Nok en gang reddet Kofstad den norske æren med sitt fantastiske spill, og tok med sin 3.plass enda et stort steg mot spillerett på neste års European Tour. Espen stoler på seg selv og spiller veldig stødig golf, og viser de som måtte tvile at han mener alvor med sin karriere. Han har turt å gå sine egne veier og gjort ting på sin egen unorske måte, så jeg syns det er utrolig gøy at han lykkes.

Som alle andre på Challenge Touren har Espen fremdeles et stykke igjen til verdenstoppen. Han har imidlertid kommet et godt stykke på vei nå, og hans suksess er selvfølgelig en stor inspirasjon for oss andre som jobber og sliter for å komme opp på samme nivå.

For min del gjelder det bare å være tålmodig, så får det ta den tiden det trenger før jeg er komfortabel med å spille under nye omstendigheter. Noen takler overgangen fra amatør til proff raskt og med letthet, mens for andre tar det litt tid. Helt siden jeg kom hjem fra USA tidligere i sommer, har jeg lagt veldig mye press på å ”vise meg frem” som nybakt proff. Dette har dessverre påvirket mitt fokus på en negativ måte, da jeg har følt at jeg må tvinge frem et godt resultat hver gang jeg stiller på startstreken.

Når man fokuserer på masse annet mens man er ute og spiller, sier det seg selv at det er vanskelig å få ting til å klaffe. Disse første ukene har gitt meg en liten smakebit av hva jeg kan forvente som profesjonell golfspiller, og dette er nok et tøffere yrke enn folk flest tror.

Når jeg finner tilbake selvtilliten fra college og begynner å stole på meg selv igjen, er jeg helt sikker på at jeg kan hevde meg. Selv om resultatene den siste tiden ikke tilsier det, føler jeg selv at jeg er ganske nærme å få til noe bra. De som vil må gjerne le av det, men jeg tror det er sunt å gå på noen smeller og på denne måten bli påminnet om at golf er altfor vanskelig til å tas lett på.

Jeg fortsetter å trene på som tidligere og tar med meg alt jeg lærer, både positivt og negativt, i erfaringssekken på veien videre. Hardt arbeid lønner seg alltid over tid, så jeg gleder meg naturligvis veldig til det løsner igjen.

For de som tviler på nivået i collegegolf, eller kanskje ikke vet så mye om det, har jeg en litt morsom historie å dele denne gangen.

Til forrige ukes turnering på Web.com Tour (tidligere Nationwide Tour) ble det invitert 12 spillere, som tidligere i år ble utnevnt til 1st Team All-Americans etter deres prestasjoner på college.

Ben Kohles, som spilte for University of Virginia, nådde ikke helt opp og endte på ”B-laget” som 2nd Team All-American. I min siste collegeturnering spilte jeg sammen med Ben, som for øvrig er en veldig hyggelig og sympatisk gutt. Vi pratet litt sammen under spillet, og han fortalte at han planla å spille minitours i USA denne sommeren som forberedelse til høstens Q School.

Som 2nd Team All-American skulle ikke Ben vært invitert til Nationwide Children´s Hospital Invitational, men da en av gutta på ”A-laget” trakk seg fikk han altså en invitasjon. For å gjøre en lang historie kort, så vant Kohles denne turneringen etter et omspill mot Luke Guthrie, som var med i turneringen på samme type invitasjon som ham.  Det blir med andre ord ikke noe minitour på unge Herr Kohles med det første!

Kohles endte amatørkarrieren som nummer 43 på den offisielle collegerankingen Golfstat, mens Guthrie til slutt var ranket som nummer 23. Midt imellom disse gutta, som nå har brutt igjennom på nest høyeste nivå i USA, endte jeg på en 29. plass.

https://www.golfstat.com/2011-2012/men/mncplhth.htm

Collegeidretten er en gedigen talentfabrikk for profesjonell golf, og denne historien viser vel bare at alt er mulig. Jeg syns i alle fall det var dritkult å se disse gutta på toppen av leaderboarden, spesielt med tanke på at vi befant oss i nøyaktig samme sko for bare noen måneder siden.

Jeg har brukt de siste dagene til trening, og føler at jeg har funnet ut en del ting. Tirsdag morgen reiser jeg til Finland for å spille nok en turnering på Challenge Touren, og denne gangen satser jeg på å senke skuldrene og slippe meg løs. 

Om dette gir umiddelbart utslag på scoren gjenstår enda å se, men jeg gleder meg uansett til prosessen med å finne det ut.

Bortsett fra det, vil jeg anbefale ”The Dark Knight Rises” til alle som er ute etter litt simpel underholdning. Alternativt kan man ta turen til Marienlyst Stadion for å se Norges beste fotballag i aksjon . . .

Jeg er tilbake her på bloggen neste uke, forhåpentligvis med oppløftende beretninger fra min tur til Finland. Om ventetiden skulle bli helt uutholdelig og abstinenser oppstår, vil det også finnes oppdateringer på www.joakimmikkelsen.com.