Bakgrunn: Spørreundersøkelse om hvor mye norske golfere bruker proen

Med tanke på at over 60 prosent av golf-Norges medlemsmasse har over 26 i handicap, er det ikke mye nordmenn benytter seg av klubbens pro. Tallene som kommer frem i Norsk Golf og Toppgolfs spørreundersøkelse overrasker ikke Anders Thelberg, ansvarlig for trenerutvikling i Norges Golfforbund.

Han sier hovedutfordringen ikke ligger i hvor lite vi bruker proen, men golf-Norges manglende treningskultur.

– Vi må skille mellom trening og instruksjon. Trening handler ikke om å bare gi folk svingposisjoner, men om å gi golfere arbeidsoppgaver som faktisk får dem til å trene på egenhånd. Kulturen i Norge i dag er at den eneste måten å bli bra på er gjennom instruksjon, og at en pro forklarer deg problemet, sier Thelberg til Norsk Golf.

Han sier en av proens viktigste oppgaver under en protime er å inspirere til problemløsning. Skal en spiller oppnå målene sine er det egentrening mellom protimene som skal til.

– Dessverre har vi ikke den kulturen i golfen ennå som vi har i andre idretter. Vi spiller og tar protimer, men trener for lite. Vi mangler fortsatt et golfens Sats, forklarer Thelberg og utdyper:

– Hva hadde skjedd om Sats kun tilbød spinningtimer? Eller ikke det en gang – kun spinning for nybegynnere. De hadde aldri klart å omfavne hele målgruppen. Hos mange klubber er nybegynnerkurset Veien til Golf det eneste felles treningstilbudet de har. Golfen har ekstremt mye å gå på når det gjelder organisering av felles gruppetimer med inspirerende og morsomme miljøer for trening.

Gruppetrening løsningen?

Thelberg sier gruppetreninger gjør det enklere for folk å komme i gang med trening uten at det oppleves som et ork. For å få til dette vil de frivillige Trener 1-ressursene spille en viktig rolle.

Trener 1 er første nivå i trenerløypa, og er starten for alle som ønsker å påbegynne en trenerutdanning og bli frivillig trener i klubben. Målgruppe for Trener 1 er nybegynnere på barne-, ungdom og voksennivå.

For å ivareta den store massen trenger man et trenerapparat som er sammensatt av profesjonelle og frivillige, mener Thelberg:

– Jeg har veldig tro på gruppetreninger, men det må være i samarbeid med klubbens pro. Legen er proen, og trener 1 er førstehjelpen. Vi har cirka 70 000 spillere i Norge i dag med over 26 i handicap. Det de trenger er både en lege og førstehjelp. Det er umulig for Norges drøye hundre proer alene å skape en idrettskultur blant de 70 000, konkluderer han.

Thelberg sier Trener 1 har blitt tatt godt i mot ute i norske klubber. De som er mest skeptiske er ofte selvstendige næringsdrivende som ikke har en sterk posisjon i klubben. De som er ansatte i klubben og i større grad kan fokusere på idrett har vært mer positive.

– Stjeler ikke Trener 1 potensielle protimer fra klubbens pro?

– Proen får ikke mindre å gjøre, heller tvert i mot. Det som er best for idretten i klubben, er også best for de som jobber der. Man er dømt til å tape hvis man ikke handler ut i fra hva som er best for idretten, svarer Thelberg.

Han peker på at det er nettopp her golfens paradoks ligger. Absolutt all forskning og spørreundersøkelser som har blitt foretatt opp gjennom årene om hvorfor folk spiller golf, har man fått det samme svaret: Grunnen til at vi holder på med golf er med et ønske om å bli bedre. Som nummer to svarer golfere at de ønsker å ta del i et positivt miljø.

– Men det viktigste for oss er å bli bedre. Når vi vet at folk blir i golfen fordi de ønsker å bli litt bedre, er det underlig at klubbene likevel outsourcer deres kjernevirksomhet – nemlig proen. Her har vi en nøtt å knekke.

Proen driver kjernevirksomhet

På bakgrunn av hva forskningen forteller, mener Thelberg at flere klubber må se på hvordan de skal organisere seg for å sikre at flest mulig av klubbens medlemmer skal bli best mulig i golf.

– Tenk en restaurant der kjernevirksomheten er bra mat. Hvem ville man da ansatt om man bare har råd til én ansatt: Kokken eller hovmesteren? Så får heller kokken påta seg flere oppgaver, som å dekke bordet, legge ut duker og servere. Etter hvert som virksomheten vokser kan man ta inn en hovmester også.

– Med tanke på at golfens kjernevirksomhet er å bli bedre i golf og være del av et positivt miljø, er dette prosesser proen er sentral i. 

Thelberg sier at fremtidens pro ikke bare er en ren svinginstruktør, men bør kunne omfatte mye bredere roller enn i dag.

– En pro skal kunne spesialisere seg inn mot svinginstruksjon, men vedkommende skal likevel ha kompetanse til å kunne fungere som klubbens sportssjef eller daglige leder. Ingen jobb i klubben skal være for stor for fremtidens trener.

I Norsk Golf og Toppgolfs spørreundersøkelse kommer det frem at proer har mye å gå på når det kommer til å hjelpe sine elever med å sette mål, og legge en plan for oppfølging.

I undersøkelsen svarte nesten 100 prosent av respondentene at de tror det er viktig å ha en treningsplan. Samtidig svarer hele 54,8 prosent svarer at de ikke vet hvordan man skal få tak i en slik plan.

Thelberg sier dette har en tett sammenheng med en manglende treningskultur.

– I Golfskolen som publiseres i årets utgaver av Norsk Golf har vi tilgjengeliggjort et treningsprogram for massene. Som tidligere instruktør og pro selv, vet jeg at vi fort har blitt for opphengt i at den eneste oppgaven man har som pro er å undervise klubbens medlemmer. Vi har i en årrekke foredlet og videreutviklet instruksjonsopplegg, men hvor blir det av treningsoppleggene?

Å endre en kultur er imidlertid ikke gjort i en håndvending. Thelberg var med på å starte opp NXT LVL – et treningsprogram som fungerer som en ferdighetstrapp for golfspillere på alle nivåer.

– Vi har forsøkt å forankre NXT LVL i 10 år. Vi merker det er først nå det begynner å sette seg.