Med 57 golfsesonger å vise til, er Vestfold Golfklubb en av landets eldste. Men oppstarten av klubben var ikke det eneste som skjedde i 1958: Da ble også klubbens Head Greenkeeper gjennom de siste 20 årene, Oddbjørn Tidemann, født.

– Skogsbanen på Vestfold GK smelter fint inn i det opprinnelige naturlandskapet. Slik jeg ser det, er hovedjobben min å forvalte dette såkalte gullet på best mulig måte slik at medlemmer og gjester får en flott golfopplevelse, sier Oddbjørn Tidemann.

Han er ikke alene: I høysesongen er de ti banearbeidere som står på, og innsatsen tilsvarer fem og et halvt årsverk. Tidemann sier det er svært lite til å være et 27-hulls golfanlegg og stort treningsanlegg. Dermed må hver eneste krone både en og to ganger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det er 15. september, og greenene dresses med sand. Dressing skjer etter lufting som pågår fra mai til og med september. (Foto: Ann-Sophie Stene/Norsk Golf)

1200 småsjefers mening om uåret 2013

Som for alle andre greenkeepere, dreier Oddbjørn Tidemanns jobb seg om å prøve å spille på lag med naturen. Det kan by på både gleder og utfordringer. Og innimellom dyp frustrasjon. Når vi spør om 2013, året de fleste banene på Østlandet slet med alvorlige vinterskader på både greener og fairways, rynker han pannen ettertenksomt:

– Når du gjør alt du kan for at ting skal bli bra, og naturen vil det annerledes, da er det svært tungt å være greenkeeper. 

I 2013 møtte Vestfold GK våren med en brun og død bane etter is, tele og tørkeproblemer. 

– Jeg vil helst ikke ha et slikt år igjen, for å si det pent!

Han sier folks forventninger til greenkeepere om en bane som er i topp stand til enhver tid, uavhengig av økonomi og mannskap, kan være frustrerende.

Les også: Kronikk: Når kan man si at en golfbane er «bra» eller «dårlig»?

– Har du ubegrenset budsjett i en slik situasjon, kan du nesten trylle. Men det har de færreste greenkeepere i Norge i dag. Jeg pleier å si at jeg har 1200 småsjefer – samtlige medlemmer på Vestfold, blunker han blidt.

Slik hjelper du greenkeeperen:

– Delta på dugnad, meld deg som frivillig.
– Reparer nedslagsmerker.
– Ta initiativ – plukk med deg søppel og kvist.
– Ta hensyn til banemannskapet når de jobber.
– Vis tålmodighet. Jo mer arbeid banemannskapet utfører, desto bedre blir banen på sikt.

Den tunge kampen om vannet

Etter kriseåret 2013, var 2014 en etterlengtet opptur for de fleste norske klubber. Vestfold GK hadde rekordtidlig start og åtte måneder med spill på sommergreener. Med ubegrenset tilgang på vann fra klubbens vanningsdammer som får tilførsel fra seks borrehull, var Tidemann i en privilegert situasjon. På det varmeste åpnet han kranene på vidt gap og lot det fosse ut cirka 500 kubikk vann på tees, fairways og greener per døgn. 

Likevel dukket det opp Antraknose (sopp, journ.merkn) på enkelte greener. For å gi illustrere alvoret, går det med cirka 320 kubikk vann på et helt år til både husholdning og stall på Tidemanns private gård.

– Men med fasit i hånd kunne jeg vannet enda mer. Det er en myte at vi greenkeepere ønsker oss hete sommere.

En av utfordringene kan være tilgang på vann og tørkeproblemer. En annen er at så fort temperaturen stiger til 30 grader, ligger klubbene i beinhard konkurranse med skjærgårdsidyllen og strandlivet.

– Etter 20 års erfaring kan jeg trygt si at naturen har mange ess i ermet når det gjelder å spille en greenkeeper ut på sidelinjen. For enkelte klubber kan flotte somre medføre ubudsjetterte ekstrakostnader til vann og elektrisitet, og det legger også ekstra press på greenkeeperen som hele tiden på avveie hvor og når det skal vannes.

Avhengig av hjelpsomme hender

Vestfold er blant Norges største golffylker. Selv om Vestfold GK er eldste hanen i hurven, merkes konkurransen fra de øvrige banene godt. Tidemann peker på overetablering av golfklubber i forhold til antall spillere. Og at færre medlemmer i den enkelte klubb, i sin tur resulterer i strammere budsjetter for greenkeeperne:

– Jeg har hatt mange gylne øyeblikk med naturen og folk på banen og det setter jeg stor pris på. Det å være her alene i soloppgangen en sommerdag, er magisk. Mange har klubben som sitt andre hjem, og det er veldig hyggelig når folk forteller at banen og jobben vi gjør betyr mye for helsen, velværet og trivselen deres. Da blir jeg glad og tenker at det er få som har en så flott jobb som meg! 

Han understreker samtidig viktigheten av at de som jobber på en golfbane må ha ordnede arbeidsforhold og forutsigbarhet. Klubbene er tjent med å ha greenkeepere som er stabile og har langsiktige planer.

De fleste klubber er avhengig av dugnadsinnsats for at det hele skal gå rundt. På Vestfold GK stiller en gjeng ukentlig og jobber med bunkerraking, reparering av tees og fairways eller snekring. De jobber også på vinteren, og innsatsen tilsvarer cirka et halvt årsverk. Den viktigste jobben gjøres imidlertid løpende av spillerne selv, mener Tidemann:

– Folk bør bli flinkere til å ta ansvar for egen bane slik at den fremstår maksimalt strøken. Det gjelder ikke bare søppel. Også kvister og greiner skal ha sine faste plasser på en golfbane. Ikke på stier og i fairways – men i skogen og trærne!

Gjødsling av green tidlig om morgenen. Oddbjørn Tidemann ber golfere vise tålmodighet når banemannskapet jobber på banen. (Foto: Ann-Sophie Stene/Norsk Golf)

Mannen med planen

Etter 20 års fartstid kjenner Oddbjørn Tidemann hver krinkel og krok på golfbanen. Tidligere satset klubben på høy rough langs kanter og strategiske steder for at den skulle være krevende og skille klinten fra hveten når det gjaldt spillernes ferdigheter. Denne trenden har snudd. Spillerne skal være glade når de går av banen. Og i praksis innebærer det kortklippede rougher slik at de finner ballen.

Hos Vestfold GK har de en femårsplan for banen. Tidemann har imidlertid også sin egne lille plan:

– Det andre ser på som buskas, kan jeg se potensialet i til å bli et tre som får en viktig funksjon om 10-15 år. En av mine viktigste oppgaver å lese landskapet og føye naturens endringer inn i egne planer. Noen ganger kan jeg også advare mot å følge trender. Når helsen svikter er det flott å kunne komme seg ut på banen med golfbil. Men bilen sliter faktisk 20 ganger så mye på banen om du sammenligner med en spiller som går. Ergo er jeg en forkjemper for at vi holder på tanken om at det er helse i hvert skritt så lenge vi kan!

Føler presset om raskere greener

Greenen og greenområdet er det dyreste på en golfbane. Prisen kan variere fra 200.000 kroner og opp til en million, avhengig av antall bunkere, grunnforhold, og om området må formes eller bygges opp. Det tar minimum ett år å skape en etablert green med godt gressdekke hvis man sår. Med ferdigplen går etableringen raskere, men til gjengjeld får greenkeeperen merarbeid med å hullpipe for å bryte sjiktlaget og få røttene dypere ned i etterkant:

– Alle er opptatt av raske greener. Jo kortere du klipper, desto raskere blir de. Men du stresser også gresset mye mer. Som greenkeeper kan du velge mellom å kryssklippe, singelklippe eller benytte sitteklipper på greenene. Det handler i bunn og grunn om penger – ved å bruke sitteklipper trenger jeg én mann til jobben. Hadde vi singelklippet hadde jeg trengt tre!

– Ta vare på de som vokter gullet ditt!

Når vi møter Oddbjørn Tidemann for siste gang i januar 2015, har han et stort antall dager til gode i avspasering fra 2014. Men fridagene blir neppe tatt ut før det er ny sesongstart i mars.

I høysesongen starter arbeidsdagen gjerne allerede klokken 5 på morgenen, og helgearbeid har blitt regelen fremfor unntaket. På grunn av tøffere økonomiske tider har Vestfold golfklubb valgt å ikke ha en daglig leder. Gjennom sesongen har proene, administrerende leder, styreleder og greenkeeperne i stedet ukentlige møter der de oppdaterer hverandre og blir samkjørt.

Tidemann peker på god kommunikasjon, involvering og dialog innad i klubben som noen av hovedårsakene til at han har vært hos Vestfold GK i 20 år.

– Det er faktisk det beste tipset jeg kan gi dagens ledere og styrer i klubber over det ganske land – ta vare på de som vokter gullet ditt!