Etter dopingpraten hadde vi en gjennomgang av greenlesing med Darren Webster-Clarke som det var mye å lære av. Systemet han bruker er nok ikke noe jeg vil følge slavisk, men jeg plukket opp noen småtriks her og der som kan være fine å ha i ryggsekken når man er ute og konkurrerer.

Etter samlingen på Miklagard dro jeg rett til en avtale med puttedoktor Jon Karlsen, som skal hjelpe meg å få putteskuta tilbake på rett kjøl. Vi fikk gjennomgått det meste som betyr noe for å putte bra, og har allerede funnet ut hvordan vi skal gå til verks i tiden fremover.

Jeg har utvilsomt havnet på et villspor, men treningen med Jon var nøyaktig det jeg trengte for å få noe spesifikt å jobbe på. Det har definitivt ikke skortet på mengden puttetrening tidligere, men jeg har strevet fælt med å finne ut nøyaktig hvordan jeg skal gjøre ting. Doktor Putting røsket opp i en del basics som skal terpes til det kjedsommelige, og nå som jeg har fått litt veiledning gleder jeg meg til å komme skikkelig i gang!

Neste uke går turen til Skottland for å spille nok en turnering på Challenge Tour´en. Reisepartner denne gangen blir Knut Børsheim, og ifølge Espen Kofstad er det en fin bane og en bra turnering som venter oss. Jeg gleder meg til å få prøvd mine nye arbeidsoppgaver i praksis, og har en relativt nøktern innstilling til det hele. Jo mer jeg prøver å presse frem noe resultat desto vanskeligere blir det, så på tross av et bedrident år så langt må jeg bare fortsette på samme måte og tviholde på det som er igjen av is i magen.

Etter Skottland er jeg foreløpig ikke helt sikker på hva jeg skal foreta meg, og det er egentlig greit siden første prioritet nå er å få puttingen i orden. Dette betyr selvfølgelig ikke at jeg skal slutte å trene på de øvrige delene av spillet, men her er det ikke nødvendig med like store skippertak.

Ellers er det jo verdt å notere seg at US Open står på programmet denne uka. Majorturneringer er som helligdager å betrakte for golffanatikere som meg selv og mange andre, så jeg regner med å være klistret til skjermen på kveldstid fra og med torsdag. Mitt medlemskap på Web.com Tour gir meg fri adgang med en rekke rettigheter til disse turneringene, så om jeg hadde vært i USA for tiden hadde jeg nok vurdert å ta meg en tur! Å se på TV duger imidlertid vel så bra, og jeg gleder meg til å se hvordan ting utarter seg.

Spennende blir det også å se hvordan ovennevnte Børsheim kan gjøre det i ukens ”co-sanctioned event” som teller på både Challengetouren og Europatouren. Den glade bergenseren var ikke helt sikker på om han ville komme med i startfeltet, men nå som han er inne er det bare å håpe på det beste. Han har ekstreme lengder og mye god golf i seg, og kanskje er dette turneringen hvor alt løsner! Jeg ønsker uansett lykke til og håper på et positivt resultat.

Det får holde får denne gang, jeg håper alle får en fin uke med mye golf på ulike kanter av Norge og verden. 

Jeg gir lyd fra meg igjen neste uke!