HICKORYGOLF//
Jakten på spillets sjel
I en tid der golfutstyr blir stadig dyrere og mer avansert, søker hickoryspillerne i motsatt retning. De jakter ikke nødvendigvis flere meter, men nærkontakt med spillets sjel.
– Jeg bryr meg ikke så mye om hvor mange slag jeg bruker, sier Claus Mæland fra Kongsvingers Golfklubb.
Han står på Fritzøe Gård i Larvik. Skuer mot flagget på hull 15. Ser det blafrer litt. Vurderer den evige brisen fra sørvest. Tar en rask kikk mot bagen. Kanskje en mashie? En niblick?
– For meg handler hickorygolf om så mye mer enn turneringer, sier Mæland. – I bunnen ligger en dyp interesse for golfhistorie, de gamle banene i Skottland, ikke minst køllemakerne, og så reparerer jeg litt utstyr selv. Du kan ikke drive med dette uten å måtte fikse litt. Hele tida.
25 påmeldte fra flere land
Åpent norsk mesterskap i hickorygolf hadde tjuefem påmeldte fra Norge, Sverige, England og India denne helgen – tjueén menn og fire kvinner i brutto- og nettoklasse.
– Én av de påmeldte måtte trekke seg med skade. Og han fra India kom ikke. Kanskje ikke så rart, sier turneringsleder Stein Jodal til Norsk Golf.
Hickory er golf slik spillet var før stålskaft og moderne teknologi revolusjonerte sporten, noen vil si «ødela». Navnet kommer fra hickorytreet, et hardt og seigt treslag som fram til midten av 1930-tallet var køllemakernes viktigste materiale i skaftene.
Køllene var naturlig nok populære blant datidens toppspillere som Old Tom Morris, Harry Vardon og Bobby Jones. I dag er det voksende interesse i mange land for å spille golf på «gamlemåten», og jakten på hickorykøller er en hobby for mange.
– Den her kjøpte jeg for ingenting, sier Mæland etter å slått seg trygt inn på greenen. Han viser fram et svart køllehode. En ekte Tom Stewart.
Blant samlere og hickoryspillere er Tom Stewart et navn med ikonisk klang. Han gikk for å være en mesterlig cleekmaker, en håndverker som smidde jernhodene.
Fra slutten av 1800-tallet og inn i mellomkrigstiden ble Stewart-hoder brukt av golfens største navn, og i dag er køller med hans karakteristiske pipemerke blant de mest ettertraktede i hickorymiljøet.
Køller fra før 1935
Når dagens spillere kjemper om åpent norsk mesterskap, gjør de det med originale køller fra perioden før 1935.
– For mange handler hickorygolf om langt mer enn nostalgi. Det er en reise tilbake til golfens røtter. Presisjon, kreativitet og følelse betyr mer enn rå lengde, forklarer Jodal.
Med mindre tilgivende køller blir hvert slag en påminnelse om hvordan golf en gang ble mestret av spillets pionerer. Mange av dagens spillere velger også tidsriktige klær inspirert av 1920- og 30-tallet, med sixpence, knebukser og klassiske golfgensere som naturlige innslag.
– Forskjellen mellom moderne utstyr og hickory er umiddelbart merkbar, forteller entusiastene. – Hickory er mykere og mer fleksibelt enn dagens stål- og grafittskaft. Det gjør at køllehodet beveger seg annerledes gjennom svingen. Treff utenfor sweetspot straffes hardt, og spilleren må være mer presis både teknisk og taktisk.
– Det er god trening for ballstrikingen, innrømmer Lucas Björelind.
College-studenten fra Larvik GK er hjemme på sommerbesøk før han skal tilbake til USA, nå til Kansas. I likhet med sin far, Larvik-pro Henrik Björelind, er han smittet av hickory-feberen. Nå har han nettopp levert et scorekort ett slag over par. Han sitter håpefull ved klubbhuset – venter først og fremst på farens score.
Holder teknologien unna
Et komplett hickorysett består gjerne av seks-sju køller, betydelig færre enn de 14 køllene som er tillatt i moderne golf. Mange har også navn som vekker minner fra en annen tid. Som mashie, niblick, brassie og cleek.
Hickorykøller kan skaffes mange steder. I Sverige er det flere nettbutikker. I Storbritannia er de ofte å finne på auksjoner til billig pris. Også Ebay har mye å tilby.
– Vi forsøker å holde teknologien på en god armlengdes avstand, forklarer turneringsleder Jodal. Før start måtte han belære en spiller som ville kjøpe nytt batteri til laseren sin.
– Av samme grunn har vi heller ikke livescore i turneringen. – Vi holder oss til de gamle, fysiske scorekortene.
Ballene er imidlertid moderne, gjerne av den mykere typen med lavere kompresjon. Utstyret følger ellers strenge retningslinjer for å bevare spillets historiske karakter.
Resultatet er et spill som ofte blir kortere i meter, men rikere på variasjon og håndverk.
Tar gjerne imot yngre
Hickorygolf er fortsatt en nisje innen golfen, men miljøet har opplevd en tydelig vekst de siste årene. Internasjonalt anslås det at flere tusen spillere deltar regelmessig i turneringer, særlig i Storbritannia, Sverige, Tyskland, Frankrike og Nederland.
I Norge fikk miljøet et løft da Norsk Hickorygolf Selskap (NHGS) ble etablert i 2024. Foreningen jobber med å bevare golfhistorien, arrangere turneringer og samle entusiaster fra hele landet. Selv om medlemsmassen foreløpig er beskjeden, er interessen stigende.
– Vi er jo en godt voksen gjeng. Det er ikke til å legge skjul på, sier Jodal. – Så vi tar gjerne imot flere yngre medlemmer.
I dagens mesterskap blir det iallfall en ung vinner. For på toppen av ledertavlen i bruttoklassen troner feltets yngste deltager, college-studenten Lucas, ett slag foran sin far Henrik.
– Det er helt greit å bli nummer to når det er Lucas som vinner. Det blir nesten som Old Tom og Young Tom Morris. Ikke helt, men nesten, sier Larvik-proen med glimt i øyet. Han vet at vi tar både fleipen og referansen.
I dameklassen står Elisabeth Vinter fra Husby & Hankø GK igjen med førstepremien. Vår venn Mæland havner midt i haugen med sitt kjæreste og dyrebare utstyr.
– Det var en kar som fortalte meg at den Tom Stewart-køllen må jeg aldri sette igjen ubevoktet i bagen . «Pass godt på den!» sa han. «Der har du pensjonen din!»
Med six-pence og det hvite skjegget minner ikke Kongsvinger-spilleren så rent lite om den gamle mesteren selv, nevnte Old Tom.
– Det er derfor jeg har det, smiler Claus Mæland. – Det er ganske mange som stopper meg for å ta bilder når jeg er i St Andrews. Det er jo litt moro.
Her er resultatene fra Åpent Norsk Mesterskap i hickorygolf