konsentrerte seg om to:

• Putting-yips: Har likhetstrekk med skrivekrampe. Ofte låser den dominante hånden seg.
• Chipping-yips: Mer sammensatt og oppstår i samspillet mellom begge hender. Spillerne beskrev plutselige rykk i nedsvingen, eller at køllebladet endret retning eller høyde i siste sekund.

– Putting-yips ser ut til å være nevrologisk, som min egen skrivekrampe. Chipping-yips er noe annet, men har nesten ikke vært forsket på. Jeg ville finne ut hva som faktisk skjer i bevegelsen, sier han.

Gjennom avansert 3D-analyse sammenlignet Morrison håndbevegelsene til golfere med og uten yips. Resultatet var tydelig:

– Spillerne uten yips hadde litt naturlig variasjon i nedsvingen – opp til tre centimeter i hvor køllen passerte ballen. Yipperne hadde dobbelt så mye variasjon. Bevegelsene var ustabile, de nådde ballen via mange ulike veier. Det er et klart tegn på at motorikken bryter sammen, forklarer han.

Dual tasking – å lure hjernen

Men hvordan hjelper man golfere tilbake? Morrison hentet inspirasjon fra rehabilitering og idrettspsykologi. Han testet dual tasking – å gjøre to ting samtidig.

– Hvis du ber en spiller telle høyt bakover mens han chipper, eller nynne en tone, får ikke hjernen anledning til å overstyre svingen. Da tvinges bevegelsen tilbake til å bli automatisk, sier han.

Resultatene var oppsiktsvekkende:

• Syv av ni spillere ble bedre umiddelbart.
• Etter seks måneder med rutiner og individuelle mentale oppgaver opplevde alle merkbar forbedring.
• Én av spillerne ble helt kvitt yipsen.

– En av dem sa til meg: «Jeg hadde slått ballen før jeg visste hva som skjedde – plutselig var den i lufta.» Det er det vi vil oppnå. At kroppen får jobbe uten at hodet saboterer, forteller Morrison.

Selv om metoden ga raske resultater for mange, understreker han at yips ikke kan «fikses» over natten.

Ingen mirakelkur

– Jeg er skeptisk når noen lover 100 prosent garanti. Yips er et komplekst problem. Det handler om å avlære en bevegelse hjernen har «lært seg» å koble til feil. Det kan ta tid. Jeg sammenligner det med Pavlovs hunder: Hjernen forventer en feil og flincher før slaget. Da må vi systematisk bygge nye erfaringer uten feil.

For mange betyr det å starte med enkle chipper, gjerne med mindre loft og gode lies, og gradvis øke vanskelighetsgraden. – Det er som å ha høydeskrekk. Du må ta ett trinn opp stigen av gangen. Hopper du for høyt, faller du ned – og da er du tilbake på start, sier han.

Et viktig element i forskningen hans var også å bygge opp pre-shot-rutiner. Ikke bare for å roe nervene, men for å stabilisere motorikken.

– En rutine er som en verktøykasse. Noen trenger pusteteknikker for å roe seg, andre visualisering eller selvsnakk. Poenget er å ha en plan. Da holder du konsentrasjonen på det som er relevant, og gir hjernen trygghet, sier Morrison.

Han peker på at rutinen ikke er et mål i seg selv, men en måte å levere dual tasking på best mulig måte. – Jeg vil si at 75 prosent av effekten kommer fra dual tasking, mens rutinen sørger for at du faktisk klarer å gjennomføre det riktig.

Kontaktes av tourspillere

Morrison mener golftrenere er nøkkelpersoner i å hjelpe spillere som sliter.

– Dette ligner på en vanlig golf-time: Vi rydder opp i teknikken, bygger rutiner, øver på enkle slag. Forskjellen er at jeg vet hva som skjer når bevegelsen bryter sammen. Derfor ønsker jeg å lære opp proer, så de kan møte problemet i hverdagen og hjelpe spillerne sine til å finne veien tilbake.

Han har allerede opplevd at mange trenere selv sliter. – Når jeg holder kurs og spør, rekker omtrent halvparten av proene opp hånden og innrømmer at de har yips selv, sier han.

For Morrison er målet enkelt: å gi spillerne tilbake tryggheten og gleden ved golf. Og det gjelder alle. For yips er ikke bare et problem for mosjonister. Yips-doktoren har sett hvordan også toppspillere sliter – selv på de største tourene.

– Jeg kjenner spillere som har vunnet på DP World Tour, men som ikke lenger kan chippe. De ønsker ikke å stå åpent fram, men de kontakter meg for hjelp.

– Hvordan jobber du med det?

– Da må vi bruke gradvis eksponering. Starte med trygge slag, bygge opp rutiner og så slippe spillerne ut i turneringer igjen steg for steg. Det kan sammenlignes med å trene seg opp etter en mild form for traume.

– Yips kan være karriereødeleggende på toppnivå, og for vanlige golfere kan det ta vekk hele motivasjonen. Men det finnes veier ut. Vi kan ikke love mirakler, men vi kan hjelpe spillere tilbake til å oppleve mestring. Det er det viktigste, sier han.

Avslutningsvis understreker «yips-doktoren» at det er helt greit å tenke når du spiller golf – så lenge tankene er relevante for det du gjør. 

– Du kan ikke tømme hodet, det er umulig, men du kan fylle det med ting som faktisk kan hjelpe deg, sier Gordon Morrison. ◼️

Fem råd fra Morrison

1. Styr oppmerksomheten. Lær deg hva du skal fokusere på – og hva du skal overse.
2. Lag en personlig rutine. Bruk verktøy som passer deg: pust, selvsnakk, visualisering.
3. Test dual tasking. Telle, nynne, si en enkel setning – finn en oppgave som tar fokus vekk fra svingen.
4. Vær tålmodig. Bygg opp mestring gradvis. Å avlære yips tar tid.
5. Vær åpen. Yips er mer vanlig enn du tror. Snakk med treneren din.