Siden jeg er tom for invitasjoner til Challenge Touren, fant jeg ut at det var like greit å komme seg over dammen med en gang. Q School starter i Lewisville, Texas om en måned og jeg har allerede startet prosessen med å omstille meg til bermudagress og steinharde Texasgreener.

Før Q School er planen å spille en turnering på Adams Tour´en i Lake Charles, Louisiana, slik at jeg ikke ”glemmer” hvordan konkurransegolf fungerer.

Uansett så er det vel bare å ta av seg hatten og bøye seg i støvet for Suzann Pettersen. Nok en gang. Vi har blitt veldig bortskjemt med Tuttas fantastiske resultater de seneste årene, men hun makter fremdeles å toppe seg selv i en av verdens største idretter.


Jeg hadde nylig en liten Twitter-diskusjon med en av kommentatorene fra Viasat Golf, Per Haugsrud. Diskusjonen gikk på Tuttas posisjon blant de største norske idrettsutøverne gjennom tidene i internasjonal målestokk. At hun er den største på kvinnesiden kan det umulig være noen som helst tvil om, men kanskje er hun helt i toppen uavhengig av kjønn også?
Når de forskjellige idrettenes interesse utenfor Norge og Skandinavia tas i betraktning, er det nok mange ”norske helter” som blir etterlatt i støvet av Suzann.

At det finnes mange nordmenn som har stått for fantastiske prestasjoner og karrierer er det ingen tvil om. Men om man skal finne ut hvem som er størst, må man jo prøve å kartlegge konkurransen og interessen for grenene internasjonalt. Man kan selvfølgelig ikke gjøre noe mer enn å være best i sin idrett, men det har seg en gang slik at enkelte idretter har tøffere konkurranse enn andre.

Jeg følger selvfølgelig golf tettest, så det er ingen tvil om det er vår egen idrett jeg har best grunnlag for å uttale meg om. Selv uten ”golfbriller” har jeg imidlertid problemer med å komme på så veldig mange navn som potensielt kan overgå Tutta når det gjelder internasjonal anerkjennelse.

Magnus Carlsen er utvilsomt stor, men her er det mange som vil spekulere i sjakk som idrett. Aksel Lund Svindal? Thor Hushovd? Hvis vi begynner å tenke litt tilbake i tid – kanskje Ole Gunnar Solskjær? Alexander Dale Oen?

Jeg er ikke mer enn 24 år gammel, og min fantasi er begrenset, så jeg setter stor pris på andre forslag. Å komme opp med noen fasit er selvfølgelig helt umulig, men jeg syns uansett det er en interessant diskusjon.

Mange vil sikkert foreslå utøvere fra langrenn og skiskyting, men uten å være altfor påståelig har jeg liten tro på at disse egentlig kan yppe seg når det er hele verden vi snakker om. Våre skihelter har stått for mange enorme prestasjoner over en lang, lang tidsperiode, og har på denne måten fortjent sin anerkjennelse som norske idrettsikoner. Men internasjonalt tror jeg vi har et knippe navn som strekker seg et stykke lenger . . .

Suzann Pettersen er en del av det prestisjefylte teamet som fronter Nike over hele kloden, og har gjort seg selv til en internasjonal merkevare. Hun har et kjempestort navn i USA, som på mange måter kan anses som et slags idretts-Mekka. Hvor mange nordmenn er eller har vært i en lignende situasjon?

Hvem som er størst, best eller mest kjent er kanskje ikke så viktig i den store sammenheng, men jeg syns uansett det er en morsom diskusjon. Denne og lignende debatter har jeg hatt utallige ganger med det jeg anser som idrettskyndige kamerater hjemme i Norge, men vi har enda til gode å komme opp med noe klart svar.

Alle liker ulike ting, og dette har selvfølgelig en innvirkning på hvor man står i ”debatter” som denne. Når det er sagt, tror jeg i mitt lille hode at Tutta er den største idrettskvinnen vi har og noensinne har hatt i Norge. Hvem kan egentlig utfordre henne på kvinnesiden?

I en kjønnsuavhengig sammenheng er det nok litt vanskeligere å rangere utøvere, men jeg tror nok hun slår godt fra seg også der.

Uansett er det utrolig gøy at vi har en kvinnespiller i verdenstoppen i golf. Det store gjennombruddet på herresiden har foreløpig latt vente på seg, men det finnes flere svenske eksempler på at ting kan skje veldig fort.

Blant gutta er nåløyet enda trangere enn på kvinnesiden, og kanskje vil det ta tid før vi får se norske spillere i helt i toppen på de største tourene. At det er mulig å få til, tviler jeg imidlertid ikke et sekund på.

Nå får det holde med mine spekulasjoner for denne gang, men jeg er tilbake her på norskgolf.no neste uke. Heia Godset!