Selv om været har vært veldig varierende i det siste, har jeg hatt gleden av å nyte noen fantastiske dager på golfbanen. I et evig jag etter å bli bedre i denne usedvanlig kompliserte sporten, er det likevel viktig å kunne verdsette hverdagene mens de raser forbi en etter en.
Selv om man hele tiden drømmer om hva man ønsker å få til, og hvor man en gang ønsker å være, bør man fortsatt prøve å nyte den hverdagslige prosessen i seg selv, som i all hovedsak dreier seg om å utvikle seg som spiller.

Sammen med mine tidligere lagkamerater ved Saint Mary ’s College of California gikk denne torsdagen ut på å spille Diablo Country Club, som ligger ca. 20 minutters kjøring fra skolen. Selv om den tidligere «coachen» min Scott Hardy brukte dagens runde som kvalifisering til lagets neste turnering på Bandon Dunes om to uker, ønsket han likevel at jeg skulle være med å spille med dem, noe jeg ikke kunne si nei til.

Scott, som var en viktig mentor for meg de to årene jeg gikk her, har i tillegg ordnet meg fri tilgang til driving rangen og banen som ligger like ved skolen, så ting er lagt godt til rette for trening. Med en bane å trene på og en gym på skolen som har det som trengs av apparater, er et egentlig bare opp til meg selv å sørge for at jeg får mest mulig ut av oppholdet her.

At jeg i tillegg kan tilbringe litt tid sammen med tidligere lagkamerater som står på for å bli bedre i golf, gjør Moraga, California til et sted jeg virkelig trives. Men nok om meg..

Det var nemlig utrolig kult at norske golfinteresserte tidligere denne uken kunne lese at Mathias Lynne Schjølberg klinte til med 17 birdies og -12, på vei til en karrierebeste 2. plass på college-turneringen «Snowman Getaway» i Arizona. Mathias, som jeg har hatt gleden av å både reise og spille sammen med, har en enorm «stå-på vilje» som er høyst beundringsverdig.

Til tross for at han var en merittert juniorspiller med seier i blant annet «Junior Orange Bowl» har han måttet tåle mye motgang de siste par årene. For de aller fleste tærer en lang tid med motgang veldig både på humøret og motivasjonen, men Mathias har bare fortsatt å jobbe beinhardt.

Man ser til stadighet at strukturert trening over en lengre periode betaler seg før eller siden om man bare orker å stå på, så å se at det endelig løsner litt for Mathias nå er helt rått! Han fortjener virkelig å lykkes etter alt det arbeidet han har lagt ned, så nå håper jeg han bare fortsetter å klinke til fremover!

Nå begynner det å nærme seg kvelden for meg her, så det betyr avslutningen for ukens blogg-innlegg her på Norsk Golf. Utover de daglige rutinene er det i grunn ikke all verdens mye som skjer på denne tiden av året, så hvis noen har forslag til hva som kunne være interessant å lese om er jeg veldig åpen for det. I såfall er det bare å legge igjen en melding i kommentarfeltet!

Vi snakkes,
Anders