Det har avfødt en interessant debatt, der noen gir meg full støtte, mens andre mener jeg ikke forstår golfens mest grunnleggende karakter og verdier.

Det er interessant at det har skapt debatt. Det er bare sunt.

En av kritikerne – Peter Bjerkseth – mener at vi i Norges Golfforbund har forsømt oss når det gjelder å fortelle politikere og øvrige samfunnsaktører om hvilken betydning golf har både som helseverdi og som nytteverdi for spesifikke målgrupper. Vi må sette inn ressurser mot bevilgende myndigheter, næringsliv og andre aktører for å synliggjøre golf. Hvis vi lykkes med det, vil massene komme strømmende til golfsporten, mener han.

Muligens har han rett, men den oppgaven påhviler ikke bare Norges Golfforbund. Den påhviler alle golfere. For påvirkning må komme fra massene, fra dem som virkelig mener – og kan dokumentere – at dette er viktig. Som eksempelvis historien som Losby Golfklubb forteller om på sine nettsider: Arne Hugo Berg som sier at golfen har reddet hans liv, etter at han ble skadet i en ulykke. Det er slike historier som engasjerer og synliggjør sportens betydning.

Jeg har tidligere skrevet om hvor viktig det er at golfklubbene gjør sine fremstøt overfor lokale kommuner og fylkeskommuner. De utdeler nesten like mye offentlige midler til idretten som staten gjør. Og statens midler går ikke direkte til klubbene, men fordeles gjennom et sinnrikt system som er nedfelt innen Norges Idrettsforbund. En undersøkelse som NRK Hedmark gjorde for noen måneder siden, dokumenterte at golfsporten var blant dem som kom dårligst ut pr. antall hoder når disse midlene ble fordelt. Og mye av årsaken til dette er at kulturpolitikerne på Stortinget har bestemt at barn og unge skal prioriteres. Dermed får de idrettsforbundene som har aktive ungdommer betydelig mer ressurser enn golfsporten, som eksempelvis fotball og håndball. Problemet er bare at mange av disse ungdommene faller fra når de blir rundt 16 år. 

Golfsportens statistikk viser at tilveksten ofte skjer etter at utøverne har fylt 30 år. De fleste har tidligere vært aktive utøvere av idrett innen andre grener, som eksempelvis fotball og håndball. Men golfen blir ikke prioritert med midler av den grunn. Tvert imot.

Men nå skjer det noe politisk som gir oss grunn til å ha forhåpninger. I den nye idrettsmeldingen varsler regjeringen at en ikke lenger bare vil prioritere barn og unge. Nå vil en også løfte opp «inaktive» til gruppen som skal prioriteres med støtte. Med «inaktive» menes nordmenn som ikke er aktive innen norsk idrettsliv. Det kan føre til at nøkkelen for fordeling av de statlige midler kanskje kan gi golfen en prioritet, for i vår sport er det mange som kommer til når de blir litt voksne. Vår jobb i NGF er å overbevise myndigheter og Norges Idrettsforbund at dette skjer gjennom golfsporten. Og vi har gode argumenter for det – og vil gjør vårt beste for at utfallet skal bli positivt. Jeg kan forsikre Peter Bjerkseth at vi ikke ligger på latsiden.

Imidlertid: Det er viktig for alle som elsker golf å ta et tak, å engasjere seg politisk eller bistå oss og klubbene med å overbevise politikerne at golf er en sport både for helse og sjel – og en fantastisk sosial opplevelse for gamle og unge.