BANEOMBYGGING//
Slik får Losby nytt liv
Døde greener ble starten på nytt liv for Losby. Nå investeres over 30 millioner kroner for å bygge en bane i skandinavisk toppklasse, som tåler framtidens klima.
Det er fortsatt anleggsmaskiner på Østmork.
Men mellom sandhauger og arbeidsfolk tar skarpe bunkerkanter form. Nye greener ligger ferdig modellert i landskapet. Gress er rullet ut og spirer, og konturene av det som skal bli Losbys nye mesterskapsbane trer stadig tydeligere fram.
Om knapt ett år skal alle greener og fairwaybunkere være bygget om. Da åpner en bane som ved første øyekast ser kjent ut – men som under overflaten er helt ny.
Kampen mot vannet
Det er ikke de store maskinene eller prislappen på rundt 30 millioner kroner som opptar daglig leder Per Kristoffersen mest.
Han peker ned mot bakken.
– Det er egentlig veldig enkelt. Bedre kontroll på vannet. Akilleshælen på Losby har alltid vært mye vinterskader. Vannet blir liggende på greenene, og der fryser det. Det ønsker vi å løse. Vann inn på greener, og vann ut av greener. At banen samtidig blir finere og mer spennende å spille, ser vi egentlig på som en bonus.
Det er et svar som oppsummerer hele prosjektet.
For den som bare ser de nye formene på greener og bunkere eller hører at en dansk banearkitekt er hentet inn for å modernisere banen, er det lett å tro at dette først og fremst handler om design.
Men mest av alt handler det om vannets vei. Det er der Losby håper å vinne kampen mot et klima som har forandret seg betydelig siden Østmork åpnet for 25 år siden.
Veien fram til byggestart
Kristoffersen forteller at klubben lenge forsøkte å løse utfordringene ved å plastlegge alle greener.
– Det ble en disaster, humrer Kristoffersen. – Noen greener klarte seg veldig fint. Den første vi åpnet, hull 8, ble fantastisk. Og da tenkte vi: «Yes, nå har vi knekt koden.» Men så kom vi til neste green, og den var steindød. Vi hadde ikke knekt en kode likevel. Vi måtte gjøre noe.
Erkjennelsen ble starten på en omfattende prosess. For tre år siden begynte arbeidet med en masterplan for hele banen. Flere arkitekter ble vurdert før valget falt på danske Caspar Grauballe, mens Skaaret Landskap fikk ansvaret for selve byggingen.
Veien fram til byggestart skulle vise seg å bli nesten like omfattende som selve anleggsarbeidet.
Prosjektet måtte gjennom full byggesaksbehandling med dispensasjoner, geotekniske undersøkelser og omfattende miljøvurderinger. Arbeidet berører blant annet vassdrag med gyteområder og andre naturverdier, noe som har stilt strenge krav til både planlegging og gjennomføring.
– Vi trodde egentlig at dette var en golfbane regulert til golfbane, og at vi bare kunne bygge om. Slik ble det ikke. Vi har brukt rundt to år på byggesøknader, prosjektering og alt som følger med. Men det har vært viktig å gjøre dette ordentlig, sier Kristoffersen.
Bygget for et nytt klima
Banearkitekt Caspar Grauballe har tegnet golfbaner over store deler av Europa. På Losby opplevde han at oppgaven var usedvanlig klar allerede første gang han gikk banen.
Det handlet som nevnt om vann.
– Vi skal egentlig tilbake til utgangspunktet. Greenene døde hver vinter. Når vi begynte å se nærmere på det, ble det tydelig at den opprinnelige banen ikke var bygget med samme fokus på vannhåndtering som vi har i dag. Is er jo egentlig bare vann. Hvis vann blir liggende på greenene gjennom vinteren, da dør gresset.
Han beskriver hele prosjektet som en øvelse i å styre vannets bevegelser. Ikke bare vannet som faller direkte på greenene, men også alt vannet som kommer rennende fra områdene rundt.
– Vi stilte oss egentlig bare to spørsmål. Hvordan holder vi vannet utenfor greenene? Og hvis det først kommer vann inn på greenene, hvordan får vi det raskest mulig bort igjen? Hele prosjektet bygger på de to spørsmålene.
Resultatet blir nye greener bygget etter moderne USGA-standard, med ny oppbygging, ny drenering og helt nye terrengformer rundt greenområdene. Men Grauballe understreker at det ikke bare handler om teknikk.
Terrengformene skal også gjøre banen mer interessant.
– Greenene kommer til å oppleves nesten som gamle push-up-greener. Vannet skal kunne renne av naturlig i flere retninger. Samtidig bruker vi terrengformene til å skape flere spillemuligheter. Formene skal være en naturlig del av banen.
Samme bane, ny opplevelse
Losbys medlemmer og gjester kommer fortsatt til å kjenne igjen banen. Hullene ligger stort sett der de alltid har ligget.
Grauballe har bevisst ønsket å ta vare på Peter Nordwalls opprinnelige layout.
– Layouten er vi fortsatt veldig glade i. Korridorene er de samme, og de fleste tee-stedene ligger der de alltid har ligget. Vi har flyttet noen greener litt for å få bedre lys eller bedre terreng, men identiteten til banen er den samme. Det som blir helt annerledes, er hvordan den spilles, sier arkitekten.
Forskjellen ligger først og fremst i de nevnte greenområdene.
De gamle greenene var ofte svært store, men hadde få gode flaggplasseringer. Nå er målet å gjøre hver green langt mer fleksibel.
– Vi ønsker at en nybegynner og en elitespiller skal kunne spille mot den samme greenen, men med helt forskjellige valg. Vi skal kunne sette et lett flagg midt på greenen en vanlig medlemsdag, men også kunne plassere flagget slik at de beste spillerne virkelig blir utfordret. Risiko skal være et valg, ikke noe du blir tvunget til, poengterer Grauballe.
Den samme tankegangen gjelder bunkerne. De gamle, runde bunkerformene er stort sett borte. I stedet får banen mer organiske bunkerkanter og en helt annen strategisk plassering.
– Vi har også jobbet med visuelle illusjoner. Enkelte bunkere ser ut som om de ligger helt inntil greenen, selv om de egentlig ligger flere meter unna. Slike ting gjør at spilleren må tenke litt ekstra. Golf blir morsommere når banen utfordrer både øyet og hodet.
Bygges med presisjon
Hos entreprenøren Skaaret Landskap er det knapt en eneste trepinne som markerer hvor bunkere og greener skal ligge. Alt ligger i stedet på digitale skjermer.
Prosjektleder Mads Thers forteller at Grauballes tegninger konverteres til tredimensjonale modeller som leses direkte av gravemaskinene.
– Maskinførerne ser hele modellen foran seg mens de jobber. De vet nøyaktig hvor de skal grave og hvor dypt. Det gjør at vi treffer utrolig presist, og behovet for justeringer ute på banen blir mye mindre.
Han trekker også fram bærekraft som en viktig del av prosjektet.
Store deler av massene gjenbrukes på stedet. Jord produseres lokalt, og både greener og fairwayer får norskprodusert ferdiggress som allerede er tilpasset norske vekstforhold, forklarer Thers, og understreker:
– Vi ønsket kortreiste løsninger der vi kunne. Det gjelder både masser og gress. Vi dyrket over 60.000 kvadratmeter ferdiggress på forhånd for å kunne åpne banen raskere og med høy kvalitet.
Et nødvendig løft
Denne sesongen spiller Losbys medlemmer ni hull på Østmork og ni hull på nabobanen Vestmork. Samtidig har klubben inngått avtaler med andre golfbaner i området.
Kristoffersen opplever stor forståelse blant medlemmene.
– Jeg tror de fleste skjønner hvorfor vi gjør dette, sier han. – Vi kunne ikke fortsette med døde greener hver eneste vår. Først må du ha levende greener. Først da kan du begynne å snakke om kvalitet og finish. Nå arrangerer vi medlemsvandringer ute på anlegget, og når folk ser hva som faktisk bygges, gleder de seg til banen åpner igjen.
Første byggetrinn – ni hull –skal tas i bruk allerede i august. Senest 15. juni neste år skal hele Østmork etter planen åpne igjen.
Da håper Losby ikke bare å ha fått en vakrere bane, men en bane som er bygget for framtiden.
– Ambisjonen vår har alltid vært å ligge helt i toppen i Skandinavia. De siste årene har vi egentlig ikke hatt mulighet til det, fordi vi hele tiden har måttet bruke kreftene på å redde greenene. Når dette prosjektet er ferdig, kan vi endelig bruke energien på å utvikle kvaliteten i stedet, sier Kristoffersen.