Med en god kompis på bagen syntes jeg egentlig at jeg slo ballen veldig bra, men når puttene ikke går i, blir det dessverre vanskelig å hevde seg. Spesielt den andre runden var det total tørke på greenene, og selv om 69 slag vanligvis er veldig  bra, holdt ikke dette til avansement i et godt startfelt.

På tross av at det var veldig skuffende å misse cutten på norsk jord, velger jeg å ta med meg det positive videre. Etter en periode med mye ruskete spill fra tee til green, var det i det minste veldig hyggelig at kula begynte å fly dit jeg ville igjen. 

På de to rundene jeg fikk spille hadde jeg henholdsvis 13 og 16 greentreff, og fredagens runde inneholdt i tillegg to hull hvor jeg puttet for eagle. Det er imidlertid med putteren at det hele avgjøres, og den var rett og slett ikke i humør denne uka. Mange av puttene strøk hullet og tok seg en ertende æresrunde, men ”nesten vipper ingen mann av hesten” selv i denne marginsporten.

Mine fem første turneringer på Challenge Touren var langt fra hva jeg hadde håpet på, men dette var jeg i grunn forberedt på før jeg startet. Selv om det er mye som skal læres rent spillemessig, tror jeg den største forskjellen på meg og de beste der ute ligger på det mentale plan. 

Om man ikke er komfortabel der man spiller blir det vanskelig å slippe seg løs, og denne prosessen er nok veldig forskjellig for alle. 

Selv om det ikke er noe gøy å spille dårlig, prøver jeg å ikke la meg stresse av at det har gått trått nå i begynnelsen. Jeg følte meg ikke så veldig stor da jeg reiste på college heller, men da jeg først ble varm i trøya, vokste resultatene i takt med selvtilliten. 

Dette blir selvfølgelig vanskeligere jo høyere nivå man spiller på, men det er i alle fall ingen tvil om at jeg har godt med tid.

Verdt å nevne er det vel også at jeg vant mandagens ToppGolf Charity Invitational før vi satte kursen mot Trondheim og Norwegian Challenge. Jeg og herr Kofstad delte seieren med 69 i slag i regnet på Haga, og de 26 000 kronene vi ble belønnet med er faktisk min største premiesjekk så langt. Dette var naturligvis ikke en storturnering på noen måte, men gøy var det uansett!

ToppGolf gjør en fantastisk jobb med å promotere norsk golfsport, og jeg både håper og tror at denne turneringen kan vokse seg stor og attraktiv med årene. Dager som disse er morsomme både for de satsende proffene og de som har meldt på lag som amatører, og det virket som om alle var storfornøyde på tross av at værgudene ikke var helt med oss. 

I tillegg til golfen i seg selv ble det servert frokost, forfriskninger på banen og middag i den fine restauranten på Haga Golfklubb etter runden. Til alles store fornøyelse hadde de også hentet inn komikerspiren Geir Ottar Askvik til å stå for underholdningen, og aldri før har det nok blitt ledd så høyt og så mye i et norsk klubbhus. Alt i alt et veldig kult og unorsk arrangement som jeg vil anbefale alle, uansett nivå, til å være med på i årene som kommer!

Nå blir det et lite avbrekk på Challenge Touren for min del, men det blir fremdeles nok å holde på med. Livet som profesjonell golfspiller krever mer kontorarbeid enn de fleste tror, så nå skal jeg bruke litt tid på å få de utenomsportslige tingene i orden. 

Jeg skal utvilsomt tilbringe mye tid på puttinggreenen, men en god del fysisk trening blir det nok også, før jeg vender nesa tilbake mot Texas om ikke så altfor lenge.

Her starter årets PGA Tour Qualifying Tournament med pre-kval i Dallas i midten av september. Det kreves selvfølgelig mye bra golf for å avansere i det sirkuset, men man vet aldri hvordan det går om man ikke prøver…