(Denne artikkelen stod på trykk i  Norsk Golf #3 2014)

Mannen med medisinen?

Han trener noen av verdens beste golfspillere, har doktorgrad i putting og kalles «puttingguruen». Har Jon Karlsen resepten klar når han om noen måneder får ansvar for NGFs toppidrettssatsing?

Det er våren 2011 og bare noen uker til årets første majorturnering The Masters braker løs. Et av Sveriges største håp, Peter Hanson, er blant spillerne som har kommet seg gjennom det trange nåløyet for en plass på startstreken.

Men forberedelsene går ikke etter planen for Hanson. Ballen flyr dit han ønsker, men på green har han store problemer. Og snart venter noen av verdens raskeste og mest ondulerte greener. «Send norrbaggen over», sier han på telefon til det svenske golfforbundet.

Slik begynte Jon Karlsens arbeid med noen av verdens beste spillere. Han er i dag puttetrener for både Hanson, Henrik Stenson og Robert Karlsson. Han har doktorgrad i putting, hatt ansvar for oppstarten av Wang Toppidrett sin golfsatsing i Norge og jobber tett med det svenske golfforbundet.

Nå har han brettet opp ermene og er klar for det som kanskje blir hans største utfordring til nå, når han fra september tiltrer i ny jobb som toppidrettsansvarlig i Norges Golfforbund.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DOKTOREN: Du skal lete lenge etter noen med brede kompetanse innen putting en Jon Karlsen. (Foto: Benjamin A. Ward/Norsk Golf)

Unik kompetanse

Jon Karlsen kommer opprinnelig fra Ibestad i Nord-Norge, men er oppvokst i Horten i Vestfold. Selv om han hadde kort vei til Borres golfbane, var det først i 1993 som 18-åring han kom i gang med golfen. Han ble med en gang bitt av den berømte ”basillen”.

Tre år senere begynte han å studere på Norges idrettshøgskole. Parallelt med studiene jobbet han som golftrener, der han startet med å hjelpe en kompis som var pro ved Hof med nybegynnerinstruksjon i 1998. Karlsen merket raskt at han brant for å hjelpe andre med å bli bedre. Han fortsatte å jobbe og studere parallelt, og på 30-årsdagen begynte han på sin doktorgrad.

– Det var veldig naturlig for meg å velge golf som tema da jeg skulle skrive doktorgraden. Fagområdet var biomekanikk og analyse av bevegelser. Jeg bladde i mange artikler om forskning, og så at det var gjort ekstremt mye forskning på golfsving, men veldig lite på putting. Doktorgraden jeg skrev, ble derfor relatert til golf og putting. Det var starten på ting som har ballet på seg videre, forklarer Karlsen til Norsk Golf.

Han mener han skiller seg ut fra andre med doktorgrader innen idrett. For Karlsen har det alltid vært studiet av idrettsprestasjoner som har opptatt ham.

– Mange som driver idrettsforskning, bruker idrett som en arena til å studere fagområder som idrettspsykologi, fysiologi og biomekanikk. Jeg har snudd det om og satt golfen i sentrum. Jeg visste at det var golfen jeg ønsket å jobbe med.

Mens Karlsen forsket på putting, ble det også naturlig at trenerjobben i stadig økende grad handlet om putting. For fire år siden ble han invitert med på en treningsleir av det svenske golfforbundet, der han fikk muligheten til å jobbe med noen av Sveriges beste spillere.

Siden da har det ikke vært mange blanke felter i Jons kalender. Han har regnet seg frem til at han var 235 dager i utlandet i fjor. Jon understreker at ikke alt er jobb.

– Kona Camilla har en fleksijobb med 60 prosent stilling, der hun har mulighet til å ta seg fulle uker fri. Det gjør at hun kan være med meg på en god del reiser hvor vi kombinerer jobb og noe ferie, sier Karlsen og legger til med et smil:

– Har vi noen ledige dagers, så blir det ofte golf likevel!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

STOR OPPGAVE: Jon Karlsen blir toppidrettsansvarlig i NGF fra høsten av. (Foto: Benjamin A. Ward/Norsk Golf)

Herregolfen den store utfordringen

I september legges noen ekstra kort til i kabalen. Karlsen gleder seg til å få ansvar for Norges elitesatsing. Hovedgrunnen til at han takket ja til jobben var, fordi han ønsker å bidra med å løfte norsk golf.

–Jeg har jobbet litt for NGF tidligere, men jeg føler det er først nå jeg har en erfaringsbakgrunn der jeg har mye å tilføre i en slik jobb. Det blir en veldig spennende utfordring.

Karlsen sier noen personer har spilt en spesielt viktig rolle for ham i jobben. Han nevner sine to veiledere på NIH, Johnny Nilsson og Vidar Jacobsen, og trekker spesielt frem coach i Sveriges Golfforbund og Peter Hansons trener, Rickard Lindberg.

– Vi har jobbet tett sammen de siste årene, og han har brukt mye tid på å utvikle meg som coach. Kombinasjonen av idrettsfaglig bakgrunn og coacherfaring er nok min styrke, men jeg skulle gjerne hatt erfaring fra å spille elitegolf selv.

Kanskje ikke så rart når man har navn som Henrik Stenson, Peter Hanson og Robert Karlsson på kundelisten.

Mens norsk kvinnegolf seiler i medvind omdagen med én spiller i verdenstoppen på LPGA- touren, to kvinner på Ladies European Tour og to på den amerikanske Symetra Touren, blåser vinden i motsatt retning for norsk herregolf. Vi har ingen nordmenn på Europa-touren for første gang på åtte år og kun Espen Kofstad med full kategori på Challenge Tour.

Karlsen tripper etter å komme i gang, og medgir at herregolfen blir den tøffeste oppgaven.

– Å bygge opp herregolfen blir den virkelig store utfordringen. Historisk sett har vi vært relativt gode på juniorsiden, men sliter på proffsiden. Vi har så få spillere i Norge som satser på golf, og det blir veldig mye oppmerksomhet rundt de få vi har.

– Når det er sagt, har vi faktisk fått ut noen spillere på Europa-touren, og regner vi ut i prosent hvor mange som kvaler til Europa-touren i forhold til hvor få som satser, ligger vi nok ikke så galt til. Men selvfølgelig – vi skal bli bedre!

Karlsen mener antallet norske spillere på de store tourene er en indikator for herregolfens tilstand, men sier det er skummelt å trekke noen konklusjoner på en virksomhet basert på antallet. Han sier det til slutt koker ned til enkeltspilleren.

– Hadde Marius Thorp og Knut Børsheim fortsatt med profesjonell golf, kunne vurderingen av toppidrettssatsingen plutselig blitt en helt annen. Det henger ofte på veldig små tilfeldigheter, og i en liten golfnasjon der det er såpass tynt i rekkene, vil tilfeldighetene alltid påvirke. Det er stor forskjell på å kjøpe tre og femti lottokuponger. Over tid er det likevel ikke tvil om at vi bør klare å bli bedre enn vi er i dag.

Samtidig mener han det blir viktig å se på hvorfor spillere som Thorp og Børsheim mistet gløden i så ung alder.

– Vi må se på hva vi kan gjøre for å få spillerne til å trives med det de holder på med. At golf faktisk oppleves som gøy er et viktig spørsmål midt oppe i det mer golffaglige.

– Stillingen som toppidrettsansvarlig er 60 prosent. Er det nok for en så omfattende jobb?

– Jeg tror det er positivt for jobben jeg skal gjøre i NGF, at jeg fortsatt har ett bein i svensk golf og også jobber som trener for tourspillere. Jeg kommer til å få gode støttespillere i NGF og også avlastning på mer administrative oppgaver, så totalt sett tror jeg vi har funnet en god løsning.

Han sier det ennå er for tidlig å si om vi kan vente oss store omveltninger i den norske elitesatsingen.

– NGF holder på med en evaluering av toppidretten, og det skal gjøres en grundig jobb der før vi trekker noen konklusjoner på hva vi gjør som er rett og galt. Det er et halvt år til jeg begynner i jobben så jeg har ikke satt meg så veldig inn i virksomheten til NGF ennå, men mye av jobben min blir å sørge for at det blir kvalitet i alle ledd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

EVALUERING: Jon Karlsen sier det blir viktig for NGF å se på hvorfor så mange av våre beste spillere har sluttet i ung alder. (Foto: Benjamin A. Ward/Norsk Golf)

Tidkrevende kulturbygging

Mange har stilt spørsmålet hvorfor Norge henger så langt etter svenskene i internasjonal toppgolf. Karlsen mener svaret er ganske enkelt. Golf var stort i Sverige mye tidligere enn i Norge. Slik fikk de opp en stor bredde tidlig:

– Sverige begynner nå å få en generasjon med foreldre som har spilt golf veldig lenge, og som tar med seg sine barn på trening. Slike ting bygger seg opp over lang tid. Vi har nesten ikke noen foreldregenerasjon med elitespillere i Norge. Sverige har også veldig mange trenere med både teoretisk erfaring og praktisk erfaring som spillere. Dette er ting som tar tid å bygge opp, for hvis du ser på selve virksomheten som blir gjort i Norge i dag, er det ingen voldsomme forskjeller til Sverige.

Karlsen tror golf også er akseptert mer som en idrett i Sverige.

– Uten at jeg har noen tall på det tror jeg flere unge idrettstalenter velger golf tidlig i Sverige. Men også der har de hatt en ganske brå nedgang i antall juniorer.

Karlsen peker på at det er en utvikling som er lik i store deler av verden.

– Det er bare å se rundt på lokalklubbene her i Horten. Det er langt færre guttelag nå enn da jeg var barn og spilte fotball. Deltagelsen går nedover i alle idretter fordi det er så mange flere ulike tilbud å velge i.

Tidseffektiv

Tidsklemma er et begrep som er mye i fokus i golfen, og er gjeldende både blant hobbygolfere og på toppnivå. For en hobbygolfer dreier det seg om å få tid til å klemme inn noen timer golf hver uke, mens for en tourspiller handler det om å fokusere på de riktige tingene for å trene så effektivt som mulig.

På spørsmål om hva som skiller navn som Stenson og Hanson fra spillere på lavere nivåer, mener Karlsen tidseffektivitet i trening er en faktor.

– Hvis jeg på generelt grunnlag skal si noe om forskjellen fra PGA Tour til proffer på lavere nivå, så er de ekstremt dyktige på å få bra kvalitet i tiden de legger ned. Det er aldri noe «waste of time», og som trener må du være utrolig skjerpet hele tiden. De er ekstremt dyktige og tydelige når de sorterer hvilken vei de skal gå.

Karlsen sier det viktigste han har lært av å jobbe med noen av verdens beste spillere, er at man må forstå spilleren før det foretas noen endringer. Alle spillere er ulike i måten de vil bli bedre på.

–Det er stort press på en spiller somHenrik Stenson sin tid. Ideelt skulle jeg trent mye mer med ham, men det går ikke. Det er viktig å forstå helheten, hvordan han fungerer best og tilpasse treningen etter det.

– Hvordan var det å følge Stensons ekstreme utvikling i fjor, og vite at du hadde vært en bidragsyter?

– Det var kjempegøy. Det føles alltid bra når de du jobber med spiller bra. Jeg skal samtidig være den første til å innrømme at Henrik er en «ball striker», og det er der hans styrke ligger. Men Henrik puttet veldig bra i siste halvdel av sesongen i fjor, og på den tiden vant han også to FedEx Cup- turneringer og Race to Dubai-finalen. Han slår ballen så bra at de gangene han putter bra, så vinner han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NETTVERK: Statistikk er et viktig verktøy for Jon Karlsen når han skal legge opp treningen så effektiv som mulig. (Foto: Benjamin A. Ward/Norsk Golf)

Tidligere i år publiserte statistiker og professor ved Columbia University Mark Broadie boken «Every Shot Counts». Han har samlet det som er av golfstatistikk de siste årene og analyserte hva som faktisk er de viktigste delene av spillet. Karlsen er en god venn av Broadie, og har samarbeidet mye med amerikaneren. De har blant annet vært sparringspartnere når de har jobbet for det svenske forbundet, og i mail-innboksen til Karlsen ligger et par hundre mailer med golfdiskusjoner med Broadie lagret.

«Every Shot Counts» knuser mange av de etablerte mytene i golf, som blant annet at nærspillet er den viktigste delen av spillet.

– Nærspill er definitivt oppskrytt!, sier Karlsen med et entusiastisk glis før han utbroderer:

– Det er fortsatt viktig, og puttingen spesielt. Men på langt nær så viktig på toppnivå som mange tror. Og nærspill med wedger innenfor 30 meter utgjør bare ti prosent av spillet, og slag fra 30 til 80 meter er under tre prosent. 40 prosent av slagene i en runde er riktignok med putteren, men mange glemmer at mange av disse er «tap ins».

Karlsen sier det definitivt viktigste er å beherske de fulle slagene, og lengde er veldig viktig. Du kan tape mange flere slag fra tee til green enn med putteren. På differansen på 26 slag mellom en gjennomsnittlig 69-runde og en gjennomsnittlig 95-runde, tapes 18 av slagene på lange slag, mens bare åtte tapes på og rundt green.

– Er den viktigste delen av spillet det samme for en scratchspiller som en 30-handicaper?

– De fulle slagene er alltid viktigst, og lengde er mye viktigere enn mange tror. For hobbyspillere kan nærspillet bli litt viktigere. Alle har sikkert sett en 30-handicaper ødelegge et hull ved å bli stående fast i greenbunkeren.

– Så hvordan bør en hobbygolfer i tidsklemma som kun rekker to trenings- timer i uken disponere tiden sin?

– I hvertfall en time og et kvarter på rangen, en halvtime putting og så resten rundt greenen. Jeg er ikke i tvil om at minst halve tiden bør være på rangen!

Sean Foley, trener til spillere som Tiger Woods, Hunter Mahan og Justin Rose hevdet i forbindelse med lanseringen av «Every Shot Counts» at mye av kunn- skapen som blir delt videre i golf er basert på nostalgi. Karlsen er enig med Foley, som han karakteriserer som en lik type som seg selv.

– Jeg har snakket med Foley. Han og jeg er litt samme typen trenere. Vi liker å jage og knekke myter. Da er det viktig å kunne slå i bordet med harde fakta. Jeg har aversjon mot vedtatte sannheter.

Statistikknerd

Karlsen sier statistikk er et viktig verktøy for å skreddersy treningen til hver enkelt spiller. Han mener tidsoptimering er det som gjør at golf skiller seg fra andre idretter. Han sammenligner med biljard og snooker, som er likt putting i struktur. Golferen skal lese greenen slik biljardspilleren leser bordet, begge må sikte inn og slå ballen på riktig linje med korrekt hastighet. Men, mens de beste snookerspillerne trener og spiller 1500 timer i året, får en golfspiller sjelden tid til mer enn 300 timer puttetrening i året.

– I kompleksitet er ferdighetene til putting og snooker veldig likt, men golfspil- lerne skal i tillegg trene full sving, nærspill, fysisk trening, mental trening, strategisk trening og gjerne mye banespill. Jeg skulle gjerne trent 1000 timer putting med Stenson, men Pete Cowen ville sikkert også gjerne jobbet 1000 timer med svingen hans og 1000 timer med nærspillet. Det sier seg selv at det ikke er nok tid. Statistikk kan være til god hjelp for å se hva slags disponering av trening spilleren får mest effekt av.

Endrer adferd

Et resultat av dypdykket i statistikken blir å endre adferden til spilleren på trening. Peter Hanson trente tidligere mye på wedgeslag til kjegler på 30, 40, 50, 60, 70 og 80 meter. Analysene viste derimot at Peter i snitt slår en wedge fra fairway mellom 30 og 80 meter per runde, så nå står kjeglene på 80-120 meter.

–En langrennsløper eller roer kan ikke trene mye mer enn 1000 timer i året uten å bryte ned kroppen. Golf er en ikke-fysisk mangekamp. Golfere kan trene flere timer, men mange flere faktorer spiller også inn. Det som kanskje fascinerer meg mest med golfen er hvordan spilleren skal få mest mulig effekt ut av den tiden de har og unngå å bruke tid på ting som ikke gir effekt.

– Du nevner Sean Foley. Er det mye kompetansedeling i trenermiljøet, selv om de dere trener er konkurrenter?

– Golftrenermiljøet er veldig spesielt. Foley er canadier, men trener blant annet amerikanere og engelskmenn. Jeg trener svensker. Det er ikke noen landegrenser, og teamene går på tvers av hverandre. Generelt er de fleste trenerne åpne for å dele kunnskap. Vi har ikke stengte treninger som vi kan se i fotball før en VM-kamp.

Selv om statistikk kan være et nyttig hjelpemiddel dersom det brukes riktig, understreker han at det ikke nødvendigvis er for alle.

– Du skal føre statistikk hvis du tror den tiden du legger ned gjør deg til en bedre golfspiller. Samtidig er det en balansegang for hvor mye slik jobb du skal legge ned. For noen kan det gå ut over spilleglede og motivasjon. Jeg ville vært forsiktig med å få en tolvåring til å føre statistikk, med mindre han eller hun synes det er veldig gøy. Du kan uansett lære mye om hva du er god og dårlig på ved å gjøre ulike tester i trening.

Hva med nordmenn?

Når vi prater med Norges puttedoktor føles det naturlig å runde av med putting som tema. Norsk Golf gjorde tidligere i år en sammenligning av statistikken til de beste norske tourspillerne. Ut fra tallmaterialet trakk vi konklusjonen at de er gode på de lange slagene, men er langt svakere med putteren i hånden.

Eksempelvis dro vi frem Espen Kofstad, som hadde fått fornyet sitt Europatour-kort med bare gjennomsnittlig putting. Han lå nær bunn på alle puttingstatistikkene i fjor, men reddet seg inn med det lange spillet.

– Det er skummelt å legge for mye i en statistikk som antall putter per runde. En som chipper dårlig, vil naturlig nok også få dårlig puttestatistikk. Men generelt har dere nok rett i at vi over tid har hatt flere gode ballstrikere enn puttere.

– Er det et resultat av at de norske spillerne vokser opp med dårligere greener?

– Det er en fordel å ha bra greener, men ikke en avgjørende faktor. Mange norske spillere har muligheten til å reise mye, og får matchet seg på gode greener. Da vi sjekket 2012-sesongen var Sverige verdens klart beste herrenasjon på putting og de har ikke akkurat vokst opp med så fryktelig mye bedre greener enn oss.

Jon Karlsen får snart hovedansvar for golf-Norges toppidrettssatsing, men vi er også interesserte i å høre hans beste tips til hobbygolferen. Han sier putting uansett nivå kan brytes ned til tre ferdigheter: Lese green, slå ballen på riktig linje og viktigst av alt lengdekontroll.

– Med god lengdekontroll slipper du mye av treputtene, og alle som legger ned litt tid får fremgang. På høyere nivå jobber vi mer med den tekniske delen, med alt fra oppstilling, sikte og til pendelbevegelsen. Men teknikktrening bør ikke utgjøre mer enn en tredjedel av puttetreningen.

– Så hvis du skal gi ett råd til norske golfere som ønsker å forbedre puttingen sin?

–Bruk tid på puttinggreen, spill matcher og ha det gøy. Utfordre en venn, gjerne om en kaffe eller is. Da trener du på å putte under press, samtidig som du bedrer touchen. Rådet mitt er derfor:

– Putt mer! Enkelt og greit.

(Denne artikkelen stod på trykk i Norsk Golf #3 2014)