Fra krigens herjinger til golf på Romerike 

Sola skinte, og anlegget viste seg fra sin beste side da årets tredje Para Norgescup ble gjennomført på Romerike GK 4.-5. juli.

For tre av deltagerne kilte det nok litt ekstra i magen da turneringen startet. De hadde tatt turen fra Ukraina etter å ha fått en spesialinvitasjon fra Norges Golfforbund.

Etter innspillsrunden på fredag, var det klart for turnering. Mens spillerne varmet opp, kom den ukrainske ambassadøren Oleksiy Gavrysh på et overraskende besøk. Han kunne røpe at han var medlem i Oslo Golfklubb, og at han mellom travle dager forsøkte å spille noen 9-hullsrunder om morgenen.

Etter at ambassadøren hastet videre til 250-års feiring med sine amerikanske kolleger, begynte alvoret. Førstemann på tee-boksen av de ukrainske veteranene, var Davyd Yuhn.

Davyd har i jobbet i byggebransjen mesteparten av sitt voksne liv. Det har ført han til land som Tsjekkia, Irland, Tyskland og Holland. Men da fullskalakrigen brøt ut i februar 2022, reiste han straks hjem for å ta vare på sin kone og to barn.

– Etter at jeg fikk dem i sikkerhet, meldte jeg meg til tjeneste for landet mitt, sier Davyd.

Raketten reddet ett ben

Det skulle vise seg at 52-åringen hadde evner som førte han til bataljon «ARATA», en styrke bestående av frivillige som er underlagt HUR (det ukrainske etterretningsbyrået). De spesialiserte seg på å operere bak fiendens linjer, i dette tilfellet i områder som de russiske styrkene nylig hadde operert i Zaporizjzjia, sør-øst i Ukraina.

– På det meste var vi 25 kilometer bak de russiske styrkene, sier han.

Oppdragene de tok på seg var risikofylte. I kaoset de første ukene var det en kommunikasjonsfeil som gjorde at Davyd ble skadet. Den 2. april 2022 ledet han en gruppe på i alt fem mann, i et område man trodde var fritt for russiske styrker.

Det viste seg å ikke stemme.

– En russisk stridsvogn oppdaget oss. De fyrte av en granat som traff bilen vi satt i, sier han med rolig stemme.

Da bilen ble truffet satt Davyd med en RPG-granatkaster (brukes ofte mot stridsvogner, journ. anm.) mellom bena. Det skulle vise seg å ha stor innvirkning på hvor skadd han ble.

– Mitt høyre ben ble fullstendig ødelagt, men granatkasteren virket som et skjold som sparte venstrebenet mitt, forklarer Davyd.

Alle i bilen ble skadd. De befant seg bak fiendens linjer, et dårlig utgangspunkt for evakuering. Mot alle odds klarte et evakueringsteam å komme til stedet, og alle sammen ble tatt med i sikkerhet.

De fikk grunnleggende førstehjelp på en bensinstasjon som de ukrainske styrkene brukte som et slags oppsamlingspunkt for skadde soldater. Kodenavnet på bensinstasjonen var «Barcelona». Her fikk alle fem hjelpen de trengte for å overleve.

– Planen var at jeg skulle på permisjon dagen etter. Jeg hadde en togbillett jeg aldri brukte. Den har jeg aldri fått pengene tilbake for, sier han og smiler.

Fikk dilla på golf

De neste dagene gikk ferden bakover i systemet før han til slutt endte på et sykehus i Kyiv. Der fikk han også møte sin kone. Hun har vært ved hans side hver dag siden han ble skadd. Reisen til Norge er første gang de ikke er sammen siden april 2022.

– Hun er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å dra til Norge. Hun ringer meg hver dag for å høre om jeg har det bra, sier han.

– Konene til de skadde soldatene spiller en viktig rolle, skyter Olga Blokhina inn.

Hun er ansvarlig for Inclusive Golf i Ukraina, og er med til Norge som reiseleder og tolk. Hun forteller at de alltid gjør stas på konene i forbindelse med golfaktivitetene hjemme i Ukraina.

– Disse konene har også fått livene sine snudd på hodet, poengterer hun.

Davyd endte etter hvert i byen Lviv, helt vest i Ukraina. Der fortsatte han rehabiliteringen på et senter som heter «Recovery», hvor han mot slutten av sommeren 2023 kom i kontakt med golfsporten for første gang.

– Jeg ble med først og fremst fordi jeg kjedet meg på sykehuset. Dette var en mulighet til å komme ut i frisk luft, forklarer han.

Som mange andre fikk han fullstendig dilla på golf. Han spilte så mye at de måtte gi han en annen type protese enn den han startet med. I tillegg til den sportslige utfordringen, setter han stor pris på det sosiale som golfen bringer med seg.

– Samtalene ute på banen, ikke nødvendigvis om golf, er verdifulle for meg. Jeg har fått nye venner gjennom golfen, understreker han.

I Lviv kom han i kontakt med Denys Rjabtsev, golfdirektør på Edem GC, samt trener og lagleder for paragolferne – og veteran fra krigen. Gjennom Denys fikk Davyd deltatt i organisert trening og spille turneringer.

– Turneringene er en fin måte å måle fremgang på, sier han.

På grunn av nye inngrep og en annen protese, ble det mindre golf i 2024. Men siden det har han spilt jevnlig. Turen til Norge er hans første tur til utlandet for å spille golf.

– Jeg ble veldig glad og spent da jeg ble invitert med til Norge. Og kona mi mener jeg trenger en ferie fra renoveringen av huset vårt, som jeg visstnok blander meg for mye inn i, ler han.

Fra pensel til gevær

I likhet med Davyd kan heller ikke Maksym Maksymiv sies å ha militærbakgrunn fra tiden før russerne invaderte Ukraina. Han kommer fra en kunstnerfamilie, og før fullskalakrigen jobbet han som kunstner på heltid. Han maler og lager skulpturer.

– Jeg driver et atelier i Lviv-regionen sammen med min kone, forteller han.

Fordi Maksym hadde slektninger i Italia, sendte han kona og sønnen dit med en gang invasjonen var i gang. Selv ble han og familiens to katter igjen hjemme. Men også han, i likhet med Davyd, ønsket å bidra i forsvaret.

– Da jeg meldte meg til tjeneste fikk jeg beskjed om at de ville ha folk med militær bakgrunn, sier kunstneren.

Tiden gikk, og krigen bare fortsatte. En dag fikk Maksym høre om 47. mekaniske brigade «Magura» som ble bygget opp i Lviv. Han tok igjen kontakt, og denne gangen tok de han inn.

– De sendte meg til Tyskland og et par lokasjoner i Ukraina for å gi meg skikkelig opplæring, forklarer han.

Han fikk trening og motangrepsteknikker. I likhet med Davyd ble han sendt til Zaporizjzjia-regionen. Den 9. juni 2023 var han del av en patruljegruppe på ti mann den dagen det gikk galt.

De beveget seg forsiktig, det var dårlig sikt og halvmørkt. De visste ikke at de var på vei inn i et område russerne hadde minelagt.

– Jeg krabbet forsiktig fremover, og satte kneet på en mine som eksploderte, forklarer Maksym.

Han forsto egentlig ikke hva som skjedde, alt gikk så fort. Bare 20 minutter etter at minen gikk av var han på det som kalles første stabiliseringspunkt bak fronten. I løpet av få timer ble han flyttet via et feltsykehus til et større sykehus i regionen.

Flinke folk reddet livet

– Jeg er ikke i tvil om at den raske evakueringen reddet livet mitt, sier Maksym til Norsk Golf.

Etter hvert fikk han plass på rehabiliteringssenteret SuperHumans i utkanten av Lviv. Der fikk han etter hvert tilbud om å teste golf, en idrett han aldri hadde sett for seg at han skulle begynne med. Men det viste seg at golf var midt i blinken for den sindige 35-åringen.

– Golf er sport som går sakte. Jeg vet mange kan hisse seg opp når det ikke går som planlagt på banen, men på meg har sporten en beroligende effekt, sier 43-åringen.

Han liker at man har tid til å tenke og planlegge neste slag, ikke gjøre alt i full fart som i mange andre idretter. Og at kan man tenke strategisk. Det er mye som tyder på at Maksyms tilnærming til sporten har noe for seg.

Han stakk nemlig av med 2. plassen i klassen han konkurrerte i på Romerike GK.

– Jeg ble veldig glad og overrasket over at jeg gjorde det så bra, nesten like overrasket som da jeg fikk tilbudet om å bli med til Norge, sier han og smiler.

Etter at Maksym ble skadd og måtte slutte i hæren, har han returnert til livet som kunstner. Han bruker mye av tiden til å selge kunst der han gir store deler av inntektene til sine soldatbrødre. Sammen med sin kone.

– Jeg er den mest kreative av oss to. Kona er bedre på å organisere og passe på økonomien, sier han.

Etter norgesbesøket skal han tilbake til rehabiliteringssenteret i Ukraina og gjøre noen korrigeringer på protesen. Dette er helt normalt, men det betyr at det blir mindre golf i en periode fremover. Da er det godt å ha en pallplassering fra Norge å tenke på.

Mye ødelagt av krig

Det var på SuperHumans som Maksym først møtte Valentin Vodolazskyi, den tredje spilleren som er med til Norge. Norsk Golfs lesere ble kjent med Valentin etter at vi traff han på Edem Golf Club i 2025.

Valentin bor fortsatt i Lviv, og spiller så ofte han kan. Han er regjerende mester fra Golf of Heroes, den største paragolfturneringen i landet. Han elsker å konkurrere.

– Jeg motiveres mest av å spille turneringer, ikke så mye av å trene, avslører Valentin.

Tittelen skal han forsøke å forsvare på Edem Golf Club i slutten av september. Konkurransen blir sylskarp. På grunn av krigen har Ukraina dessverre god rekruttering til paragolf.

Rådgiver for paragolf i Norges Golfforbund, Gøril Hansen, forteller at det er omtrent 70 spillere som deltar i de norske konkurransene. Tre dager etter at Olga Blokhina åpnet for påmelding til årets utgave av Heroes of Golf, hadde over 100 spillere meldt seg på.

I et land med få golfbaner, flere av dem enten ødelagt eller i russisk-okkupert territorium, har paragolferne i landet store utfordringer. Og mange paragolfere er dessuten avhengig av golfbil.

– Mange av bilene vi hadde er blitt ødelagt under krigen. Vi er på desperat jakt etter golfbiler, forteller Olga.

I 2024 sendte det ukrainske forbundet paraspillere til turneringer i Mallorca og München, men i 2025 hadde de ikke råd.

– Derfor er vi så takknemlige for at Norges Golfforbund, med god hjelp fra samarbeidspartnere, inviterte oss hit i år. Dette kommer vi ikke til å glemme, avslutter hun. ◼️

LES OGSÅ//

Krigen sparer ingen

I Ukraina rehabiliteres skadde soldater med golf – før de returnerer til krigen og fortsetter kampen.