En trippelbogey som i beste fall hører hjemme i juniorgolf, ødela et ellers stabilt scorekort den første runden. Dermed havnet jeg litt på bakbeina helt fra starten av, men med stabilt spill de neste tre rundene gikk det greit til slutt.

Å spille på ”grensen” i slike kvalifiseringer er ganske slitsomt, da det setter enormt press på hvert eneste slag. Man vet godt at man ikke har råd til å gjøre en eneste feil, og dette skaper naturligvis enda mer stress på toppen av de vanlige turneringsnervene.

Jeg var imidlertid blant de som sørget å holde meg på rett side av streken, så nå er det andre steg som står for tur. Hvor jeg skal spille annonseres i løpet av neste uke, men jeg håper i det lengste at jeg får spille på TPC Craig Ranch i McKinney, Texas. Det var her jeg spilte andre steg med blant annet Henrik Norlander og Jordan Spieth i fjor, og gikk videre med god margin etter å ha gått 15 under par på fire runder.

Når man melder seg på Q School setter man opp banepreferanser for alle stegene, men det finnes ingen garanti for at man havner der man ønsker. Vi får imidlertid håpe at dette går bra, da det selvfølgelig er en fordel å spille en bane man kjenner fra før og hvor man har hatt suksess tidligere.

Det andre steget starter den 12. november, så jeg har med andre ord en del tid til å forberede meg til neste runde. Jeg føler jeg har relativt god kontroll på spillet, men det er selvfølgelig et par ting som skal finpusses så jeg kan stille enda bedre rustet når også konkurransen blir sterkere.

Planen er å få Mikkelsen senior til å bære baggen også neste gang, men før dette kan koordineres må jeg altså få klarhet i hvor jeg skal spille. Å få tak i en profesjonell caddie her borte er selvfølgelig et alternativ også, men jeg har samtidig ikke noe lyst til å gamble med dette under Q School, siden det tross alt er ”vinn eller forsvinn.”
Gamlingen er flink til å lese greener, mens lengder og køllevalg finner jeg for det meste ut av selv, så sånn sett fungerer det egentlig veldig bra.

Snart kommer det fire nordmenn til Texas for å spille The Spirit, og det er mulig jeg tar turen til Whispering Pines Golf Club en dag for å si hei. Dette er en fantastisk bane som er ranket som #1 i Texas, og jeg var faktisk der og spilte rett etter jeg var ferdig med første steg selv. Denne banen er veldig privat og eksklusiv, så da jeg ble invitert til å spille en runde var jeg ikke vond å be.

Av alle banene jeg har spilt på forskjellige steder rundt omkring i verden, er dette utvilsomt min favorittbane. Det faktum at jeg vant Big 12 Championship her har nok en del med saken å gjøre, men også rent objektivt er dette et helt enestående sted.

Fra back tee er Whispering Pines ulidelig vanskelig, spesielt med tanke på at det alltid blåser og at greenene kan sammenlignes med nyvannet skøyteis.
Jeg har alle mine notater fra tidligere turneringer der fortsatt, som jeg tenkte jeg skulle dele med de norske spillerne. Om de gidder å høre på det jeg har å si vet jeg ikke, men det går i alle fall an å prøve!

The Spirit er en enorm turnering på internasjonal basis, som jeg vil anbefale alle golffans å følge med på. I år tror jeg til og med Golf Channel skal dekke deler av turneringen, så dette er med andre ord ikke noe tull.
Alt om turneringen finnes her:
https://www.thespiritgolf.com/The-Spirit-International.html

Nå har jeg i grunn ikke så mye mer på hjertet, men som vanlig er jeg tilbake neste mandag.

Heia Godset!