Jordskjelv og kølletilpasning

Her i cowboyland går livet sin vante gang, mens jeg nå teller dager til neste steg av Q School.

Publisert

Som planlagt tok jeg det litt roligere med treningsmengdene denne uka, da det ble veldig mye i tiden før og under pre-kvalifiseringen i Dallas. Jeg har fått jobbet en del teknisk både på rangen og på puttinggreenen, men har samtidig gjort et poeng av å lade batteriene for det som venter de neste ukene.

Mine besteforeldre, som var på besøk hos noen venner i Seattle, bestemte seg for å ta turen innom Texas i noen dager på vei hjem til Norge. Dette var et meget hyggelig innslag i hverdagen, og innimellom treningsøktene fikk jeg anledning til å vise dem hvor jeg har tilbragt de siste fire årene av mitt liv også. 

Lørdag kveld befant vi oss i Irving, en liten by ved den store flyplassen i Dallas, siden ”de eldre” skulle fly hjem tidlig søndag morgen og jeg skulle på club fitting samme dag. Dette skulle vise seg å bli en mer spesiell opplevelse enn vi hadde tenkt oss på forhånd. 

Etter kraftig regnvær ble vi utsatt for et jordskjelv med episenter rett nedi veien, som målte 3.4 på Richters skala. Flere små etterskjelv var det også, uten at jeg merket noe særlig til dette. Mens hele byen ristet rundt veggene må jeg ha ligget i dyp søvn, for jeg husker knapt å ha våknet midt oppi alt rabalderet. Siden skjelvet var såpass pinglete, ble det riktignok bare små skader i området, men jeg kan i alle fall skryte på meg å ha ”opplevd” et jordskjelv . . .

Club fittingen ble gjennomført som avtalt i et gruelig regnvær, og jeg fikk orden på alt det jeg trengte for å bestille nytt utstyr. Både loft, lie og lengde skal forbli nøyaktig den samme som tidligere, men jeg skal faktisk prøve et annet skaft i jernkøllene denne gangen. Istedenfor det tradisjonelle Dynamic Gold S300, som jeg har brukt i en årrekke, skal jeg nå hakke i vei med et nyere skaft som heter Dynamic Gold XP. 

Dette skaftet skal hjelpe meg å ”launche” de lave jernene høyere med mer backspin, noe jeg ser veldig frem til. Min ballbane med de korte jernene har jeg alltid vært fornøyd med, men tidvis har jeg slått for lavt til å få tilfredsstillende stopp med de lengre køllene på harde greener. Skaftendringen, i kombinasjon med den nye modellen av Ping Anser-jernkøller, vil forhåpentligvis hjelpe meg noen skritt videre på veien. 

Den kommende uka venter lange dager med spill og trening, og jeg har mer enn nok å jobbe med frem imot første steg av Q School om drøye tre uker. Jeg arbeider videre med å utvikle mitt spill på samme måte som jeg og min trener Fredrik Enge alltid har gjort, og prøver ikke å revolusjonere noe som helst.

For å beholde trøyevarmen skal jeg spille nok en turnering på Adams Golf Pro Tour, og denne gangen er det Garland, Texas, som er åstedet. Turneringen varer bare i tre dager og spilles fra 9-11. oktober, men dette blir fremdeles en fin mulighet til å få testet maskineriet i turneringssammenheng. 

Nå som min ”Birdie&Eagle Club” er ferdig for denne gang, tenkte jeg å benytte muligheten til å takke alle som har vært med på dette fantastiske initiativet. Å satse som profesjonell golfspiller er nok mye mer kostbart enn de fleste tror, så denne støtten er utrolig viktig å ha i ryggen nå og i tiden fremover. Før man når opp på høyeste nivå handler dette gamet mest om å få hjulene til å gå rundt, og takket være en hel gjeng med gavmilde sjeler har jeg nå fått en veldig bra start.

At jeg får muligheten til å satse fritt på min store lidenskap er jeg utrolig takknemlig for, og jeg er fullstendig klar over at dette hadde vært helt umulig uten hjelp fra så mange snille mennesker. Om jeg lykkes eller ei i det lange løp kan ingen av oss spå, men det faktum at såpass mange vil være med å backe meg i prosessen er definitivt en enorm inspirasjonskilde. Tusen takk!

Man kan ikke ta mye for gitt i denne idretten, men at det dukker opp nye skriblerier her på norskgolf.no neste mandag, er det nok ikke urimelig å regne med.  Følg med!

Powered by Labrador CMS