Tekst og foto: Kaia Means

 

– Snart vil absolutt allesammen vite om Costa Dorada, sier svensken Tomas Björklund, som representerer sju golfbaner og 11 hoteller gjennom Costa Daurada Golf Association (costadauradagolf.com). ’Costa Daurada’ er den katalanske rettskrivingen, mens ’Costa Dorada’ er spansk (kastiljansk).

 

Når International Association of Golf Tour Operators (IAGTO) holder sin årlige messe vil budskapet komme ut. Enn så lenge er Costa Dorada et sted der prisene ikke har skutt i været.
Björklund anbefaler norske golfere å bruke den lille landsbyen Cambrils som base, ti mil sør for Barcelona. Hotellene holder høy standard (vi bodde for eksempel på Tryp Costa Dorada Port Cambrils), og det er ikke så dyrt som å bo i Barcelona. Cambrils er en genuin vakker fiskerlandsby med flere enn hundre restauranter på rekke og rad langs marinaen og i bygatene og en lang, hvit sandstrand.

 

Men for golfere er tross alt strendene bare et delmål. Det er golfen som gjelder. ’Costa Dorada’ betyr gullkysten. De ’doradiske’ golfbanene må sies å være av 40-karats typen – dog ikke like dyre som det edle metallet (stort sett drøye 60 euro for 18 hull på de beste banene, hvis du ikke velger klippekort e.l.). Det er ikke like mange baner å velge mellom her som for eksempel i Murcia eller på Costa Blanca lenger sør, men likevel er det mer enn nok for en spennende uke med golf og andre opplevelser.

 

 

Ville Vesten

 

Lumine er et relativt nytt resort mellom Cambrils og Tarragona som lokket til seg en imponerende medlemsmasse på kort tid, med sine to fullverdige 18-hullsbaner (Hills og Lakes), en 9-hullsbane (Ruins), flotte, moderne klubbhus og imponerende treningsområder. Lakes-banen på Lumine er tegnet av Greg Norman.

 

Hills-banen er tegnet av Vidaor & Sardá og åpnet i 2008. Hills starter med en morsom og kort par 4, nedover og dogleg høyre, med masse trøbbel i form av skog, røff og bunkere for de som blir for grådige (eller for udugelige) ved utslaget. De neste hullene slynger seg gjennom skog- og parkterreng. Greenene er store, meget jevne og alt synes å være toppstelt.
Det blir skikkelig moro på de siste ni. Da flytter man seg over i et landskap som minner litt om ’ville vesten’ med noen av greenene som ligger inntil bratte fjellvegger som hadde gjort seg som bakgrunn for en spaghetti-western.

 

Spe på med litt vann her og der, og det blir flust av utfordringer på denne morsomme og vakre banen. Avslutningshullet byr på drama, med vann foran greenen, fjellet rett bak, og klubbhusterrassen med nysgjerrige tilskuere tett på.
Det eneste som trakk i mindre positiv retning på Lumine var ekstremt sakte spill foran oss, men la oss håpe at dette var et unntakstilfelle.

 

 

Gammel stil

 

Club de Golf Costa Dorada oppleves som en klassisk gammel golfbane (i positiv forstand), selv om den sto ferdig så sent som i 1983. Dette var den første golfbanen i området, og ligger i kupert terreng 10 km fra Tarragona. Trærne er majestetiske og banen byr på mange utfordringer som involverer dem. Her finner du ballen din under og ved siden av pinjetrær, oliventrær, piletrær og palmer. Faktisk er det på flere hull trær som står truende midt i fairwayen, klar som en tennismotstander til å strekke ut en gren og slå ballen baklengs.

 

Costa Dorada har også flust med doglegs, og sammen med varierte lengder på de kuperte hullene blir resultatet aldri kjedelig. Første fairway har tre steinmurer man må unngå på vei ned mot en flat green. Hull 6 er et skjønt par 4 hull med vann på venstresiden av greenen som skjermes av appelsintrær. Hull 13 er et av de lengste hullene i Spania, på 582 meter fra bakerste utslag.

 

Betjeningen både i proshopen og klubbhuset oppleves som ekstremt vennlig. Og lunsjen etter runden anbefales: vi hadde frisk gazpacho, kanin som hovedrett og ostetallerken med fikensyltetøy, bare 17 euro per person for menyen, inkludert drikke! Costa Dorada kan til tider være et økonomisk kupp.

 

Etter runden på Costa Dorada bar det innom de romerske ruinene i Tarragona. Akvedukten er et imponerende syn – men etter en halvtime med bilder av de romerske steinene lengter vi som golfere etter gress og sand under beina.

 

 

Bonmont Terres Noves

 

Til slutt venter banen som vi har mest forventninger til: Bonmont Terres Noves, designet av Robert Trent Jones, II. Jeg vet nemlig at Kyle Phillips var hovedarkitekt for prosjektet på vegne av Jones før han begynte med eget golfarkitekt-firma. Phillips har siden stått bak noen av verdens fremste golfbaner, som Kingsbarns i Skottland og Yas Links i Abu Dhabi.

 

Bonmont skuffer ikke. Den storslåtte naturen, med fjellene i bakgrunnen, inspirerer sjelen – om bare svingen hadde blitt inspirert den også! For dette er en vanskelig bane – og etter flere av hullene har vi nesten lyst å spille dem om igjen med en gang, denne gangen med riktig strategi. Greenene er i fantastisk stand, så det er bare å lese puttene riktig, så går det bra. Lettere sagt enn gjort.

 

Ikke bli for betatt av fjellene bak greenen på hull 4, legg heller merke til at det er ekstremt bratt ned dalen rett ved siden av greenen (der jeg måtte klatre ned i bånn for å finne ballen min). Hull 5, det første par 3 hullet, er fryktinngytende, over en dyp ravine mot en prekært liten (synes det) green. På hull 16 har vi klatret høyt opp og har en uforglemmelig utsikt ned mot Middelhavet. Vinden der oppe er markbart sterkere enn nede i dalen, noe som gjør dette lange par 3 hullet ganske utfordrende.

 

 

Linker

Tryp Costa Dorada Port Cambrils

Club de Golf Costa Dorada

Lumine

 

Bonmont Terres Noves

Costa Daurada Golf Association