Vår drøye uke i Orlando var veldig innholdsrik og givende, så nå gjelder det bare å ta vare på de gode treningsvanene. På mange måter var denne samlingen en bra kickstart på vinteren, og jeg ser frem til å finpusse spillet videre.

Et av samlingens høydepunkter for min del var å få møte legenden Arnold Palmer. ”The King” tok seg tid til å slå av en prat, stilte velvillig opp på bilder, og den ene dagen kom han til og med ut for å se oss slå på rangen. Da jeg spurte han om hans personlige banerekord på Bay Hill, fikk jeg følgende svar:

”I´ve shot 61 out here . . . But that was a few years ago.”

Mannen er tross alt 84 år!

Mitt mål om å slå Bertheussen i chippekonkurranse gikk i oppfyllelse allerede den første dagen, og dette fikk han selvfølgelig høre.
I bordtennisturneringen hjemme hos Suzann slo han meg imidlertid ”på overtid”  i finalen, men neste gang vi møtes regner jeg med at jeg får anledning til å revansjere meg.

Med mange vennlige konkurranser har vi det veldig gøy på disse samlingene, og det er ingen tvil om at vi har mye å lære av hverandre. Etter samlingen spredtes vi litt for alle vinder for å fortsette treningen andre steder, men i april skal de fleste av oss samles igjen. Da er det Valderrama i Spania som blir åstedet, og siden jeg aldri har hatt muligheten til å spille der, gleder jeg meg selvfølgelig stort.

En kjapp titt i treningsdagboken avslører at jeg fikk inn 67 timer trening i løpet av våre åtte dager i Orlando. Disse treningstimene var fordelt slik:

– Spill på bane: 18 timer
– Putting: 12,5 timer
– Driving range: 12,5 timer
– Styrke og bevegelighet: 15 timer
– Nærspill: 7 timer
– Kondisjon: 2 timer

Med slike dager har man ingen tid å miste, så vi gikk stort sett og la oss rett etter middag hver kveld. Man føler seg utvilsomt bedre av å ha to fysiske økter de fleste dagene, men det er ikke alltid så lett å få dagene til å strekke til. Personlig skulle jeg gjerne fått tid til å spille litt mer på bane, men siden det er såpass tidlig på året, passer det jo i grunn bra å legge et solid fysisk grunnlag.

I forrige uke fikk jeg et spørsmål om det var flere av oss i Team Norway som planla å spille kval til Phoenix Open på PGA Tour. Avhengig av hvor lenge jeg skal oppholde meg i USA, er det slett ikke umulig at jeg melder meg på noen slike kvalifiseringer. At jeg skal spille i Phoenix tviler jeg imidlertid på, da jeg gjerne vil trene litt mer før jeg begir meg tilbake i turnering.

Hvor lenge jeg blir her borte, avhenger til stor grad av hvor og når jeg skal inn og operere nesa. Det jobbes med denne saken hjemme nå, og forhåpentligvis finner vi en løsning hvor jeg kan bli ferdig med dette før turneringssesongen starter for fullt.

Helt til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke landslagstrener Øyvind Rojahn, instruktør Darren Webster-Clarke, styrketrener Eirik Hole samt alle spillerne i Team Norway for en strålende samling i Orlando!

En spesiell takk til Tutta er også på sin plass, siden hun på mest generøse vis åpnet opp sitt hjem og lot oss følge henne tett i over en uke.
Jeg tror mange hadde fått seg et stort sjokk hvis de visste hvor mye hun og mange andre golfspillere trener over lange tidsperioder.

Det får holde for denne gang – jeg er tilbake her på norskgolf.no neste uke.