Spillet føltes egentlig ikke så aller verst i Halmstad, men jeg klarte dessverre ikke å sette sammen noen bra score. Siden jeg spilte såpass lovende før turneringen startet, var jeg i grunn litt overrasket over disse ruskete resultatene, men som de fleste vet er golf en uforutsigbar sport som aldri slutter å forbløffe.

Skuffelsen over å misse en cut er uansett en del av gamet når man spiller golf på høyt nivå, og dersom man har planer om å livnære seg som golfspiller, er det vel bare å bli vant til denne følelsen. Det mest konstruktive man kan gjøre er uansett å lære av både det gode og det dårlige, og jeg har for lengst sluttet å dvele ved det som er gjort. Turneringen på Hauger kan fort bli en helt annen historie, så nå bruker jeg heller all energi på å prestere så bra som mulig der.
 
Jeg har blitt invitert til å trene og spille med Team Rio under treningsdagene, noe jeg selvfølgelig setter veldig stor pris på. Thorp, Kofstad og de øvrige på dette ”laget” spiller i slike turneringer hver uke, så jeg håper på å snappe opp litt lærdom av de som er lenger frem i utviklingen enn meg selv.

Om ikke så altfor lenge planlegger jeg å bli proff selv, og jeg innrømmer gledelig at det frembringer blandede følelser når jeg konstaterer at jeg kun har ett år igjen på college. Selv om det har vært mye hjemlengsel og kulturforskjeller, mistenker jeg at mine fire år på Baylor University vil forbli noen av de beste i livet.
 
Å reise til USA for å spille collegegolf er muligens det smarteste jeg har gjort, og jeg ser egentlig ingen ulemper, verken profesjonelt eller personlig, når det gjelder det å reise over om muligheten byr seg. Alle som leser våre resultatlister skjønner nok at jeg har blitt mange hakk bedre i løpet av kort tid i Texas, og jeg tror på ingen måte at dette er tilfeldig.
Muligheten til å trene og spille på de beste banene i verden med beste tenkelige motstand, har vært en utrolig lærerik prosess på veien mot en proffkarriere. Nå er det imidlertid over om et snaut år, så jeg planlegger definitivt å gjøre det meste ut av mitt siste år som ”student-athlete”.

Den 18. august bærer det tilbake over dammen, og denne gangen skal jeg ha meg en annen nordmann. Mikkel Bjerch-Andresen blir straks en av mine nye lagkamerater, og siden jeg har vært der noen år er det vel bare rett og rimelig at jeg tar hånd om vår norske ”freshman”. Jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for at han trives og at overgangen til et nytt liv skal gå så smertefritt som mulig.

Før den tid skal jeg forhåpentligvis gjøre en haug med birdies på Hauger, og når det er sagt oppfordrer jeg alle som får muligheten til å reise ut og titte litt hvertfall en av dagene. De som aldri har vært på en proffturnering vil nok få seg en overraskelse når de innser hvor gode disse spillerne faktisk er.

Før ukens blogginnlegg avsluttes vil jeg benytte muligheten til å gratulere klubbkamerat Andreas Gjesteby med både banerekord og kongepokal. Etter hva jeg har hørt var hans 68-runde på Bjaavann av det imponerende slaget, og det er selvfølgelig utrolig gøy at en fra min egen klubb stakk av med seieren. Med tanke på at juniorlaget vårt også vant lag-NM med 28 slag tidligere i sommer, er vel de fleste enige om at det har vært en ”ålreit” sesong for Drammen Golfklubb.

Nå er det nok, jeg er tilbake med mer pjatt neste uke. Vi sees på Hauger!