Turneringen spilles alltid ved påsketider, banen har en fantastisk historie, er enestående vakker å se på TV og rhododendronen blomstrer. Alle hullene på banen har egne navn. Det første hullet heter Tea Olive, og hull 18 heter Holly, men de mest berømte hullene på banen er hull 11, 12, 13. Det er her man ofte taper eller vinner turneringen, og det har gjennom åre- nes løp vært stor dramatikk knyttet til denne trioen. Det starter med andre slaget på hull 11, så hele hull 12 og avsluttes med utslaget på hull 13. Det er dette som utgjør det legendariske Amen Corner.

Hull nummer 11 har vært avgjørende ved mange anledninger, mye på grunn av at det har vært her flere play-offs har blitt avgjort. Den mest brutale seieren som ble avgjort på hull 11, står Larry Mize for. Det var under Masters i 1987. Ballesteros, Norman og Mize var likt etter fire runder, og det hele skulle avgjøres i et play-off. Ballesteros gjorde bogey på første omspillshull og var dermed eliminert. På det neste, som da er hull 11, misser Larry Mize innspillet sitt stygt til høyre for greenen og ender opp ca. 40 meter fra flag- get. Greg Norman spiller seg inn akkurat i greenkanten og har en mulighet for birdie. Skal Norman endelig få sin grønne jakke? Larry Mize ligger i en posisjon der han står over et utrolig vanskelig slag, og bare det å redde par ser nærmest umulig ut. Men han sjokkerer seg selv, Norman og resten av golfverden når han slår et av de råeste slagene i historien, som ender med at ballen triller rett i hullet. Greg Norman får en trøstende klapp på ryggen av sin caddie før han skal slå sin putt for birdie, men begge visste nok innerst inne at det var håpløst å komme tilbake etter et sånt sjokk.

Et av mine beste minner fra hull 12 står Fred Couples for. Året er 1992, og Couples ligger an til å vinne turneringen, men som alle vet, man må komme seg igjennom hull 12 før man kan ta noe som helst for gitt. Couples slår sitt utslag, og man ser på hans reaksjon at han har gitt opp ballen før den i det hele tatt har landet. «Den er i vannet» står skrevet i hele hans kroppsspråk, men igjen skal noe magisk skje. Ballen ender opp i «skjegget» rett før den triller tilbake i vannet og er tørr! Han er sjokka, men Fred tar det hele med fatning, som han stort sett gjør. Han tar frem sandwedgen og rusler avslap- pet ned til ballen, slår ballen opp til en meter fra hullet og snur seg rolig til- bake og vasker kølla i vannet. Fred Couples har aldri hatt over 100 i puls, og selv dette gjorde ikke det store inntrykket på han så det ut til. Han gikk rolig videre og endte opp med å vinne turneringen med to slag over Raymond Floyd.

Greier man å sette driven i fairway på hull 13, så er det meste gjort. Det kreves en stor draw rundt hjørnet for å få dette til, og det er ikke alltid like lett å tørre å gjøre det når turneringen står på spill. Fairway heller kraftig fra høyre til venstre, så andre slaget vil spilles med ballen mye høyere enn føt- tene. Det renner en kraftig bekk langs hele venstresiden av hullet, og den slingrer seg også foran greenen. Det er et klart birdiehull, men det er mange som har satt sitt andre- og tredjeslag i bekken og dermed gått på en ordent- lig smell. Det er mye av sjarmen med Augusta National. Hullene kan se tilsy- nelatende enkle ut, men det er alltid hindringer som ligger og venter på å få besøk av baller som ikke lander akkurat etter planen.

Jeg er en trofast Tiger Woods-fan og håper selvfølgelig at han endelig skal vinne en ny grønn jakke. Helt siden han vant sin første Masters i 1997 i ren utklassing med hele 12 slag, har han vært «min hest». Men, det er mange om beinet, og det kommer bare flere og flere sultne unge golfere som virker fryktløse, og med store drømmer om å sove med en grønn blazer som pysj den sønda- gen. The Masters er et golfeventyr og noe alle golfinteresserte vil nyte å se på! God fornøyelse!