Jeg har ikke fått svar på alle mine eksamener enda, men jeg både håper og tror at det gikk bra i samtlige kurs jeg har tatt dette semesteret. Det føles veldig rart å være ferdig som student her på Baylor, men samtidig tror jeg det er på tide å angripe nye oppgaver både i hverdagen og på golfbanen.

Selv om jeg er ferdig i klasserommet, har jeg fortsatt en jobb å gjøre som Baylorbjørn. NCAA Regionals skal spilles fra og med vår nasjonaldag den 17. mai, og her vil det avgjøres om vi går videre til sluttspillet i øverste divisjon – The NCAA Championship, som spilles på Riviera Country Club i månedsskiftet.

Om vi avanserer til finalen gjenstår ennå å se, men om vi får ting til å klaffe håper jeg at vi har en reell mulighet til å gå videre. Min beste mulighet til å hjelpe laget, er å gjøre det så godt som mulig i den individuelle turneringen, så jeg forbereder meg som vanlig med en aggressiv innstilling og forhåpninger om å vinne.

Når collegekarrieren er over er det nye ting som venter, og jeg prøver fremdeles å forberede meg for profflivet etter beste evne. Den første oppgaven som venter når jeg er ferdig på Baylor, er kvalifiseringen til US Open, som vil finne sted i Houston den 4. juni. Med kun noen få plasser inn i turneringen er dette nåløyet veldig trangt, men jeg stiller med en åpen innstilling og synes i grunn ikke at jeg har noe særlig å tape.

Om jeg skulle kvalifisere meg for årets andre Major-turnering, forblir jeg selvfølgelig her borte, men hvis ikke tar jeg turen hjem til Norge på ubestemt tid. Jeg er i ferd med å ta noen store avgjørelser med tanke på min fremtid, og er fullt forberedt at utenforstående golftilhengere kanskje vil stille spørsmål ved mine valg. Dette bryr jeg meg imidlertid ikke så mye om, da jeg til enhver tid vil gjøre det som føles mest hensiktsmessig for meg selv og min fremtid som golfspiller.

Jeg vet at livet som nyetablert golfproff ikke er noen dans på roser, men jeg er forberedt på en uforutsigbar og travel hverdag med både oppturer og nedturer. Golfverdenen er full av talentfulle og ambisiøse spillere, så jeg forventer ikke å vokse inn i himmelen med det første. Tålmodighet og realistiske forventinger vil være nøkkelfaktorer i oppstartsfasen, men ved hjelp av hard trening og langsiktig satsing vil jeg forhåpentligvis lykkes i det lange løp.

I en såpass utfordrende tid er jeg veldig takknemlig for at jeg har forståelsesfulle foreldre som bryr seg om mine beste hensikter og hva jeg føler er best for min karriere. Min far har langt større idrettserfaring enn hva jeg har selv, så det er veldig betryggende å ha noen å betro seg til når man står overfor store forandringer både som person og idrettsutøver.

Jeg har ingen problemer med å innrømme at det er overveldende å plutselig skulle gjøre golfbanen til min arbeidsplass, men samtidig føler jeg meg relativt godt rustet for en ny tilværelse etter fire år med god konkurranse som collegegolfer.

I slutten av uka kommer fatter´n til Waco for å overvære vår ”graduation ceremony,” hvor jeg skal dra på meg en tåpelig frakk og motta mitt diplom fra Baylor. Jeg regner med at han vil få et lite sjokk av varmen som nå har inntatt Texas, men jeg håper samtidig at vi får til noen golfrunder før vi setter kursen mot NCAA Regionals. På tross av en sliten idrettskropp og solbrent skalle har den middelaldrende mannen planer om å se Bjørnene i aksjon på nasjonaldagen, før han returnerer til moderlandet et par dager senere.

Med en god porsjon av Drammen Golfklubb i ryggen, fortsetter forberedelsene til profflivet i det stille. Jeg gjør mitt aller beste for å fortsette fremgangen på golfbanen, og håper at dette vil bane vei for både sponsorhjelp og andre nødvendigheter med tanke på videre satsing.

Om kort tid vil jeg være langt mer konkret når det gjelder min fremtid som profesjonell golfspiller, men inntil videre vil jeg bare oppfordre min ”enorme” leserskare til å følge med videre her på bloggen.

Dere hører fra meg igjen neste mandag!