Team Norway er på treningssamling på Alcaidesa, en times kjøring fra Malaga. Temaet for samlingen er «fokus».

Fra spillerne står opp i gryotta, til de stuper utmattet i seng like etter Dagsrevyen, holdes en intens konsentrasjon på hver minste lille detalj i treningsarbeidet. Norges fremste golfhåp er spredd rundt om kring i løpet av arbeidsdagen. Noen kjører tester mens andre står på rangen.

På puttinggreenen står Tonje Daffinrud og terper på rutiner og teknikk. Hun leser greenen nøye. Finner linjen. Stiller inn siktet, går opp til ballen, tar et par prøvesvinger. Konsentrasjonen er akkurat like intens som når hun spiller turnering. Tonje Daffinrud trekker pusten og gjør seg klar.

Akkurat i det hun skal slå putten mot hullet, kommer en kvinneskikkelse inn fra høyre og sparker bort ballen.

Hva er det som foregår her, egentlig?

Svaret er Cecilie Ystenes. Det er dét som foregår.

Hun er Team Norways mental-trener. Akkurat nå gjør hun det hun kan for å vippe den superkonsentrerte Daffinrud av pinnen.

 – Vi øver på å mestre stress og forstyrrelser, sier Ystenes tørt, mens hun fortsetter å plage den ferske proffen fra Vestfold.

Cecilie Ystenes ble nærmest født i en fotballgarderobe. Pappa Svein var keeper for Kongsvinger i landets øverste divisjon på åttitallet. Lille Cecilie vokste opp rundt gamle legender som Cato Holtet og Øyvind Tomteberget.

– Jeg ble fort interessert i idrett og idrettsmentalitet. Det fascinerte meg. Jeg er ganske sikker på at jeg har lidenskapen min for mentaltrening og prestasjonspsykologi derfra.

Med toppidrettsmentalitet og hardbarket garderobekultur i blodet, bestemte Cecilie seg tidlig for at hun ville studere psykologi.

– Men jeg var også veldig tydelig på at jeg ikke ville jobbe med terapi og psykisk syke. Jeg ville finne ut hva det var som gjorde at noen lag vinner. Hvorfor er det sånn at noen fotballspillere ble veldig gode mens andre mislykkes?

Men det tok en liten stund fra masteroppgaven var levert til Cecilie begynte å jobbe med idrett.

– Jeg begynte i Adecco, der jobbet jeg mye med personlighetstester og slikt.

Etter det jobbet jeg frilans, og var involvert i et par av de største omstillingene i norsk næringsliv. Ericsson, Hewlett Packard, DNB. Der fikk jeg mye erfaring med én til én-samtaler, og det  å få til endringsprosesser i menneskers liv. Men så var det hele tiden noe som dro meg mot idretten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tilbake til fotballgarderoben

Men Cecilie visste samtidig at idretten var en mye mer krevende arena å jobbe på. I næringslivet får man tid til å lykkes, i idrett vil man som regel ha resultater ganske fort.  Hun hadde et par idrettsfolk som klienter ved siden av jobben i næringslivet. En langrennsløper. En rytter. Helt til hun en dag kom i kontakt med Martin Andresen.

– Martin var manager i Vålerenga, og jeg visste at de ikke hadde noen mentaltrener. Klubben var i en veldig spennende prosess akkurat da, og Martin ga meg muligheten:

«Du skal få lov til å være med oss på treningsleir», sa den tidligere landslagskapteinen.

» Hvis du er god nok der, skal du få være med oss videre».

Cecilie var 26 år. Men selv om hun nærmest var vokst opp i en fotballgarderobe, var faren hennes mildt sagt skeptisk da hun fortalte om opplegget.

– Du aner ikke hva du har gått til!, sa pappa Ystenes. «Du stikker hodet inn i et vepsebol!»

– Fy søren, de årene der lærte jeg masse av, smiler Cecilie. -Både personlig og faglig. Det var rett og slett en utrolig verdifull erfaring.

Cecilie var der hun ønsket å være. Tilbake i idretten. Etter hvert begynte golfmiljøet å melde sin interesse.

Alle som har holdt i et sjuerjern vet hvor viktig det mentale er i golf. Enten du er proff eller amatør. Har du ikke kontroll på det som sitter mellom ørene kan en god runde gå i tusen knas i løpet av noen øyeblikk. Landslagstrenerne Darren Webster-Clarke og Jonas Lilja var interesserte i ekspertisen til Cecilie Ystenes, som nå hadde startet opp sitt eget selskap, RAW, sammen med et par andre.

– At trenerne har troen på den mentale biten er alfa og omega. Martin Andresen hadde det, derfor funket det i Vålerenga. Jonas, Darren og nå Jon Karlsen har gitt meg full tillit og sagt «kjør på, gjør det du står for» og det har vært helt fantastisk. For da kan man faktisk utrette noe.

– Er det noen forskjell på fotballspillere og golfspillere?

– Ja! utbryter Cecilie med et stort smil.

– Det er veldig enkelt å sette fingeren på, faktisk. Golfere er mye høfligere! De har ofte utdanning, eller kanskje de jobber ved siden av. Kutymen som ligger i gentleman-sporten golf gjør at du faktisk får materiale som er mye enklere å jobbe med. Nå skal det sies at noe av sjarmen med å jobbe med fotballspillere er at de er så mye høyt og lavt, og det er veldig spennende. Men effektiviteten i arbeidet blir mye bedre hos golferne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tilfellet Daffinrud

Den spilleren Ystenes har hatt størst suksess med, er utvilsomt Tonje Daffinrud.   Tønsberg-jenta begynte å jobbe med mentaltrening i slutten av 2013. Resultatene kom allerede høsten 2014.

– Effekten av mentaltreningen med Cecilie? spør Daffinrud.

– Det er jo nesten bare å se på fjorårssesongen min og utviklingen jeg hadde da.

I løpet av et par måneder gikk 24-åringen fra å spille på college, til å vinne to turneringer og sikre seg spill på europatouren på rekordtid.

– Når det gjelder Tonje, finnes det nesten ingen grenser for hva hennes kapasitet er når det kommer til mental trening, sier Ystenes berømmende.

Jeg kan legge lista vanvittig høyt for hva hun kan forstå av temaet mentaltrening og omfanget av det vi jobber med. Det gjør at hun får flere verktøy til disposisjon. Hun var ekstremt offensiv i starten, og sa til meg «jeg vil lære alt jeg kan av deg».

–Jeg gikk «all in», sier Tonje resolutt.

I golf, og andre idretter for den saks skyld, hører vi ofte om at det er viktig å tenke langsiktig. Og en skulle kanskje tro dette var filosofien til Cecilie Ystenes og Tonje Daffinrud også. Men den gang ei!

–Målet er at de skal hoppe over mål, sier Cecilie kryptisk.

– De skal kunne se at reisen her kan gå mye raskere. Det er mange som snakker at det er så viktig å tenke langsiktig i golf.

– Jeg sier at vi skal tørre å tenke langsiktig, det er vi nesten nødt til. Men for å holde motivasjonen oppe på den reisen så er det jo veldig morsomt å vinne underveis, da!

–  Det er viktig å våge og si at «det går an å knalle til allerede nå, og få betalt for det! Hadde flere gjort det, er jeg overbevist om at flere hadde holdt seg i sporten, på dette nivået, lenger. Hadde de kjent at de fikk mer igjen for den jobben de legger ned, hadde kanskje flere latt være å legge opp.»

Det er ord til ettertanke etter noen år der flere av våre største talenter har lagt køllene innerst i garasjen og begynte med andre ting enn golf.  Kanskje var løsningen rett rundt hjørnet?

– Jeg synes det er så synd når idrettsfolk legger opp og gir seg fordi «jeg hadde ikke det riktige fokuset, jeg hadde ikke det som skulle til, jeg hadde ikke selvtilliten».

«Ååååh» kan jeg tenke da. Det du manglet var kanskje bare veldig gode forberedelsesrutiner? Kanskje var det alt som skulle til for at du fikk ut potensialet ditt?

Men da må du vite hvordan du skal gjøre. Hva som er gode rutiner. Du må ikke bare tenke, men vite hva du skal tenke på. Og det er jo det vi trener andre i.

Forskjell på proff og amatør?

Vi har vel alle vært der. Etter et perfekt utslag har du et lite jernslag inn til greenen. Ballen ligger perfekt, flagget står hyggelig plassert. «Nå har jeg en skikkelig birdie-mulighet» tenker du kanskje. Du henter fram nierjernet, svosjer deg gjennom et par perfekte prøvesvinger. Setter køllehodet inntil ballen, puster dypt. I neste øyeblikk er kølla begravet 20 centimeter ned i bakken, torvtustene har fløyet lengre enn ballen. I stedet for den tremetersputten for birdie du drømte om for 20 sekunder siden, har du 70 meter til flagget, og vet du må treffe perfekt om du skal ha håp om å redde par.

Så kommer du på at du betalte 500 kroner i greenfee.  Deretter følger svartsinnet.

– Husk at det er lov til å bli sint!

Cecilie er pro temperament, så lenge man greier å bruke det til noe nyttig. 

– Det er mange som tenker «uff, se på han, han brakk kølla», da tenker jeg i stedet: «så fint, da fikk han i hvertfall utløp for det!»

Så handler det om hvordan man genererer det videre. Det er ikke alltid man skal være positiv eller i harmoni. Men du må være veldig offensiv og tørre å være konstruktiv! Men det er ikke noe mål i seg selv å være positiv når du nettopp har gjort noe som er dritdårlig, liksom! Vi kan ikke juge for hodet vårt!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vær rolig!

Et av de beste tipsene Cecilie kan gi til de vanlige golfere, er å ha fokus og å bevare roen.

– Det er en stor fordel å være rolig på golfbanen. Dette vet vi. Og det ser du jo på de beste i verden. Rory McIlroy går rolig. Han beveger seg i et jevnt tempo. Det er ikke noe rush.  I det man blir litt forbannet på ting, så har man en tendens til å ville bli ferdig med det, og speede det opp.  Og det er ikke bra. Men klarer du å ha en ro, og bevege deg med kontroll samtidig som du har litt gnist  inni deg, så kan det være en killer kombinasjon.

Men mentaltreneren minner også om at det kan være andre ting enn det mentale det må jobbes med også.

– Mange har nok høye ambisjoner i forhold til ferdighetsnivået. Da må du tenke deg om. Hva er problemet ditt? Er det teknisk? Taktisk? Fysisk? Kanskje du rett og slett må trene mer?

Men i alle tilfeller vil de fleste av oss kunne nyte godt av noen mentale øvelser.

– Det er ikke sånn at vi tror mentaltrening fungerer lenger, det vet vi at det gjør. Her i landet er nok mentaltrening på barnestadiet i forhold til i utlandet. Men det vil bare komme mer og mer.

Men hva er verktøy? Hva er det Cecilie Ystenes og Tonje Daffinrud jobber med som gir så gode resultater? Og hva er grunnen til at Team Norway har hyret inn den populære coachen i sitt støtteapparat?

– Jeg følger en ganske bestemt modell som vi har utviklet i RAW. Vi begynner med det jeg kaller å «bygge grunnmuren». Grunnmuren består av spillefilosofi:  Hva er viktig for deg når du spiller? Er det opplevelse? Utvikling eller resultat? Hva er verdiene dine? Hvordan ønsker du å bli gjenkjent på banen? Er det det å være offensiv, lojal mot planen, positiv, og så videre. Da ender vi opp med et slags kompass. Slik at når man står overfor en oppgave, så kan man tenke «hva sier kompasset mitt nå? Hva sier grunnmuren min om hvordan jeg skal løse dette?»

– Når det er på plass går vi et skritt videre, og da er det mål. Og der opplever jeg at golferne har mye å gå på i forhold til andre idretter jeg har jobbet med. Der er for eksempel fotballen mye, mye skarpere. Det går både på de langsiktige målene og på hva du skal gjøre i morgen. Og et tydelig mål og  en klar mening med alt du gjør.

Så der har man faktisk måtte lære de, hva er et mål? Og hvordan setter du det skikkelige kvalitetsmål? Akkurat her er det stor forskjell på utøverne. Noen gjør det skikkelig, andre hopper over litt. Men mål er viktig.

«Det er vanskelig å treffe blink dersom du ikke vet hva du skal sikte på.»

Tonje Daffinrud vet hvilken blink hun sikter på. Og hun vet hva hun skal gjøre for å ha best mulighet til å treffe den.

Det handler om å starte dagen bra, våkne uten å brenne for mye krutt. Hun våkner, står opp, legger seg ned, og kjører en scanning av kroppen. Fra topp til tå.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fokuserer på en kroppsdel. Spenner muskelen, og slipper opp. Går videre til neste kroppsdel. Og neste. Og neste. Dette gjør flere ting: kroppen blir kjent med om den har spenninger den ikke bør ha. Kroppen lærer seg forskjell på hvordan den er i spent tilstand og i avspent tilstand. Og kroppen lærer seg faktisk selv å justere denne spenningen uten at hodet bevisst tenker på det.

– På den måten unngår du å komme inn etter 18 hull og plutselig oppdage at du har gått med skuldrene opp under ørene hele dagen!

Dette er noe alle kan gjøre. Enten du er toppidrettsutøver eller ikke. Mentaltrening er for alle.

Akkurat nå jobber Cecilie mest med golf, men kundebasen er bred: Alt fra ledere til lærere, fotballspillere, skuespillere, en regissør, en journalist. Men de har én ting til felles:

– De kommer til meg og sier: » Jeg har mer å gå på.  Jeg har lyst til å få til mer med livet mitt. Jeg har noen styrker jeg har lyst til å utvikle, og noen svakheter jeg har lyst til å ta knekken på. Kan du hjelpe meg med det?»

Og det kan Cecilie Ystenes.