Det var nesten som man ikke helt trodde det man så. Ballen til Patrick Reed spratt helt åpenbart i det høye gresset på Torrey Pines, og la seg dypt nede i roughen. Noen minutter senere har amerikaneren markert og plukket opp ballen – FØR han tilkalte dommer. Dommeren fikk servert en historie om at ingen hadde sett ballen sprette, at den var plugget, og at Reed derfor hadde markert den og plukket den opp før dommeren kom. 

Alt dette i tv-kameraers og mikrofoners nærvær. 

Hva i alle dager?

Per Haugsrud og Henrik Bjørnstad var i harnisk. Med rette. For ikke bare prøvde Reed seg på en voldsom bløff. Han slapp unna med den også. Mens verden kunne følge det med sine egne øyne. 

Ballen kan umulig ha plugget seg. Den kom ned fra en høyde som er lavere enn den man dropper fra. Hullet i bakken, som Reed så overbevisende viste den godtroende dommeren, har han etter all sannsynlighet laget selv. 

Episoden føyer seg inn i rekken av mildt sagt kreative manøvre fra Reeds side. Det mest ubegripelige med det er at Masters-vinneren fra 2018 er en av verdens beste golfspillere. Med gudebenådet nærspill og en fantastisk innstilling kan han vinne hver eneste turnering han stiller opp i. Han trenger overhodet ikke jukse. Men så klarer han altså ikke la være.

Et omdømme i oppløsning

Patrick Reed sitt omdømme er ikke spesielt bra. Kontroverser har omsvermet ham så lenge han har spilt golf. Allerede på college var han beryktet. Han var en av klodens mest talentfulle golfspillere da han ble hentet til Georgia State University. Den første historien som dukker opp er da han jukset for å komme seg med på laget til en collegeturnering. De fire beste spillerne på kvalifiseringsrunden skulle plukkes ut på laget til den kommende turneringen, og Reed ble tatt på fersken da han latet som han fant ballen sin etter et skjev utslag. For en av lagkameratene hans fant ballen han egentlig spilte på. Han ble avslørt, og veien ut av laget var kort. 

Han byttet universitet, til lille Augusta State University. Laget var i andredivisjon, og skulle ikke ha sjans til å hamle opp med de store, tunge golf-collegene. Men med utrolige Reed i stallen, vant den lille skolen – på utrolig vis – to collegemesterskap på rad. Men til tross for at spektakulære Reed nesten egenhendig ledet Augusta State til den historiske bragden, var han ekstremt dårlig likt av lagkameratene. For selv om han var så god som han var, var han hele tiden troendes til å plukke en ball opp av lomma dersom utslaget havnet litt langt ute i skogen. 

Men man må skille mellom det å være en godt likt person og å gjøre ting som ikke tåler dagens lys i en sport der det å følge reglene faktisk er en av de viktigste elementene. Noen er omgjengelige, sosiale og godt likt. Andre har problemer med å passe inn. 

Patrick Reed har bestandig vært så god til å spille golf at han aldri burde trengt å tenke tanken å jukse. Likevel er det tydeligvis noe som trekker ham dit når anledningen byr seg.

Kun et drøyt år har gått siden Reed ble tatt på fersk gjerning, med tv-kameraer tilstede. Under Hero World Challenge i desember 2019 kunne en hel verden se Reed grunne kølla i bunkeren, skrape vekk sand som lå foran ballen – ikke bare én, men to ganger, før han slo. 

Reed ga inntrykk av å være uvitende etterpå, og selv om han fikk to straffeslag i løpet av runden etter at han ble avslørt av tv-kameraene, spøkte han det vekk. I påfølgende President´s Cup ble han buet grovt av det australske hjemmepublikummet. Reed svarte med å spøke og le. Og til slutt forsvant det.

Denne helgen dukket det opp igjen. Reed flyttet ballen før dommeren ble tilkalt, lagde sannsynligvis en fordypning i bakken der den skulle ha landet, og fikk droppe slik at han lå som pegget opp den høye roughen.

Golfens ryggmarg og DNA

Golf er den sporten jeg vet om som setter høyest krav til selvjustis. Man blir lært opp, fra man er liten, til å påføre seg selv straffeslag dersom man gjør noe uregelmentert. Her er det ikke plass til fotballspillere som filmer seg til straffe.

Et av mine sterkeste minner som illustrerer dette er fra Masters i 2016. Jeg var tilstede på Augusta, og på torsdagen fulgte jeg gruppen til Tom Watson som hadde sagt at dette var siste gang han ville delta i turneringen han har vunnet to ganger. Da Watson stod på greenen på hull 14 og skulle sette en kort putt på kanskje 30 cm, tok den gamle mester plutselig et steg tilbake. Ingen hadde sett noe, ingen hadde reagert. Men Tom Watson var overbevist om at han hadde vært borti ballen, og fått den til å bevege seg. Om enn så lite at ingen av de mange tusen tilskuere hadde fått det med seg.

Tom Watson, som i en alder av 66 år ville bli den eldste til å klare cuten i Masters, ga seg selv to straffeslag. Rett skulle være rett.

Han endte med å misse cuten med ett slag.

Det er forskjell på folk.