På vei til Sao Paulo

Nå vender jeg snuta sørover på ny for å spille i min andre turnering på Web.com Tour.

Publisert

I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i Dallas og slår ihjel tiden frem til boarding. Ifølge reisedokumentene vil det ta oss hele ti timer å fly til Sao Paulo, men ved hjelp av både øreplugger og bind før øynene satser jeg på å tilbringe mesteparten av turen i drømmeland.

Forrige mandag var jeg i Houston og spilte kvalifisering til Shell Houston Open, men etter en runde på par fikk jeg lov til å reise rett hjem igjen. 5 under par var scoren som krevdes på en svært vindfylt dag, så det er ingen tvil om at nåløyet er trangt og nivået skyhøyt i disse kvalene.

Spillet begynner imidlertid å føles ganske bra. Det lange spillet er mer eller mindre der det bør være, så det eneste som mangler nå er at nærspillet klaffer for fullt.

På tross av misset cut i Chile syns jeg det var utrolig moro å spille Web.com<https://Web.com> Tour, så jeg gleder meg veldig til å få muligheten igjen denne uka. Nå som debuten er unnagjort og jeg har litt bedre treningsgrunnlag i ryggsekken, satser jeg på å få satt sammen noen runder med solid golf.

Min romkamerat denne uka er Chris Parra, en kar fra Dallas som har samme manager som meg. Da jeg møtte han på Final Stage virket han som en hyggelig fyr, så jeg regner med at det blir bra.

Å sitte mutters alene på et hotellrom i Sør-Amerika kan fort bli kjedelig, så om ikke annet har jeg nå en likesinnet hakker å diskutere birdies og bogeys med.

Rent bortsett fra det, tenkte jeg å benytte anledningen til å gratulere min kjære far med dagen. Den 2.april blir han 50 år, og jeg regner med at han setter veldig pris på en offentlig påminnelse som denne.

Helt siden jeg var en liten snørrunge har han drasset meg rundt på både bandy- og golfbaner, og bare dette krever nok mer tålmodighet enn de fleste aner. . .

Vanligvis ville nok denne dagen blitt feiret med store mengder nikotin for gamlingen, men nå som han har stumpet røyken får han heller døyve den verste abstinensen med litt sjokoladekake.

Gode foreldre er et must om man vil satse på noe som helst, og der har jeg vært veldig heldig. Muttern og fattern har lagt ned mye tid, energi og penger i min golf uten å kreve noe mer enn takknemlighet i gjengjeld, og det sier seg vel nærmest selv at jeg alltid har vært helt avhengig av denne støtten.

Nå nærmer det seg ombordstigning her i Dallas, så da er det vel på tide å runde av foreldrehyllesten og takke for seg for denne gang.

Jeg er tilbake her på norskgolf.no<https://norskgolf.no> neste mandag, forhåpentligvis med noe positivt å dele fra turneringen i Sao Paulo.

I mellomtiden kan livescore følges på www.pgatour.com<https://www.pgatour.com>, i tillegg til diverse oppdateringer på www.joakimmikkelsen.com for de som eventuelt er interessert i det.

Vi hørs!

Powered by Labrador CMS