Sesongen startet med en delt 9. plass på DAT-Masters på Rømø, etterfulgt av en 16. plass i Bravo Tours Open på Nivå. Og selv om jeg gikk av den korte Nivå-banen med en følelse av at jeg hadde lagt igjen en god del slag der ute, er spillet i alle fall på gang.

Tiden mellom de to turneringene tilbragte jeg på PGA National i Malmø, hvor mandagskvalet til Europatour-turneringen Nordea Masters ble avholdt. I et startfelt på 119. spillere ble dessverre mine 73 slag for mange til å sikre meg en av de tre plassene i Nordea Masters, men om ikke annet fikk jeg i alle fall spilt og trent på et av Sveriges beste golfanlegg i noen dager.

Etter en turneringspause på over et halvt år er det vanskelig å vite hva man skal forvente, og hvordan man faktisk ligger an. Man kan jo gjøre det bra på trening og spille gode treningsrunder, men etter min mening får man ikke testet hvordan den faktiske nå-situasjonen er før man tar spillet ut i konkurranse.

At det kriblet litt uvanlig mye på første tee var det ingen tvil om, men skal jeg være helt ærlig så er det nettopp disse øyeblikkene jeg savnet aller mest da jeg satt hjemme med treningsforbud i vinter-månedene. Den spenningen man opplever gjennom konkurranse-golf er ganske unik, og selv om det kan virke som et «sakte spill» fra sidelinjen, oppleves det som de tøffe utfordringene blir servert på rekke og rad.

Uansett utfall er man bare nødt til å akseptere det og bare jobbe på for å løse neste oppgave på best mulig måte. Og selv om det kan føles både frustrerende og urettferdig i blant, er nettopp disse mentale utfordringene med på å gjøre golfen så utrolig interessant!

De av dere som har fulgt med på resultatlistene de siste ukene, har muligens sett at jeg nå spiller for Miklagard Golfklubb. Etter mange fine år med Grønmo var det på tide med en forandring, og jeg gleder meg veldig til å få tilbringe mye tid på Miklagards imponerende fasiliteter fremover.

Til tross for at jeg ikke har hatt anledning til å spille banen enda i år, har min gode venn (og nå klubbkamerat) Christian Aronsen bekreftet at greenene allerede er bortimot perfekte. Så det skal bli bra å få inn noen runder der denne uken!

Allerede neste uke reiser jeg til Østerrike sammen med Joakim og Elias for å spille den første av tre Challenge Tourer på rad, så da gjelder det å få trent bra denne uken så jeg stiller til start best mulig forberedt!

Helt til slutt vil jeg bare benytte anledningen til å ønske alle en hyggelig 17. mai feiring, og håper at de aller fleste benytter muligheten til å stappe kroppen full av pølser og is med god samvittighet, til lyden av forhåpentlig vis samstemte korpstoner! ☺

Vi snakkes!

Anders