To år i Texas var tydeligvis alt jeg trengte for å bli en skikkelig pingle i værsammenheng, for det er nesten blitt så ille at jeg vegrer meg for å gå ut døra på vinterstid her i gamlelandet. Det positive med dette usjarmerende klimaet er imidlertid at gjensynsgleden med shortsværet blir desto gladere når jeg reiser tilbake til mitt kjære Baylor i januar.

En annen fordel med den eller så forferdelige kulda er selvfølgelig at den legger forholdene til rette for strålende skøyteis. Har allerede funnet tid til mitt årlige comeback i bandysammenheng, og kan konstatere at skuddet er like imponerende som skøyteteknikken er bedrøvelig. Landslagscoachene Rojahn, Diethelm og Lilja har også børstet støvet av skøytene denne vinteren, så planen er at vi skal få til en aldri så liten sammenkomst i løpet av ferien.

Når det gjelder anliggender som kan relateres til min golf, var det som tidligere nevnt landslagssamling på Olympiatoppen torsdag og fredag. Her var det fysiske tester og utviklingssamtaler som sto på programmet, og for egen del ble det noen givende dager på Toppidrettssenteret. Testene viste at jeg definitivt er i rute når det gjelder fysiske krav for norske golfspillere, med unntak av noen få mangler i bevegelighet som kan forbedres ved hjelp av enkle tøyeøvelser.

Gjennomgang av mål- og handlingsplan med sportssjef Scheie og ovennevnte coacher ble også en suksess, og det var for det aller meste stor enighet om mine styrker og svakheter. Både kortsiktige og langsiktige mål ble skapt og diskutert, og tiltak for å oppnå ønsket fremgang på ulike områder ble tydelig klarlagt.

Hva som foregår i kulissene er det selvfølgelig ikke alle som vet, men jeg syns Golfforbundet er inne på noe veldig bra når det gjelder struktur av tropper og tilgang til ressurspersoner for spillerne. Har hatt en fot innenfor dette systemet i overkant av 6 år, og syns aldri satsingen har vært så profesjonell på alle plan som det den er nå. Å kritisere NGF når ting går trått kan se ut til å være en trend her til lands, men slik jeg ser det bør alle vi med plass i en av troppene føle oss heldige og privilegerte med tanke på muligheten vi har fått.

Det er selvfølgelig mange faktorer som spiller inn i en golfkarriere, men når toppidrettssatsningen er såpass bra som den er nå, er det opp til oss selv å få ballen i hullet når det virkelig gjelder.

Uvær i Durban var det eneste som kom i veien for at alle de norske skulle klare cuten på Europatouren i helgen, og jeg håper i det lengste at dette mønsteret vil vare til godt ut på nyåret. Selv om Henrik har lagt ned virksomheten ser jeg for meg et spennende 2011 sett med norske golføyne…

Med denne gryende optimismen friskt i minnet legger jeg nå ned pennen for denne gang. God Jul!