Generalsekretær i Norges Golfforbund, Tor-Anders Hanssen sier til Norsk Golf at tiden nå er moden for å evaluere rollen landslagstrenerne skal ha.

Det er ikke tatt for gitt at NGF sine landslagstrenere skal fortsette å være teknikktrenere for spillerne som er tatt under forbundets vinger.

– Vi skal evaluere hele toppidretten. Vi kommer til å ta en veldig ærlig og oppriktig evaluering av det vi holder på med, og spørre oss selv om det vi driver med er godt nok. Det er ikke sikkert at løsninger vi etablerte for ti år siden fungerer i dag, sier Hanssen til Norsk Golf.

– Vi har utveklset mye erfaringer på klubb- og lederutvikling. Jeg opplever at likhetene mellom våre to idretter er mye større enn forskellene. Det de har klart gjennom en tydelig visjon, er veien vi også er nødt til å gå. Fokuset på den lokale treneren har vært avgjørende, og jeg tror endringsprosessen vi nå skal inn i gjør at vi kan komme inn på samme vei som svømmingen. Det gjelder å gradvis bygge en treningskultur som gjør at prestasjonene kommer i runde to. Det er også grunnlaget i sportslig plan, forklarer Hanssen.

Landslagstrener for det norske svømmelaget, Petter Løvberg er en av Norges mest anerkjente trenere. Finnmarkingen ble i fjor kåret til «årets trener» under idrettsgallaen på Hamar, etter å ha ført norsk svømming ut av mørket og frem i lyset siden han begynte i jobben i 2001.

Lørdag holdt han foredrag for golftinget i Kristiansand, der han pratet om hvordan svømmeforbundet gradvis har bygget opp en prestasjonskultur med utøvere i verdenstoppen.

Tilstanden i norsk svømming på starten av 2000-tallet var sammenlignbart med hvordan det er i norsk golf i dag.

Budskapet hans var enkelt: «Klart det er mulig å bli god i lille Norge».

Fra 1910 til 2000 hadde norsk svømming vunnet 17 internasjonale seniormedaljer i EM, VM og OL. Under OL i Sydney i 2000 hadde Norge ingen svømmere kvalifisert.

Spol noen år frem i tid, og tilstanden er en helt annen: I tidsrommet fra 2006 til 2012 vant Norge hele 29 internasjonale seniormedaljer.

Under foredraget gikk Løvberg gjennom suksesskriteriene for norsk svømmesport. Han mener noe av det viktigste har vært involveringen og kompetansehevingen hos lokale klubbtrenere, der ikke bare spillerne, men også klubbtrenerne må få følt på kroppen hva som kreves for å lykkes internasjonalt.

– Det er utrolig viktig for norsk svømming at trenerne også kommer seg ut på internasjonale samlinger og konkurranser. Det er der ute de får de en forståelse for den treningsmengden og motivasjonen som kreves for å bli best. Du må være ute i internasjonale turneringer for å føle på kroppen hvor tøft det er. Det gjelder ikke bare hos utøverne, men hos trenerne deres.

– Det nytter ikke at bare utøverne ser det internasjonale nivået, hvis de kommer hjem til treneren sin som har lagt listen på et langt lavere nivå, sier Løvberg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han sier utøvere trenger gradvis konkurransematching internasjonalt, der de sakte men sikkert akklimatiseres for det tøffe nivået «der ute».

– Mange føler seg trygge når de presterer hjemme i Norge. Det er trygt og godt å være helt i klubbmiljøet, men så møter de veggen når de møter det knalltøffe nivået internasjonalt.

Kunnskapen trenerne tilegner seg når de reiser med sine utøvere internasjonalt, kan de videreføre til sine klubber hjemme i Norge.

– At lokale trenere involveres er viktig for den lojaliteten svømmeforbundet har fått. Klubbene er lojale mot systemet, fordi de vet de blir involvert i prosessen.

Løvberg beskriver den gamle kulturen i norsk svømming som en «kvalifikasjonskultur». Svømmerne var mer opptatt av å komme med i et mesterskap, enn å se på hvilke grep som måtte gjøres når de faktisk ble kvalifisert til det mesterskapet.

For å utvikle en internasjonal trenings- og konkurransekultur, mener han det er avgjørende å spørre seg selv om man trener på et internasjonalt nivå.  

– Skal lille Norge konkurrere mot utøvere som Michael Phelps og Ryan Lochte er vi nødt til å være førende i treningsarbeidet. Du må være ekstremt dedikert, og slik er det i golf og. De beste legger ned et utrolig stykke arbeid.

Løvberg tok først tak i treningskulturen. Han oppfordrer til å alltid se til hva de beste gjør.

Treningsintensiteten ble trappet opp betraktelig. Alexander Dale Oen hadde i løpet av 2004/2005-sesongen 545 treningsøkter totalt. I 2007/2008 var han oppe i hele 840 treningsøkter.

– Suksess handler ikke om flaks eller tilfeldigheter. Det koker ned til hvem som er villig til å legge ned det steinharde arbeidet som kreves.

– Fordelen med å være en liten nasjon er at vi kan sette sterkt fokus på individet. Vi kan holde høy kvalitet på gjennomføringen i treningene. Vi har ikke mengden å ta av som andre nasjoner, så da må vi være best i verden på kvalitet. Idretten blir mer og mer vitenskapelig, og vi må bli mer nøyaktige i det vi holder på med.

I stedet for å fokusere på resultater, vektlegges utøvernes utvikling fra dag til dag i alle ulike ledd.

– Vi har liten kontroll på det utøvere i andre land presterer. Ved å fokusere på å utvikle seg og bli bedre for hver dag, har vi fokus på det vi har kontroll på. Det tar bort mye press på utøverne.

Løvberg er den landslagssjefen i Norge som har vært flinkest til å utnytte Olympiatoppen og deres spisskompetanse på ulike områder. 

– Bruk dyktige folk med spisskompetanse, ikke trenere som forsøker å gjøre litt av alt, men trenere som jobber hver dag med å utvikle seg på sitt eget spesielle felt, lyder oppfordringen. 

Da Løvberg overtok som landslagstrener ble antallet årlige samlingsdøgn med landslaget nesten firedoblet. Forbundet har invitert internasjonale svømmere med på sine samlinger, og har også sendt ut de norske svømmerne i internasjonale treningsmiljøer. Det er arrangert nordiske fellessamlinger, der utøvere og trenere har utveklset erfaringer og kompetanse.

–  Vi må komme oss ut i verden for å hente inspirasjon og bryte med normene om at Norge er for små og har for mange begrensninger!, konkluderer Løvberg.