Caddiens kamp mot klokka

ST ANDREWS, Skottland: Det er en grå morgen i den grå byen, og tåka ligger som ei tung dyne over Old Course. Men ut av vinduene på Caddie Pavillion strømmer lys. Og innenfor dørene runger den varme, kameratslige latteren som du bare finner i miljøer hvor ingen blir spart, men alle tatt vare på.

– Okey, lads! Nuff drinks. Time to work!

En firskåren mann med skjev nese og stort smil smeller handa i bordet, han gløtter opp på veggklokka. Fem over halv sju. Nok kaffe. Snart skal de første gjestene ut på Old Course, og caddiene på paviljongen har bager å bære.

Arven etter «Tip»

Fraser Riddler er caddie manager på St Andrews Links. Det er han som hver dag styrer logistikken fra det lille huset nedi veien, klemt mellom Old Course og de lange strendene på West Sands. Det har han gjort siden februar i 2016.

– 2019 var vårt beste år så langt, forteller han.

– Da leverte vi 36.450 caddie-runder og hadde 240 lisensierte caddier her. Det er helt unikt for St. Andrews, et tall ingen andre baner kan vise maken til.

Historiene er naturligvis mange om caddie-livet i den skotske golfhovedstaden.

I over 300 år har et utvalg av byens menn (og nesten bare menn), livnært seg som køllebærere, baneguider og historiefortellere på verdens eldste golfbane. De første caddie-referansene på de gresskledde sanddynene nede ved West Sands daterer seg til 1691.

Siden den gang har det vært mange og lange dager på banen – og på puben etterpå.

Caddie-masteren nikker gjenkjennende. Han har nettopp vært inne på kontoret for å hente noen ekstra klær, lue og votter. I gangen utenfor henger det store bildet av James «Tip» Anderson, den lokale caddie-kjendisen som mellom alle timene på puben var på bagen til to Open-vinnere.

Først for Arnold Palmer på Royal Birkdale i 1961, deretter Royal Troon året etter. Og da Palmer selv ikke kunne delta på St Andrews i 1964, anbefalte han «Tip» til sin venn og kollega Tony Lema. Og selvsagt vant «Tip» igjen, hans tredje Claret Jug.

Sitatet på veggen forteller det meste. Det er Arnold Palmers ord:

«Tip er selve symbolet på gamle dagers caddier. En mann av få ord, med en stor dose skotsk humor, lojal og punktlig, og selvsagt veldig god på det han gjorde.»

Annen kultur nå

– Å være caddie er fortsatt ingen «ni til fire»-jobb. Men det er en annen kultur her nå. Vi har tatt med oss det beste fra «Tip» og hans æra, og leverer en faglig sterk og meningsfull tjeneste. Men livsstilen til caddiene er annerledes. Vi er litt mer forsiktige på puben nå, smiler Riddler.

Han er stolt av de over 200 caddiene som daglig løfter gjestenes St Andrews-opplevelse. For bagene blir stadig tyngre, med flere bananer, mer klær og større mobiltelefoner.

– Vi rekrutterer eldre menn som forstår seg på god kundebehandling og kommunikasjon. Vi har yngre folk, både eiendomsinvestorer, aksjemeglere og bedriftseiere som bare vil gjøre noe annet i livet sitt. Og de fleste kommer hit med det samme utgangspunktet som jeg gjorde. Vi kunne jobbet med andre ting, men er glade i sport, glade i golf.

Han peker ut av vinduet. Der ute, der ligger forklaringen på hvorfor suksessrike bedriftseiere og aksjemeglere selger virksomheten sin og begynner som caddie.

– Som tennisspiller kan du ikke bare møte opp i Wimbledon for å spille på Centre Court. Og du slipper heller ikke ut på Roland-Garros. Men som golfspiller kan du dukke opp på hvilken som helst mesterskapsbane. Du kan bokstavelig talt gå i fotsporene til historiens beste spillere. Og som caddie her i St Andrews, kan du oppleve det hver eneste dag. I tillegg får du betalt for det.

Sixty-five pound sterling for runden, snaut 800 kroner for fire-fem timers jobb. Det er prisen å betale for en caddie på St Andrews i 2023. Pluss gratuity, som det det står på nettsiden til St Andrews Links Trust, altså drikkepenger, driks, tips. Kall det hva du vil. Som gjest anbefales du å legge til 20 pund, if you feel the service received has been exceptional and the caddie has enhanced your round.

Noen er heldigere enn andre.

Inne i fellesområdet på Caddie Pavillion, hvor caddiene samles før og etter rundene, fortelles de villeste historiene. Om rike amerikanere som kommer igjen og igjen, bestiller de samme caddiene, og tipser med gullbuksene på.

– Gjør du en god jobb som caddie, vil de gjerne ha deg igjen på sitt neste besøk. Enkelte betaler virkelig bra, mange hundre dollar, røper Riddler.

Han forteller at det er caddier i St Andrews som er blitt så gode busser med sine rike amerikanere at de hentes med fly til USA, for å bære bagen i en klubbturnering.

– Noen vil ha en caddie for å score så lavt som mulig. For andre betyr den historiske kunnskapen og opplevelsen mer. Og som caddie bør du tidlig på runden avdekke hva spilleren din foretrekker. Lese hvilke slag de har i bagen. Forstå hvordan du kan hjelpe dem rundt.

Men det som rammet dem alle en mars-dag i 2020, kunne selv ikke den beste caddien forutse.

Startet pengeinnsamling

Da Covid 19-viruset spredte seg, stengte både grensene og banene i Skottland. Den 24. mars gikk meldingen ut fra styrerommet til R&A. Over natta forsvant golfturistene fra St Andrews – og livsgrunnlaget til caddiene.

– Bare i april 2020 skulle vi hatt opp mot 3800 runder på banene. I mai var det bestilt nærmere 6000. Alle virksomheter og arbeidstakere som livnærer seg på golfturismen i St Andrews ble hardt rammet av koronapandemien, men det gikk spesielt utover caddiene, fastslår Riddler.

Folk søkte andre jobber, men de færreste fikk napp. Så sjefen startet en egen pengeinnsamling, et privat initiativ. Og det var mange som ville støtte Fraser Riddlers veldedighetsprosjekt for caddiene i St Andrews.

Innsamlingen stoppet på 81.917 pund, nærmere én million kroner.

­– Den globale golffamilien ville virkelig hjelpe, og både caddiene og jeg ble helt satt ut av den umiddelbare og hjertevarme responsen fra hele verden. Også fra Norge kom det bidrag. Vi er evig takknemlige, sier han.

På vei ut av pandemien er det fortsatt mye usikkerhet rundt framtida. Amerikanerne er tilbake, folk står i kø igjen, men tilgjengeligheten på banene er begrenset, prisene øker og krigen i Ukraina gjør alt mer uforutsigbart.

– Vi er litt nervøse nå etter pandemien, bekrefter han. – For verden og folks vaner har endret seg.

Flere velger GPS

Flere gjester enn før sier nå nei til caddie i St Andrews. Køllene bærer de selv, og avstanden til flaggene leser de av på stadig mer moderne GPS-klokker eller lasere. Digitaliseringen har også sine ofre.

Caddie-masteren rister oppgitt på hodet.

– Hvis det er én bane i verden hvor du bør unne deg en caddie, så er det i St Andrews. Hvem andre har store, doble greener som oss? Hvor ellers kan du stå med en 100 meters putt. Om du virkelig vil oppleve St Andrews, og få en spesiell opplevelse på Old Course, må du ta med deg en caddie på runden.

Og det er fortsatt ting som GPS-klokkene aldri kan gi deg, forsikrer han.

– Forteller klokka deg hvordan det blåser? Avstanden til bakken på greenen? Hvordan ballen vil sprette og rulle akkurat der? Caddiene forstår når tidevannet snur og vinden gjør det samme.

Riddler smiler lurt, og breier seg litt ut nå på den lange benken. I et øyeblikk ser han like urokkelig ut som de største måkene på toppen av mastene ytterst på West Sands.

– Det er caddiene som kjenner historien her, som forteller deg ting underveis som beriker runden, fortsetter han.

– Og som oftest vil spillerne med GPS-klokker likevel spørre de andre som har caddie. «Klokka gir meg den og den avstanden, men hva mener du jeg bør gjøre?»

– Og hva svarer du som caddie da?

Fraser Riddler gliser bredt nå. Det er ikke et perfekt glis, ingen tannkrem-reklame, mer som et skotsk steingjerde. Naturlig og ekte.

– Da svarer vi «Sorry, Sir! Du skulle nok bestilt din egen caddie. Du får heller spørre klokka di!»