Nummer 63

En uke med turneringsfri har vært vidunderlig på mange måter, men som vanlig tok det ikke lang tid før jeg ble sugen på å konkurrere igjen.

Publisert

På fredag bærer det avgårde på en tre timers kjøretur til San Antonio, hvor vi skal spille vår nest siste turnering for året. Både startfelt og bane holder skyhøy kvalitet denne gangen, så det blir spennende å se hvor lavt jeg kan gå og hvor mange rivaler jeg kan slå.

Jeg syns selv at spillet begynner å se bra ut nå, men det er som kjent umulig å forutsi noe som helst i denne mystiske sporten. Det eneste som er helt sikkert er at jeg skal gjøre så godt jeg kan, og forhåpentligvis vil innsatsen ha en positiv innvirkning også på scorekortet.

Hvem som skal være med på laget er foreløpig usikkert, da resten av gjengen fortsatt spiller kvalifisering om de fire siste plassene. Coach bestemte seg for å ta meg ut på forhånd denne gangen, noe jeg naturligvis var veldig takknemlig for. Det har vært en lang og krevende sesong, så jeg var ikke vond å be da han luftet sitt generøse tilbud forrige uke.

De siste dagene har dermed gått med til litt finpuss på rangen, og sakte men sikkert begynner jeg å finne igjen godfølelsen med de lengre køllene.

Min kjære driver var i det kranglete hjørnet i North Carolina, og hadde tidvis en lei tendens til å sende min Pro V1 til høyre for der jeg siktet. Noen økter med fokus på oppstilling og rytme har imidlertid gjort susen, og den store klubba har nå funnet tilbake til sitt lydige jeg.

Verdensrankingen har en spesiell evne til å bekrefte min følte fremgang eller skuffelse, og slik ble det også denne uka. Ifølge R&A er jeg nå nummer 63 i verden blant de som ikke tjener penger på å klaske hvite kuler rundt på et jorde,  og forhåpentligvis kan jeg holde den positive trenden gående.

For spesielt interesserte finnes denne rankingen her.

I tillegg til sportslige anliggender har en del tid gått med til prøver og annet skolearbeid, uten at dette har bydd på nevneverdige problemer. På merkelig vis har jeg en evne til å få gode karakterer på tross av færre studietimer enn mange av mine medstudenter, noe jeg selvfølgelig er veldig glad for.

Det morsomste er at superamerikanerne iblant tror jeg er dum og uvitende fordi jeg er blond og utenlandsk, men jeg jatter med og ler heller høyest når professoren kommer med den rettede utgaven av prøven.

Rent bortsett fra atletiske og akademiske plikter besto foregående uke av et celebert besøk Colorado, og denne ærede gjesten var så heldig at han fikk sove på vår berømte sofa. Denne avslappede karen er en profesjonell baseballspiller som nettopp ble ferdig med sin sesong, og valgte å besøke sin tidligere ”hjemby” i noen dager.
Som alltid var det gøy med besøk og et lite avbrekk i de vanlige rutinene, men av hygieniske og ordensmessige årsaker var det nok like greit at han ikke ble boende så lenge.

Nå får det være nok vrøvl for denne gang. Jeg både håper og tror på hyggelige nyheter etter neste turnerings slutt, så følg med videre! Livescoring finnes som alltid på www.golfstat.com.

Powered by Labrador CMS