Har vi glemt hva etikette handler om?

Det er en flott sensommerdag i Larvik. Solen kaster sine lange stråler over fairwayer og greener, trimmet til perfeksjon, klare for klubbmesterskap.

Glemt er nedgangstider og konkurser. Aldri har nordmenn spilt mer golf. Aldri har landets golfklubber hatt flere medlemmer, nærmere 180.000.

Men det synes også.

På teesteder og i fairwayer over hele landet er det dype sår. På greener er det nedslagsmerker ingen reparerer. I bunkere er det dype fotspor.

Gresset må hjelpes

– Når vi går inn i høstsesongen, endres vekstforholdene for gresset betydelig. Det er nå viktigere enn noen gang at vi alle bidrar til å ta vare på banen, sier Pål Melbye, anleggssjef i Norges Golfforbund.

Flere spillere og mer aktivitet i Golf-Norge betyr større slitasje, tettere trafikk og flere mennesker som skal forstå. Bare i juni og juli ble det spilt nærmere én million golfrunder i kongeriket. Og vi er mange som synder med banepleien. Den starter på første tee.

– Mange skader på tee oppstår ikke under selve slaget, men som følge av prøvesvinger og slitasje fra golfsko, forklarer Melbye.

Hver gang en prøvesving treffer bakken, fjernes blader, vekstpunkter og beskyttende plantedekke. På samme måte kan vridninger fra golfsko rive opp gress og skade overflaten, spesielt når bakken er fuktig.

Om sommeren kan gresset ofte kompensere for slike skader relativt raskt. Om høsten er situasjonen annerledes. Lavere temperaturer og redusert fotosyntese betyr at planteveksten og gressets evne til å reparere seg selv avtar.

– Resultatet blir flere åpne områder og større belastning på teesteder som allerede er blant de mest utsatte områdene på banen, fastslår anleggssjefen.

Repareres raskere

Alle kan vi droppe unødvendige prøvesvinger, legge tilbake oppslått torv og reparere et nedlagsmerke.

Forsøk ved Michigan State University har vist at et nedslagsmerke som repareres umiddelbart gror på halvparten av tiden sammenlignet med et merke som blir liggende urørt.

– Et ureparert nedslagsmerke kan sammenlignes med et åpent sår, sier Melbye. – Jo raskere skaden behandles, desto raskere vil greenen komme seg. Samtidig reduseres risikoen for at sykdommer eller uønskede gressarter som tunrapp etablerer seg i det skadde området.

Det samme gjelder for den oppslåtte torven i fairway. En åpen divot i en fuktig høstperiode vil bruke betydelig lengre tid på å bli tett igjen enn en divot hvor torvstykket legges tilbake og tråkkes på plass med en gang.

– Da får røtter og vekstpunkter muligheten til å opprettholde kontakten med jorda. Det bidrar til raskere gjenetablering og begrenser også her mulighetene for uønskede arter å etablere seg, poengterer Melbye.

En uskreven kontrakt

Banepleie har alltid vært en av kodene som i generasjoner har regulert livet på en golfbane. Samtidig har golfen i flere tiår ønsket å distansere seg fra det som en gang var en selvfølgelig del av spillet, den omstidte etiketten.

Ordet luktet rutete bukser, gamle gubber og lange strømper. Skulle golfen bli en idrett for alle, måtte terskelen ned og kulturen bli mindre høytidelig. Mye av oppryddingen var absolutt nødvendig.

– Da jeg fortalte andre hva jeg skulle skrive om, var det mange som lo og spurte om det handlet om dresskode, sa Erik Øverbye Nideng i et intervju med Norsk Golfs podkast i fjor.

NTNU-studenten var selv en av de nye i golfen. Han var nettopp ferdig med masteroppgave om golfetikette og spillerkultur i Norge. Nideng delte etiketten i fire kategorier: banepleie, sikkerhet, høflighet og spilletempo.

– I bunn og grunn handler golfens etikette om å ta hensyn til hverandre og vise respekt, forklarer han.

Verdiene har ligget der fra golfens begynnelse. På forblåste linksbaner langs den skotske kysten hadde spillet regler, men like viktig var måten du oppførte deg. Du ventet til spillerne foran var utenfor rekkevidde. Du forstyrret ikke den som skulle slå. Og du var din egen dommer.

Slik oppstod en uskreven kontrakt mellom golferne: Jeg følger reglene. Jeg tar hensyn til deg. Jeg etterlater banen slik jeg selv ønsker å finne den.

Enkelte vil hevde at den kontrakten nå er under press. Da golfens styrende organer gjennomførte en større modernisering av reglene i 2019, forsvant en separat del fra regelboken. Begrepet «brudd på etiketten» ble vurdert som for uklart. Men innholdet forsvant ikke. Tvert imot ble det løftet fram i regel 1.2, under «Retningslinjer for spilleroppførsel».

Golfere forventes å opptre med integritet, vise hensyn til andre og ta godt vare på banen. I reglene nevnes både spilletempo, sikkerhet, ikke å distrahere andre, rope «fore», legge tilbake torv, rake bunkere og reparere nedslagsmerker.

Moderne filter

Problemet var at sporten gjennom 1900-tallet også hadde samlet på en rekke andre koder. Krave på skjorta, introduksjonsbrev for å bli medlem, handicapgrenser for å spille, slipstvang i klubbhus og forestillinger om hvem som hørte hjemme hvor, gjorde at nødvendig etikette og unødvendig eksklusivitet til slutt ble vanskelig å skille fra hverandre.

Golf-Norge har lenge sett behovet for å sile etiketten gjennom et moderne filter. Da sporten ønsket å nå ut til folket, ble også opplæringen gjort mindre omfattende.

– Flere i min masteroppgave forklarte at man ikke hadde lært nok om etikette på Veien til Golf-kurset, forteller Nideng. – Man brukte for mye tid på å lære å slå ballen, og for lite tid på hvordan man skulle oppføre seg.

Signalene har for lengst nådd forbundskontorene, hvor teori og praksis nå skjerpes, og spesielt det siste.

– Trykket har vært stort, og det er tatt for mange snarveier, sier idrettsutvikler og VTG-ansvarlig Monica Andrén Gundersrud.

Anbefalingen fra NGF er 18 timers opplæring. Neste år vil mer tematikk om golfvett være lagt til i den innledende E-læringen, og den skal følges opp i del 3 om banespillet.

– Det blir rett og slett strengere krav. Klubbene må oppnevne et utvalg faddere med minimum fem års spillererfaring. Og alle må dokumentere hva de nye golfspillerne skal gjennom av læringspunkter før nasjonal spillerett kan utstedes.

VTG-sjefen er klar. Noe måtte gjøres. Men hun legger ikke skylden på de nye eller unge voksne.

– Det meste vi ser av økt slitasje, skyldes mer press på banene. Det setter enda større krav til hver enkelt av oss. Og samtidig som vi tar bedre vare på banen, må vi ikke glemme å hilse på hverandre, slippe folk gjennom når en selv trenger tid, rope «fore» og «bra slag» og takke for spillet. Det er en viktig del av golfen, understreker Gundersrud.

Hva beholder vi?

Tilbake på banen i Larvik ruller den siste putten i hullet. De fleste er godt over par, svette i luggen, men faste i håndtrykkene som avslutter dagen.

Ikke alt fra golfens fortid fortjener å overleve. Ingen blir bedre av å ha skjorten innenfor buksen. En caps bak fram ødelegger ingen green. Musikk fra en golfbil er uproblematisk så lenge den ikke plager andre. Honnøren på neste tee, betyr stadig mindre. Å være klar til å slå når det er din tur, betyr stadig mer.

Da Golf Monthly i fjor gikk gjennom hvilke deler av etiketten som burde oppdateres, var konklusjonen klar: Golfen mister noe viktig dersom all etikette forkastes. Samtidig må også en «gentlemansport» følge tid og trender.

– Jeg opplever at mange unge menn ønsker å være en gentleman. At de trekkes til golfen nettopp fordi sporten har dette utgangspunktet, sier Nideng etter sin masteroppgave.

Det åpner for et interessant paradoks. For å gjøre golfen yngre og mer tilgjengelig har mange kviet seg for å snakke høyt om tradisjoner. Men kanskje er tradisjonene også en del av tiltrekningskraften. Den ærlige, høflige og sosiale sporten. Den uskrevne kontrakten golfen startet med.

Den er grei å ha med seg når 180.000 nordmenn skal dele den samme plassen. ◾️