Selv om enkelte idretter er mindre enn andre, og derfor muligens enklere å nå toppen i, synes jeg det er utrolig fascinerende å følge med på de såkalte «enerne» – altså de utøverne som er best i verden i sin idrett.

Etter gullet på 15 kilometeren har vel Petter Northug igjen bevist at han kan karakteriseres som nettopp en «ener» innen langrenn for herrer. Northug, som gjerne stemples som langrennssportens «bråkmaker» grunnet de frekventerende spydige utspillene mot svenskene, fremstår i mine øyne samtidig som en veldig reflektert og detaljorientert idrettsmann.

Uten at jeg kjenner Northug på noen som helst måte, har jeg hørt at han kontinuerlig søker mennesker og kunnskap som kan gjøre han bedre, samtidig som han er kynisk i de beslutningene han tar. Dette virker som å være en fellesnevner for mange av de beste idrettsutøverne i verden. De er villige til å gå egne veier for å nå målene sine, uten å tenke alt for mye over konsekvensene av valgene de tar. Tror de at noe kan hjelpe dem, så går de for det.

Apropos Petter Northug, så har jeg akkurat startet å lese boken «Bli best med mental trening» som er skrevet av Northugs mentale trener, Erik Bertrand Larssen, en bok som så langt virker utrolig interessant. Bertrand Larssen, som nå også jobber med Norges beste golfspiller Suzann Pettersen, forklarer trenerfilosofien sin på en veldig enkel og redelig måte, og mener at mental trening slettes ikke er noe «hokus pokus».

Innledningsvis forklarer han hvordan mye av jobben ligger i å sette et konkret mål som utøveren kan strekke seg etter, samtidig som det skal være så nært at det vekker «den gode følelsen» hver gang utøveren tenker på det. Bertrand Larssen forklarer hvordan alle mennesker ofte står overfor valg som har et positivt og et mindre positivt (eller negativt) utfall. Som for eksempel valget mellom å slenge seg på sofaen fremfor å ta seg en joggetur etter en lang dag på jobb.

Ifølge Bertrand Larssen er det de menneskene som tar det riktige valget flest ganger som til syvende og sist ender opp med å bli best. Derfor er det viktig å ha målet sitt friskt i minne i det øyeblikket man tar beslutningen, slik at man oftest mulig tar det valget som bringer deg videre mot målet, fremfor å velge andre fristelser som ikke vil gi samme utbytte over lengre tid.

Ikke vet jeg om det er Norges prestasjoner i VM, mitt måneds-lange ufrivillige opphold fra treningen, eller Erik Bertrand Larssens bok om å «bli best» som gjør at jeg føler meg mer motivert enn noen gang til å ta fatt på alle de oppgavene som ligger foran meg. Faktum er at jeg gleder meg utrolig mye til å møte alle de utfordringene som satsning innen individuell idrett innebærer, og jeg er utrolig spent på å finne ut hvor langt jeg kan komme ved å ta min vei mot målet.

Hvem vet, kanskje jeg en dag sitter som pensjonist og innser at jeg klarte å nå alle de målene jeg hadde satt meg?

Eller kanskje jeg sitter der vel vitende om at jeg ikke klarte å oppnå et eneste ett av dem?

Uansett, så har jeg lovet meg selv at jeg skal sitte der med en følelse av at jeg gjorde absolutt alt som stod i min makt for å nå målene mine.

Til syvende og sist er vel det alt man virkelig kan kontrollere…

Anders