Jeg bodde i Sverige fra jeg var 10 år til jeg var 15. Familien min flyttet først til Arvika, og det var der jeg startet med golf. Deretter gikk turen videre til Kristianstad som ligger i Skåne da jeg var 12 år, så da var det bare å henge seg på flyttelasset. Det angrer jeg ikke på at jeg gjorde.

Jeg hadde utrolig flaks som golfspiller ved at vi flyttet til det lille, sjarmerende stedet Åhus, som ligger like utenfor Kristianstad. Åhus er kanskje mest kjent som produsent av Absolut Vodka, men det er også et populært sommersted med nydelige sandstrender og ideelle golfforhold. Her kunne vi spille golf året rundt, i stort sett alt for mye vind og ellers varierende værforhold. Vi var derfor nødt til å lære oss mange ulike slag for å komme oss rundt banen i de ulike forholdene som var.
Skolen jeg gikk på var nærmeste nabo til Kristianstad Golf Klubb, så klubben ble mitt andre hjem i årene vi bodde der.

Miljøet på klubben var utrolig bra, med en stor mengde juniorer og veldig mange elitespillere å strekke seg etter. Jentene i klubben var de beste i Sverige på 1990-tallet, vi hadde en spiller på Challenge touren og vi var så heldige at vi hadde tre spillere som gikk på college i USA. Det var alltid stor stas da disse spillerne kom hjem fra college og svingte innom klubben om sommeren. Før de hadde nådd parkeringsplassen, gikk jungeltelegrafen om at de var på vei inn, og vi juniorer sto skolerett da de entret treningsområdet.

Klubben hadde et godt turneringstilbud med både store og mindre store turneringer. Dette førte til at spillere fra andre klubber kom for å spille de største turneringene våre, og vi fikk ny og inspirerende matching. Det var helt naturlig for de beste spillerne i klubben å delta i klubbturneringer, og det gjorde at miljøet vokste. Vi hadde flere tradisjonsrike turneringer som var ekstra gjeve å vinne, og «Påske-egget» var den første for året. Hennes & Mauritz Open var den største turneringen vi hadde, og dit kom de beste amatørene i landet og en hel del profesjonelle spillere også. Det var stor stas å dykke i vannhindrene da H&M Open var over, da det krydde av balata-baller etter mindre vellykkede slag. Disse ballene tok vi kun i bruk ved spesielle anledninger, som putte-matcher eller prestisjetunge nærspills-konkurranser.

Noen av mine beste golf-minner er fra mine første år som spiller. Da jeg gikk i skogen eller badet i vannhindrene og lette etter baller, og gleden jeg følte da jeg fant en balata-ball, eller bare det å være på golfbanen hele dagen på en perfekt, skandinavisk sommerdag. Med store forhåpninger og drømmer om morgendagen, vasket jeg køllene før jeg la meg for kvelden. Ballene ble markert med tusj, akkurat som proffene gjorde det selvfølgelig. Kvelden ble avsluttet med å se Seve Ballesteros’ nærspillsvideo, opptak fra US Open eller US Masters fra tidligere år. Forutsetningene for å drømme stort når jeg la hodet på puta var med andre ord «pegga opp».

Ha en fin sommer!

Hilsen Henrik