Det er ikke å legge sjul på at jeg er utrolig skuffet over prestasjonen min i kvalet, og at jeg umiddelbart føler meg ganske langt nede. Det er skikkelig kjipt å ikke lykkes i noe man jobber så hardt for, men det er samtidig noe man må belage seg på å tåle når man har valgt et yrke som profesjonell golfspiller.

I øyeblikker som dette gjelder det å fortsatt kunne gå med et hevet hode, og innse at det kommer flere sjanser. Jeg mener ikke at man nødvendigvis skal ta tapet med et smil, og prøve å glemme hele opplevelsen, men heller sette seg ned og evaluere resultatene, slik at man finner ut av hva som gikk galt, og hvordan man lære av feilene sine.

Jeg kom over et sitat fra den gamle Amerikanske krigshelten George S. Patton for noen dager siden, som lød som følger: «I don’t measure a man’s success by how high he climbs, but how high he bounces when he hits the bottom». Dette synes jeg var utrolig bra sagt fordi det forteller litt om hvor viktig det er å ikke gi opp når man først møter motgang. Hadde golfen bare vært en dans på roser, så kan jeg ikke forestille meg at det ville være like tilfredsstillende når man først lykkes.

Selv om det kan føles utrolig tungt og frustrerende når man ikke presterer som man håper og forventer, kan man ikke miste motet når golfen gir deg en «trøkk i trynet». For min del fungerte dette Asia-tour kvalet som en sterk påminnelse om at jeg bare må fortsette å jobbe beinhardt om jeg virkelig ønsker å nå de målene jeg har satt meg. Jeg har bevist flere ganger at jeg kan spille skikkelig bra golf når jeg først er i form, men samtidig er nok min største utfordring å heve det dårligste nivået mitt, slik at jeg fortsatt kan hevde meg i turneringer de ukene jeg ikke er i toppform!

De siste dagene har jeg gjort en grundig analyse av meg selv som golfspiller, og kommet opp med en liste over ting som jeg føler bør prioriteres for at jeg skal ta det neste steget opp. Så fort jeg er hjemme i Norge igjen, skal jeg og treneren min Magnus diskutere disse punktene, og sammen utarbeide en detaljert treningsplan som hovedsakelig skal fokusere på å styrke svakhetene mine. De aller fleste synes vel kanskje det er morsomst å trene på det man er best på fordi man allerede mestrer det, men det har seg vel en gang sånn at det er i svakhetene man finner det største forbedringspotensialet.

Selv om det er utrolig fint her i Thailand, så blir jeg desverre nødt til å reise hjem en uke tidligere enn opprinnelig planlagt. Jeg skulle gjerne vært her og trent lenger, men grunnet formen min så har jeg funnet ut at det er greit å komme seg hjem. Allerede flere uker før jeg dro hit til Asia tok jeg noen blodprøver hos legen fordi jeg har følt meg usedvanlig sliten, noe som har gjort det umulig for meg å trene så mye som jeg ønsker. Jeg har prøvd å sove mye og spise bra, men formen har fortsatt ikke blitt noe bedre, så nå begynner jeg å bli rimelig lei av tretthet og konsentrasjonsvansker. Derfor skal det bli greit å komme meg hjem og få kroppen frisk, før jeg igjen reiser ut på nye utfordringer.

Til stor glede for alle norske golffans klarte heldigvis Elias å komme seg gjennom første steget, etter en kanon avslutning på 66 slag. Dermed er han inne i finale steget og har nå alle muligheter til å kvale seg inn til Asia-touren 2013.

Jeg ønsker Elias lykke til, og snakkes igjen om ikke lenge!